Krig og pandemi har vist oss at vi er sårbare for globale svingninger. Hvordan kan vi øke matsikkerheten, og samtidig sørge for bærekraftig utvikling langs kysten?
Av Vibeke Lund Pettersen Havforskningsinstituttet
Målet for Framsenterets forskningsprogram CoastShift er å utvikle et vitenskapelig grunnlag for rådgiving til norsk forvaltning om hvordan bærekraftig matproduksjon kan oppnås gjennom optimalisering av arealbruk og produksjonsprosesser.
– Mat og areal høres kanskje ut som forholdsvis enkle og avgrensede temaer, men for å utrede retningsvalg må man forholde seg til forskrifter og regelverk, samtidig som man tar hensyn til effekt av næringssalter og kråkeboller i økosystemet. Det er komplekst, og krever en tverrfaglighet som nettopp Fram-samarbeidet gir oss, sier prosjektleder Hans Kristian Strand.
Økt matsikkerhet
– I nord er vi allerede store på fiskeri og oppdrett, men i CoastShift ser vi også på hvor den fremtidige veksten bør eller kan komme. Det er en stor oppgave, men resultatene kan få stor betydning både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Premisset er at den negative påvirkningen på naturen minimeres, samtidig som muligheten for verdiskaping langs kysten av Nord-Norge opprettholdes eller øker.
– Både pandemi og krig i Europa har vist oss at vi er en del av et sårbart globalt handelsnettverk. Måten vi bruker havet til å dyrke mat på i fremtiden, vil kunne gi oss økt matsikkerhet i fremtiden, i tillegg til at det internasjonalt vil gi viktige bidrag til flere av FNs bærekraftsmål.
«Ka ska vi leve av?»
Noe annet prosjektet tar for seg er å finne måter å omgjøre problemer til ressurser. Et eksempel er kråkebollene, som har holdt tareskogen nedbeitet langs kysten av Troms og Vest-Finnmark i 40-50 år.
Spredningen av kråkebollen har negative konsekvenser for økosystemtjenester som karbonbinding, og sannsynligvis også for kysttorsk og andre kystnære ressurser.
– Vi ser på ulike metoder for å drive tilbake kråkebollefronten, men også hvordan høstede boller kan utnyttes, for eksempel som jordforbedringsmiddel. Kan en blanding av trefiber, fiskeslam fra landbasert oppdrett og kråkeboller for eksempel erstatte dagens lite bærekraftige bruk av torv i jordbærproduksjon, spør Strand.
Bærekraftig akvakultur
Prosjektet har også undersøkt om eksisterende reguleringer for akvakultur legger til rette for en overgang til mer bærekraftig drift.
– Dersom næringene vi allerede har skal lykkes med å legge om til grønnere produksjon, er det behov for mer kunnskap om hvordan det som i dag er avfall i en produksjonslinje kan benyttes som innsatsfaktor i en annen.
Studiene så langt viser at det fortsatt er et stykke fram, noe som for eksempel betyr at vekst i oppdrettsnæringa fortsatt innebærer økt miljøavtrykk. Dette har forskerne bak studien også problematisert i en kronikk.
- Les artikkelen: https://doi.org/10.1016/j.eist.2023.100753
- Les kronikken: https://www.intrafish.no/kommentarer/pa-tide-a-akselerere-det-gronne-skiftet-for-oppdrettsnaringa-/2-1-1501193
Ser inn i fremtiden
Fire forskjellige scenarier med ulik grad av sirkulærøkonomi og behov for kompetanse, teknologi og kapital er nå under lupen. I de ulike scenariene forsøker forskerne å forutsi den samlede påvirkning ulike tiltak kan få, for eksempel på bestander av kystnær fisk eller mengde karbon som lagres i tareskog.
– Scenarier er fortellinger om fremtiden som utforsker ulike mulige utfall basert på dagens kunnskap og trender. Verktøyet hjelper oss å vurdere hvordan ulike strategier kan utfolde seg under forskjellige fremtidsbilder, forklarer prosjektlederen.
Å utvikle scenarier for økt matproduksjon og bærekraftig arealbruk krever samordning av kystsoneplanlegging, landbruks- og vannforvaltning.
– I CoastShift velger vi å ta tyren ved hornene ved å lage et veikart inn i den nokså komplekse jungelen av forskrifter, regler og prioriteringer i ulike sektorer, sier Strand.
