CoastShift ser på mulighetene for bærekraftig produksjon av mer lokal, og sunn mat, som påvirker økosystemet langs kysten i nord på en minst mulig måte.
42 forskere/teknikere fra åtte medlemsinstitusjoner deltar.
Hva vi gjør
Vi studerer hvordan eksisterende og ny blå vekst, kombinert med landbruk, vil skape synergier mellom hav og land. Vi undersøker hvordan dette kan stimulere til en sirkulær økonomi der for eksempel avfallsprodukter kan gjenbrukes som dyremat, slik at vi unngår forurensning som skader økosystemene.
Dette vil bli utprøvd mot toppmoderne integrerte økosystemvurderinger som evaluerer virkningen på økosystemer, biologisk mangfold og økosystemtjenester, og bærekraftsindikatorer som er utviklet sammen med urfolk og kystsamfunn i Nord-Norge.
Vi undersøker hvordan forvaltning er avgjørende for å tilrettelegge og implementere dette grønne skiftet, og for å ta beslutninger som bygger på den beste tilgjengelige vitenskapen, men også for å bygge partnerskap og for å engasjere samfunnet i implementeringen av nye løsninger.
På grunn av sammenhengen mellom klimaendringer og andre globale påvirkninger på terrestriske, ferskvanns- og marine kystmiljøer, må tverrfaglige tilnærminger tas i bruk for å studere de potensielle effektene av globale endringer på økosystemene i nord.
Blå vekst og grønt skifte
I dette prosjektet tar vi opp konsekvenser, synergier og avveininger knyttet til ulike scenarier for blå vekst og grønt skifte i Nord-Norge. Scenariene vil bli utviklet og analysert fra ulike posisjoner for å undersøke bærekraftige veier og påvirkninger på lokalt nivå. Analysen vil sette søkelys på avveininger og synergier i matproduksjonen knyttet til mål om bærekraftig utvikling, samt påvirkningen på lokalsamfunn, økosystemer, arealbruk og urfolk (samisk) rettigheter.
Ny teknologi
Prosjektet vil også vurdere hvordan ny teknologi og praksis i nordnorsk kystnær matproduksjon påvirker arealbruk og sameksistens, bærekraft og utviklingen mot en mer sirkulær økonomi og et grønt skifte. Dette vil bli vurdert både for ett enkelt kasus på ett sted, og for en bredere implementering i Nord-Norge. Vi kommer også til å undersøke hvordan politiske beslutninger kan regulere og gi insentiver som maksimerer fordelene ved disse løsningene og implementeringen.
Menneskelig aktivitet
Prosjektet skal gjennomføre en omfattende vurdering av risikoene fra kumulative virkninger av menneskelig aktivitet på de marine og terrestriske kystøkosystemene, inkludert viktige økosystemtjenester. Basert på scenariene og evalueringen av nye bærekraftige løsninger og praksis i næringsmiddelindustrien, vil vi bruke vurderingen til å utforske hvordan ulike blågrønne scenarier kan endre områdebruken, økosystemrisikoen og presset på økosystemtjenestene, samt avveininger og synergier mellom målene om blå vekst og grønt skifte.
Grensesnitt mellom forskning og politikk
Forvaltningen av kystområdene og matproduserende sektorer som jordbruk, havbruk og fiskeri, er avhengig av vitenskapelig rådgivning. Økosystemvurderinger og analyse av nye løsninger og praksiser for matproduksjon i kystområdene, vil danne grunnlaget for en vurdering av grensesnittet mellom vitenskap og politikk i forvaltningen av kystsonen. På denne måten skal prosjektet vurdere hvordan ny vitenskapelig kunnskap håndteres i det eksisterende forvaltningssystemet og hvordan den kan bidra til blå vekst og grønt skifte i matproduksjonen i kystsonen.
Verktøykasse
I lys av dagens endring i kystområdene trengs det bærekraftsvurderinger som beslutningsstøtteverktøy for en bærekraftige utvikling, inkludert FNs bærekraftsmål for 2030. Vi skal utvikle en inkluderende, transparent og fleksibel verktøykasse for bærekraft, basert på bærekraftsindikatorer og mål vi har utviklet i fellesskap. Indikatorene vil være tilgjengelige på kommunenivå og vil inkludere indikatorer for deltakelse av lokalbefolkningen og urfolk (samer) i utviklingen av indikatorene. Verktøykassen vil bli brukt til å utvikle en ny samskapt ex ante bærekraftsvurdering, og særlig til å se på konsekvensene av ulike scenarier for blå vekst og grønn overgang.
Ledende institusjon:
Havforskningsinstituttet
Prosjektleder:
Hans Kristian Strand // hansks@hi.no
Nestleder
Katherine Mary Dunlop // katherine.mary.dunlop@hi.no
Formidlingskontakt:
Vibeke Lund Pettersen // vibeke.lund.pettersen@hi.no
Deltakere:
Havforskningsinstituttet, NIVA – Norsk institutt for vannforskning, UiT – Norges arktiske universitet, NINA – Norsk institutt for naturforskning, NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi, NOFIMA – Norsk institutt for forskning innen akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien, SINTEF, Akvaplan-niva og NIKU – Norsk institutt for kulturminneforskning.
Finansiering:
FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning
Varighet:
5 år (2022 – 2026)
Prosjektledergruppe
dr. Lis Lindal Jørgensen (marinøkolog), dr. Katherine Mary Dunlop (marinøkolog), Havforskningsinstituttet. prof. Vera Hauser (bærekraftvitenskap), UiT – Norges arktiske universitet. dr. Ulf Johansen, SINTEF. dr. Eirik Mikkelsen og Ingrid Kvalvik (samfunnsvitenskap, økonomi, forvaltning for fiskeri, havbruk og kystsone), NOFIMA. dr. Ellen Elverland (agronom), dr. Gabriela Wagner (terrestrisk zoolog), NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi. dr. Per Fauchald (økolog) NINA – Norsk institutt for naturforskning. prof. Else Grete Broderstad (statsviter og urfolksstudier) UIT – Norges arktiske universitet – samisk senter, dr. Gunnar Sander (havrett og samfunnsvitenskap), NIVA – Norsk institutt for vannforskning.