Geopolitikk handler om hvordan geografi og naturgitte forhold legger føringer på staters agering og politikk. EU er i dag en sammenslutning av 27 stater med en samlet landmasse på vel fire millioner km2 og 450 millioner innbyggere. I geopolitisk forstand er EU en stormakt. Hvordan ser dette ut når det gjelder forvaltning av havområder og bruken av disse?
Av Linda S. Dahlberg, PhD, Seniorrådgiver, UiT Norges arktiske universitet Brussel, og Senter for geopolitikk. Alf Håkon Hoel, Professor, Norges fiskerihøgskole UiT Norges arktiske universitet, og Senter for geopolitikk
EU sin maritime geografi
22 av medlemsstatene er kyststater med maritime soner i Østersjøen, Nordsjøen, Middelhavet og Svartehavet, samt i Atlanterhavet. I tillegg har særlig Frankrike betydelige oversjøiske havområder. Til sammen utgjør disse områdene vel fem millioner km2 i Europa. Til sammenlikning utgjør norske havområder vel to millioner km2.
EU-statenes havområder er ulike når det gjelder naturgitte forhold, næringsaktiviteter og politisk kontekst som relasjoner til tredjeland. Østersjøen er nærmest et EU-hav, der Russland er eneste ikke-EU land. I Middelhavet er det 22 kyststater der EU er i et mindretall. EU landene sine maritime aktiviteter er ikke begrenset til disse områdene. Når det gjelder f.eks. fiskeri er EU en global aktør med virksomhet i mange andre lands soner og i internasjonale farvann.
Havpolitikk i EU
Havpolitikk omfatter enkelt sagt spørsmål rundt rettigheter til og forvaltning av havområder og ressurser. EU er en sentral havpolitisk aktør både regionalt og globalt, innenfor og utenfor medlemslandenes havområder.
Globalt er EU part i Havrettskonvensjonen og andre globale avtaler som har med forvaltning av havområder og aktiviteter der å gjøre. EU er også en pådriver for nye regelsett som avtalen om bevaring og bruk av biologisk mangfold utenfor nasjonal jurisdiksjon (BBNJ).
Regionalt har EU regelverk og politikk som legger føringer for medlemslandenes forvaltning sine havområder. Innenfor fiskeriforvaltningen har medlemsstatene overlatt det meste til fellesskapet og EU kommisjonen er den utøvende forvaltningsmyndigheten. På andre felter som marin arealplanlegging og ivaretakelse av vannkvalitet har medlemsstatene større autonomi innenfor gitte rammer.
I sum har EU regelverk som berører så og si all forvaltning av havområdene og aktiviteter der i medlemslandene. En del av dette berører også Norge ved at en del regelsett, bl.a. på miljøområdet, er EØS-relevant.
Pågående initiativer
Det er til enhver tid en rekke initiativer som påvirker EUs havpolitikk. Sentrale spørsmål nå omfatter bl.a. EU sin arktispolitikk, gjennomføringen av en «Ocean Pact» fra 2025 og videre utvikling av EU sine forskningsprogrammer.
EU sin arktispolitikk ble først formulert i 2008 og så revidert i 2021. Et sentralt poeng da var at EU ville ha et forbud mot petroleumsvirksomhet i Arktis. Men hva som er «Arktis» var ikke definert og etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 og påfølgende sanksjoner er EU nå avhengig av olje og gass også fra Arktis. Når den nye arktispolitikken nå skal utformes blir dette et viktig tema.
EU Ocean Pact er en overbygning på initiativer som har med havforvaltning å gjøre, herunder revisjonen av direktivet for havplanlegging fra 2014. Gjennomføringen av dette hos medlemsstatene er variabel når det gjelder å balansere hensynene til næringsaktiviteter vs. bevaring av natur. Med økende bruk av havområdene er planlegging essensielt. Norge har lang tradisjon med dette gjennom forvaltningsplanene for havområdene.
Et annet initiativ koblet til Ocean Pact er “Visjon 2040 for fiskeri og akvakultur” (Vision 2040). Dette er et strategisk rammeverk som tar for seg utfordringer knyttet til bærekraft, arbeidsstyrke, infrastruktur og konkurranseevne. I tillegg kommer en ny strategi rettet mot levedyktighet i kystsamfunn. For å understøtte både egen og global innsats har EU-kommisjonen lansert Ocean Eye – et initiativ for overvåking av havenes tilstand som skal gi løpende oppdatert kunnskap.
EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont Europa dekker flere store samfunnsutfordringer. I EUs mission-satsing på hav og vann («Mission Restore our Oceans and Waters») er havforskning sentralt. Av én milliard euro knyttet til Ocean Pact skal en tredjedel gå til forskning og innovasjon. Dette er et betydelig bidrag til vår felles kunnskapsbase om havene og som også norske forskere drar nytte av .
Fra 2028 av vil et nytt forsknings- og innovasjonsprogram på hele to tusen milliarder euro komme i gang. For Norge og norske forskningsmiljøer vil dette handle om mer enn forskningsfinansiering. Her har man samarbeid med de fremste internasjonale fagmiljøene, noe som driver frem kvaliteten også på norsk forskning. Som Norge vektlegger EU vitenskapelig kunnskap i havforvaltningen. Gjennom deltakelse i forskningsprogrammene bidrar norsk ekspertise og kunnskap til politikkutformingen i EU – noe som kommer oss og våre havområder til gode.