Klimaendringene påvirker økosystemer over hele kloden, og fører varmere og mer varierende temperaturer, endringer i nedbør og mer ekstremvær som flom, tørke og stormer.

Hva betyr det for de ulike økosystemene på land, i vann, langs kysten og i havet?

Alt påvirker alt i naturen, men hvordan? 

I prosjektet «Fra fjell til fjord» prøver forskerne å finne ut hvordan disse økosystemene påvirker hverandre. Endringer i et av systemene kan endre virkningene i de andre områdene.

For eksempel påvirker endringer i snømengde og avsmeltning på land tidspunkt og omfang av snøsmeltingsflommer i elver om våren, noe som fører til økt avrenning og flom seinere på året.

I tillegg til endring i vannføring påvirkes flyten av karbon og næringsstoffer fra land til elver og innsjøer når snøsmeltinga kommer til ulike og mer uforutsigbare tidspunkt. Når dette mønsteret endrer seg forventer forskerne at det får en lang rekke effekter på selve økosystemene og dermed hva mennesker kan høste og bruke dem til.

Les mer: Følger karbon fra fjell til fjord

Pukkellaks påvirker hele økosystemet

Invasjonen av pukkellaks i norske elver som nå skjer gir økt tilførsel av marine næringsstoffer til ferskvann og terrestriske økosystemer, ettersom pukkellaksen dør etter gyting og kadavrene blir liggende igjen.

Endringer i klima, arealbruk og biomangfold vill påvirke og endre linkene mellom økosystemene. Transport og fluks av karbon, næringsstoffer og organismer mellom terrestriske, ferskvanns- og marine økosystemer vil bli forandret fra hvordan vi kjenner den i dag.

Selv om økosystemene er knyttet sammen i naturen er forskningen og forvaltningen av disse tradisjonelt sett svært disiplinære og inndelt og generelt utført uavhengig av hverandre. Dette gjelder også for de økosystemer som grenser til hverandre.

Les mer: Pukkellaksen gir unik mulighet for forskerne

Samarbeid på tvers av fagfelt og ekspertise

På grunn av sammenhengen mellom klimaendringer og andre globale påvirkninger på terrestriske, ferskvanns- og marine kystmiljøer, må tverrfaglige tilnærminger tas i bruk for å studere de potensielle effektene av globale endringer på økosystemene i nord.

I C2C bruker vi en integrert «fjell til fjord»-tilnærming som visker ut økosystemgrenser ved å vurdere og kvantifisere sammenhenger mellom terrestriske, ferskvanns- og kystøkosystemer.

C2C som mål å bidra med ny og relevant kunnskap knyttet til overgripende klimaendringer på flere forskjellige økosystemer og hvordan denne kunnskapen best kan integreres i en helhetlig forvaltning av naturen. For å oppnå dette har C2C lagt til rette for et nært samarbeid mellom relevante brukere, natur- og samfunnsforskere.

Her forsker vi:

Case-studiene i C2C

Målselv

I Målselvvassdraget i Troms jobber forskerne med å finne svar på spørsmål knyttet til klimaendringer, vannkraft, vegetasjonsendringer, endringer langs kysten og vanndynamikk i fjorden.

Målselv case-studie består av hele nedbørsfeltet knyttet til Målselvvassdraget. Det strekker seg fra innerst i Dividalen mot svenskegrensa, og ut til ytre deler av Malangsfjorden.

Korte fakta
Totalt areal nedbørsfelt	5 913 km2
Høyde over havet (max og median i nedbørsfeltet)	1714 og 688 moh.
Årlig lufttemperatur	0,7 C
Årlig nedbørsmengde	652 mm
Arealdekning	58 % skogløst fjellandskap, 26 % skog, 4 % myr, 6 % innsjøer

Kartlegging og lokal kunnskap

Det overordnede målet for prosjektet «Fra fjell til fjord» er å forske på sammenhenger på tvers av økosystemer. I Målselv er det blant annet sosioøkologisk kartlegging som står i fokus:

Forskerne jobber derfor med:

• Kartlegging av forsknings- og forvaltningsbehov
• Intervjuer og workshop med representanter fra lokalbefolkningen

Samproduksjon knyttet til klima- og arealbruksendringer og påvirkning på vannkvalitet

Modelleringsverktøy for vannforvaltningen, som omfatter hele nedbørsfeltet

Avbøtende klimatiltak og klimatilpasning

Kontakt:

Rundt 12 samarbeidspartnere fra jobber med ulike prosjekter i Målselv.

