I sommer har et merketeam fra Havforskningsinstituttet vært utenfor Lofoten og Vesterålen på jakt etter brugde – verdens nest største fisk.
Av: Vibeke Lund Pettersen // Havforskningsinstituttet
Målet er å satellittmerke den gigantiske haien, slik at forskerne kan finne ut mer om hvor den beveger seg.
Etter en uke uten hell traff forskerne brugde-jackpot, og fikk merket hele tre brugder.
– Det er helt vanvittig, og nå er vi veldig fornøyde, jubler merkeekspert og havforsker Keno Ferter.
Slik gjør de det
Først må de nemlig finne nålen i høystakken: Haifinna på havet. Deretter sier det seg kanskje selv at det ikke er noen enkel jobb å merke en hai som kan bli inntil 11 meter lang, og veie flere tonn.
– Når vi observerer brugde, går vi sakte og forsiktig inntil den med båt. Vi må klare å komme helt nært uten å skremme haien, da vil den trekke ned i vannet og bli borte for oss. Vi bruker en tre meter lang metallstang, og plasserer et satellittmerke like nedenfor ryggfinnen, forteller Ferter.
Fakta: DNA
- DNA inneholder oppskrifter som bestemmer hvordan organismen skal se ut og fungere. Dette kan for eksempel være fargen på en blomst eller blodtypen hos et menneske eller dyr. Disse oppskriftene kalles gener.
- DNA kalles arvestoff fordi disse oppskriftene videreføres (arves) fra en generasjon til den neste.
- Navnet DNA er en forkortelse som står for deoxyribonucleic acid, eller deoksyribonukleinsyre på norsk.
Fakta: Brugde
- Brugda (Cetorhinus maximus) er den største haien som lever i norske farvann. Den er den nest største fisken i verden etter hvalhaien.
- Brugda kan bli inntil 11 meter og kan veie flere tonn.
- Brugda er ufarlig for mennesker og spiser dyreplankton. Den observeres vanligvis i overflata mens den spiser dyreplankton.
- Gapet til brugda er nesten én meter bredt. Det brukes til å filtrere mellom 1000 og 2000 kubikkmeter sjøvann i løpet av en time. Det tilsvarer mengden i et vanlig 50-metersbasseng.
Hjelp fra publikum var nøkkelen til suksess
For de fleste er det å observere ei brugde noe man bare opplever én gang i livet. Ingen av de fire forskerne som er i Lofoten hadde sett brugde tidligere.
Havforskningsinstituttet har tidligere i vår bedt om tips fra publikum som observerer brugde. Når forskerne får inn et tips om ei brugde, setter de kursen raskt.
– At vi har fått til å merke brugde, er mye takket være folkeforskning på sitt beste. Når vi får tips fra publikum, setter vi med en gang kursen mot brugda. Denne gangen hadde vi veldig god hjelp fra en som fulgte brugda med kikkert til vi kom frem tre timer senere, og sendte oss rett på den via telefon, forteller Ferter.
Haier på farten
Merkingen av brugde i Lofoten er del av prosjektet Sharks on the Move, eller Haier på farten, som undersøker hai som brugde, håbrann og pigghå. Målet er lære mer om nåværende og fremtidig utbredelse av disse tre artene i norske farvann, blant annet ved merkeforsøk og datamodellering.
– Brugde er en ganske mystisk hai som vi vet lite om. Gjennom å merke den kan vi få mer kunnskap, om utbredelse, hvor den beveger seg og hvilke miljø den oppholder seg i. Er den her oppe hele året, eller migrerer den til Storbritannia om vinteren? Det er veldig spennende og jeg gleder meg til vi får se resultatene, sier haiforsker og prosjektleder Claudia Junge.
Om du ser brugde, eller noe annet spesielt, send inn din observasjon på Havforskningsinstituttets folkeforskningsportal Dugnad for havet!
Da kan du bidra til ny kunnskap om økosystemet og havmiljøet. Og kanskje sitter noen forskere og venter på tips fra deg.
Tekst:
Denne artikkelen er skrevet av Vibeke Lund Pettersen. Hun arbeider i Havforskningsinstituttet.
Det er helt i orden at du bruker denne artikkelen i for eksempel skolearbeidet, eller deler den med andre.