Kystbarometeret
I Kystbarometeret finner man nå ni bærekraftsindikatorer hentet fra det internasjonale initiativet Ocean Health Index, men her tilpasset en norsk kontekst.
– Grønn omstilling innebærer komplekse avveininger mellom forskjellige bærekraftsmål og overgangen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn er avhengig av best mulig kunnskap. Målet er at Kystbarometeret skal bidra til bevisstgjøring, samfunnsengasjement og kunnskapsbaserte beslutningsprosesser.
– Kystbarometeret vil tilrettelegge kunnskap om de marine ressursene i en form som er tilgjengelig for folk flest. Skal du gjøre et tiltak – for eksempel for å få tilbake tareskog – kan du måle effekten av tiltaket ditt ved å sammenlikne med starttidspunktets oppdaterte verdier på kystbarometeret.no
CoastShift:
CoastShift er et av fire større forskningsprogrammer i regi av forskningssamarbeidet i Framsenteret, med varighet 2022 – 2026.
CoastShift ser på mulighetene for bærekraftig produksjon av mer lokal, og sunn mat, som påvirker økosystemet langs kysten i nord på en minst mulig måte.
42 forskere/teknikere fra åtte medlemsinstitusjoner deltar: Havforskningsinstituttet, NIVA – Norsk institutt for vannforskning, UiT – Norges arktiske universitet, NINA – Norsk institutt for naturforskning, NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi, NOFIMA – Norsk institutt for forskning innen akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien, SINTEF, Akvaplan-niva og NIKU – Norsk institutt for kulturminneforskning.
Publikasjoner:
Schöning et al. 2023 Law and sustainable transitions: An analysis of aquaculture regulation,Environmental Innovation and Societal Transitions, Vol 48, 100753. https://doi.org/10.1016/j.eist.2023.100753
Kebir et al. 2023 Sustainable blue foods: drivers and barriers in northern Norway, Fram Forum, https://framforum.com/2023/02/28/sustainable-blue-foods-drivers-and-barriers-in-northern-norway
Schøning L. & Morel M. 2023 På tide å akselerere det grønne skiftet for oppdrettsnæringa?
Aarflot et al. Ecosystem risk from cumulative human pressures: the case of four regions along the Norwegian coast with contrasting use of the coastal zone and shelf. Submitted to Marin Policy desember 2023.
Rapporter:
Case study of food systems spatial and temporal extent in aquaculture production zone 11 and vannområder 8, 9 and 10.
Arealbruk, sameksistens, bærekraft og sirkulærøkonomi for nordnorske kystmatnæringer
Sander, Gunnar (2023) Innføring i vannforvaltningen i Norge etter EU sitt vanndirektiv. Niva/Framsenteret RAPPORT L.NR. 7853-2023
Manuskript sendt til tidsskrift med fagfellevurdering:
Engen, S. et al. Co-creating coastal sustainability goals and indicators.
A cross-ecosystem coastal linkage framework to assess cumulative risk to marine, freshwater and terrestrial ecosystems and services (HI, APN, NIBIO & NIKU) – in progress to be submitted 2024. Reviewing cross ecosystem cumulative risk assessment methods and presenting the new methodology developed in CoastShift.
Kommentarer i IntraFish, https://www.intrafish.no/kommentarer/pa-tide-a-akselerere-det-gronne-skiftet-for-oppdrettsnaringa-/2-1-1501193
Summary in English
The impacts of war and the pandemic have highlighted our vulnerability to global fluctuations. How can we increase food security and promote sustainable development along coastal areas? The goal of the CoastShift project is to develop a scientific basis to advise Norwegian authorities on how to achieve sustainable food production through optimizing land use and production processes.
It is a complex task that requires interdisciplinary involvement, which CoastShift offers. Increased food security is a key part of the project, to identify potential areas for future growth. This growth must be sustainable, minimizing negative impacts on the environment while keeping economic opportunities along the coast of Northern Norway.
The project also looks for ways to turn problems into resources. One example is the crowberry, which has been preventing the growth of kelp forests along the coast of Troms and Western Finnmark for 40-50 years.
The studies conducted so far suggest that there is more to be done in transitioning to more sustainable practices, such as utilizing harvested crowberries as soil fertilizer. The project is also looking into how existing regulations for aquaculture can be reworked to facilitate the shift towards sustainability.
The Coastal Barometer has nine sustainability indicators based on the Ocean Health Index, adapted to the Norwegian context. This allows for easy access to knowledge and an understanding of the impact of initiatives on coastal resources like carbon storage in kelp forests.