Hovedansvarlige for prosjektgruppene tilknyttet denne casen er:

Amanda Poste (NINA), biogeokjemi, land-kyst interaksjoner, karbonsykluser

Lena Gross (NIKU), sosioøkologiske studier, tradisjonell kunnskap

Leah Jackson-Blake (NIVA), biogeokjemi, land-kyst interaksjoner, karbonsykluser

Partnerne er:

Norsk institutt for naturforskning, NINA

Norges arktiske universitet, UiT

 Norsk institutt for kulturminneforskning,NIKU

Norsk institutt for vannforskning NIVA

Akvaplan-NIVA

Havforskningsinstituttet

Varanger

Klimaendringer endrer naturen. I Varanger og Tana studerer forskerne i ”Fra fjell til fjord” både pukkellaks-innvasjonen, bjørkemåler-angrep og hvordan livet langs kysten endrer seg. Både på land og i vannet.

Case-studien i Varanger består av to nedbørsfelt. Det ene systemet er Komagelva og Varangerfjord, og det andre er Tanaelva som renner ut i Tanafjorden.

Varanger representerer en liten del av fastlands-Norge som ligger innenfor den lav-arktiske klimasonen. Her er klimaet relativt tøft, og det vokser ikke trær, men kun trelignende vegetasjon som busker, vier og lyng. Viktige menneskelige aktiviteter her er fiske (både ferskvann og sjø), molteplukking, jakt og reindrift. Tana er litt lunere klimatisk, og faller innenfor den nord-boreale sonen der bjørkeskog dominerer. Viktige aktiviteter er reindrift, fiske (særlig laksefiske), jakt og turisme.

Korte fakta
	Varanger
Totalt areal nedbørsfelt	328 km2
Høyde over havet (max og median i nedbørsfeltet)	631 og 385 moh.
Årlig lufttemperatur	-0,5 C
Årlig nedbørsmengde	645 mm
Arealdekning	93 % skogløst fjellandskap, 53 % skog, 5,5 % myr
	Tana
Totalt areal nedbørsfelt	16 394 km2
Høyde over havet (max og median i nedbørsfeltet)	1064 og 340 moh.
Årlig lufttemperatur	0,0 C
Årlig nedbørsmengde	470 mm
Arealdekning	19 % skogløst fjellandskap, 53 % skog, 12 % myr, 5 % innsjøer

Følger karbon og kartlegger lokal kunnskap

Forskerne ønsker å finne ut hvordan klimaendringer påvirker folk og natur. De studerer også hvordan ulike fenomener fra fjell til fjord påvirker hverandre. Noen av studiene i Varanger og tana er:

• Sosioøkologisk kartlegging

Kartlegging av forsknings- og forvaltningsbehov og intervjuer og workshop med representanter fra lokalbefolkningen.

• Modelleringsverktøy for vannforvaltningen, som omfatter hele nedbørsfeltet

Karbonsykluser i hele nedbørsfeltet

Delta-prosesser, transport av terrestrisk materiale, overgang mellom ferskvann, fjord og hav. Påvirkning av elvetilførsler på planteplankton langs kysten og hotspots for omsetning av karbonpartikler.

• Pukkellakseffekter og kartlegging av lokalbefolkningens kunnskap om hvor påvirkning skjer
• Påvirkning av vegetasjonsendringer på vannkjemi
• Insektfremvekst og koblinger mot vegetasjon
• Avbøtende klimatiltak og klimatilpasning
• Fenologiske sykluser på tvers av økosystemer

Kontakt:

Rundt 20 samarbeidspartnere jobber med ulike prosjekter i Varanger.

