CLEAN: Hvordan påvirkes nordlige økosystemer


CLEAN tar for seg den samla effekten og risikoen forbundet med flere stressfaktorer i økosystemene i nordområdene.

94 forskere/teknikere fra 13 medlemsinstitusjoner deltar.

Hvordan påvirkes nordlige økosystemer - CLEAN

Om programmet

Vi undersøker hvordan klimaendringer, kort- og langtransporterte forurensninger, artsinvasjoner og menneskelige aktiviteter, som høsting og akvakultur, i fellesskap påvirker økosystemene, inkludert varer og tjenester i disse. I tillegg evaluerer CLEAN forvaltningsutfordringene og mulighetene for å redusere den samla påvirkningen.

Forskningsvirksomheten setter søkelys på fem kasusstudier:

  • CS1 Pasvikelva
  • CS2 Terrestriske kystområder i Nord-Norge
  • CS3 Kystområder i Nord-Norge
  • CS4 Barentshavet
  • CS5 Svalbard.

Kasusstudiene velges ut fra samfunnsøkonomisk betydning, naturverdi, gjeldende økologisk kunnskap og relevansen for forvaltningsprosesser i Norge.

Forskningsaktivitetene på tvers av kasusstudier skal kartlegge menneskelige aktiviteter og stressorer (WP1), vurdere eksponeringen av arter, inkludert forurensningsbelastningen deres (WP2), evaluere sensitiviteten basert på biologisk kunnskap og eksperimentelle effektstudier (WP3), kvantifisere den kumulative innvirkningen på populasjoner, samfunn og varer og tjenester i økosystemet (WP4), predikere de kumulative effektene basert på statistiske modeller og prosessmodeller (WP5), vurdere sårbarheten for, og risikoen for økosystemer og samfunn fra flere stressorer (WP6), og undersøke utfordringene og mulighetene for bærekraftig forvaltning av flere stressorer (WP7).

Forskningsvirksomheten vil sette søkelys på økologiske mål og stressorer som er relevante for økosystemenes helse og forvaltning. Populasjonene og samfunnene som vurderes, inkluderer plankton, bunndyr, fisk, fugler og pattedyr, avhengig av de best tilgjengelige dataene fra økosystemundersøkelser og langsiktige overvåkingsprogrammer.

Effekter

CLEAN skal fremme forståelsen av de komplekse årsakssammenhengene som er involvert i den samla påvirkningen, ved å se på direkte effekter og effekter av høyere orden, og synergier mellom stressorer, via eksperimentelle studier, statistisk modellering av feltdata og prosessmodeller.

Prosjektet er avhengig av nye analyseverktøy og indikatorer for vurdering og kvantifisering av den kumulative påvirkningen på populasjoner og samfunn, som dekker tverrskala implikasjoner for biologisk mangfold og påvirkning på økosystemets funksjon, ved å integrere tilnærminger basert på egenskaper og næringsnett.

Når det gjelder prediksjoner om økologisk påvirkning over 5–10 år, som er relevant for strategisk forvaltning, vil CLEAN være avhengig av prognoser for flere stressorer og statistiske modeller av overflod og distribusjon av populasjoner og samfunn. For scenariobaserte prediksjoner, med tanke på alternative forvaltningsbeslutninger og for langsiktige projeksjoner, vil prosjektet være avhengig av prosessmodeller som IBM-modeller for fiskebestander og den romlig eksplisitte Ecospace-modellen for næringsnettet i Barentshavet.

Evalueringer av sårbarheten i økosystemene og integrerte vurderinger av kumulativ risiko for de fem kasusstudiene, basert på prosjektresultater, vil bidra med informasjon til forvaltningsplaner og bærekraftige løsninger. Evaluering av forvaltningsprosesser på tvers av kasusstudier for å identifisere utfordringer og muligheter, og utvikling av effektive midler for kommunikasjon av vitenskapelige funn til interessenter og beslutningstakere, vil sikre at prosjektet får virkning for forvaltningen.

Kunnskap

Samlet sett vil prosjektresultatene fremme kunnskap og forståelse av flere stressorer i økosystemene i nordområdene, bidra med informasjonsgrunnlag til forvaltningsplaner, og vil bidra til å identifisere bærekraftige forvaltningsløsninger for flere stressorer.

Prosjektet vil dessuten bidra til å utvikle, harmonisere og forene forskningstilnærminger til flere stressorer på tvers av fagområder og økosystemer, og fremme kapasitetsbygging innenfor Framsenteret og det arktiske forskningsmiljøet, og dermed bidra til bærekraftig forvaltning av økosystemene i nordområdene.

Ledende institusjon:

UiT Norges arktiske universitet

Prosjektleder:

Raul Primicerio (UiT) // raul.primicerio@uit.no

Formidlingskontakt:

Ellen Kathrine Bludd (UiT) // ellen.kathrine.bludd@uit.no

Deltakende institusjoner:

Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, NILU – Norsk institutt for luftforskning, NIVA – Norsk institutt for vannforskning, Norsk Polarinstitutt, UiT – Norges arktiske universitet, UNIS – Universitetssenteret på Svalbard. NINA – Norsk institutt for naturforskning, NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomiforskning, NIKU – Norsk institutt for kulturminneforskning, NOFIMA,  SINTEF Ocean.

Finansiering:

FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

Varighet:

5 år (2022 – 2026).

Styringsgruppe

Prof. Raul Primicerio, UiT – Norges arktiske universitet, dr. Claudia Halsband, Akvaplan-niva. dr. Dorte Herzke, NILU – Norsk institutt for luftforskning, dr. Eirik Mikkelsen, NOFIMA.

Andre forskningsområder