Hovedansvarlige for prosjektgruppene tilknyttet denne casen er:

Kathy Dunlop (HI), pukkellaks

Jane Jepsen (NINA), miljøovervåkning, vegetasjonsendringer

Vera Hausner (UiT), sosioøkologiske studier, integrert forvaltning, tradisjonell kunnskap

André Frainer (NINA/UiT), økosystemfunksjoner, interaksjoner mellom land og ferskvann

Partnerne er:

Havforskningsinstituttet

Norsk institutt for naturforskning, NINA

Norges arktiske universitet, UiT

Norsk institutt for vannforskning NIVA

NIVA

NIBIO

Svalbard

Svalbard ligger i høyarktisk klimasone, og her kan det kun vokse blomsterplanter, gress, siv, mose og lav. Vegetasjonsdekket er ofte ikke-sammenhengende.

Her har forskerne studier i områdene Adventelva, Adventfjorden og Isfjorden. Viktige menneskelige aktiviteter her er turisme, jakt, fiske i ferskvann og marint.

Korte fakta
Totalt areal nedbørsfelt	500 km2
Høyde over havet (max og median i nedbørsfeltet)	1130 og 446 moh.
Årlig lufttemperatur	-5,9 C
Årlig nedbørsmengde	196 mm
Arealdekning	For det meste tundralavland, 18 % bre

Studerer sykluser, klima og menneskelig aktivitet

Sosioøkologisk kartlegging

• Kartlegging av forsknings- og forvaltningsbehov
• Fokusgruppeintervjuer med fokus på lokale observasjoner av klimaendringer
• Presentasjoner ved hjelp av digitale kartverktøy

Kartlegging av morfologi i Adventelva-deltaet, klassifisering av Svalbard kyst-typer

Simuleringer av vannføring

Avbøtende klimatiltak og klimatilpasning

Fenologiske sykluser på tvers av økosystemer

Hva prøver forskerne å finne ut?

Ved Adventelva og tilhørende fjordsystemer ser vi på klimaendringer, tining av permafrost, vegetasjonsendringer, endringer langs kysten og vanndynamikk i fjorden.

Kontakt:

Rundt 15 samarbeidspartnere jobber med ulike prosjekter på Svalbard i «Fra fjell til fjord».

Hovedansvarlige for prosjektgruppene tilknyttet denne casen er:

Ann Eileen Lennert (UiT), sosioøkologiske systemer, lokalkunnskap

Maria Jensen (UNIS), Kyst-geomorfologi, sedimentologi

Partnere:

UNIS – The university centre in Svalbard

Norsk polarinstitutt

Norsk institutt for naturforskning, NINA

Norges arktiske universitet, UiT

Havforskningsinstituttet

Akvaplan-NIVA

Deltakere:

Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, NILU– Norsk institutt for luftforskning, NIVA – Norsk institutt for vannforskning, NORCE – Norsk forskningssenter, Norsk Polarinstitutt, UiT – Norges arktiske universitet, UNIS – Universitetssenteret på Svalbard, NINA – Norsk institutt for naturforskning, NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi, NIKU – Norsk institutt for kulturminneforskning, Kartverket .

Finansiering:

FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

Varighet:

5 år (2022 – 2026).

Prosjektledergruppe

Vera Hausner, UiT – Norges arktiske universitet. Rolf Ims UiT – Norges arktiske universitet. Bodil Bluhm, UiT – Norges arktiske universitet. Maria Jensen, UNIS – Universitetssenteret på Svalbard. Paul Renaud, Akvaplan-niva. Angelika Renner, Havforskningsinstituttet. Virve Ravolainen, Norsk Polarinstitutt. Lena Gross, Norsk institutt for kulturminneforskning. Ole Einar Tveito, Meteorologisk institutt. Leah Jackson-Blake Norsk institutt for vannforskning.