Spøkelsesgarnet som aldri sluttet å fiske

Illustrasjon av et garnspøkelse

Hvis et fiskegarn blir borte på havet, kan det skje skumle ting. Dette er historien om hva som skjedde da tre brødre mistet et garn.


Av: Ellen Kathrine Bludd // UiT Norges arktiske universitet

Det var en mørk og stormfull natt, om vinteren i 1962. Fiskeren Jens Jensen hadde fisket langt til havs tre døgn, sammen med sine brødre Harald og Sverre. De var veldig slitne og sultne.

De prøvde å dra opp det siste store fiskegarnet som var fullt av fisk og veldig tungt.

Garnet glapp ut av hendene på dem, og det begynte å synke ned i havet. Det var store bølger og det blåste kraftig. Det var umulig for dem å få tak i garnet nå. Brødrene hadde ikke sjans til å redde fiskegarnet.

De måtte dra hjem med uten den siste fangsten. Brødrene var lei seg for at de hadde gått glipp av alle pengene som fisken i det siste garnet ville ha gitt dem.

Illustrasjon av et garnspøkelse
Et fiskegarn som har blitt mistet på havet kan stå å fiske i årevis, som et spøkelse som dukker opp igjen og igjen. (Illustrasjon: Oddleif Larsen, UiT)

Fisk og dyr fanget

Garnet stod der i mange dager. Flere fisk og noen sjødyr ble fanget i garnet. Både krabber, blekkspruter og en sel. Garnet klappet etter hvert sammen.

Når det hadde gått mange dager og uker, så begynte fiskene og dyrene å råtne. Og når de var helt råtne, så strakte garnet seg ut igjen. Det førte til at nye fisk og dyr ble fanget i garnet. Garnet ble tungt igjen, og begynte å synke på ny.

Garnet fisket og fisket og fisket. Hundrevis av fisk ble fanget der. Fisken råtnet, garnet strakte seg ut igjen, og begynte å fiske igjen. Slik fortsatte garnet å fiske i mange tiår.

Det vil ta mange hundre år før plasten, som er nylontråd i fiskegarn, som garnet er laget av brytes helt ned.

Og når det brytes ned så blir det til mange bittesmå biter av plast, som vi kaller mikroplast, i havet, som også kan skade dyr og fisk som lever der.

Spøkelsesfiske

Denne typen fiske fra fiskegarn som vi mister kaller vi for spøkelsesfiske. Det er et garn som bare står der og fisker og fisker helt på egenhånd, som et spøkelse. Garnet fortsetter å fange fisk og dyr, i årevis.

Men det er også tapte penger for fiskerne, fordi garnet tar fisk som fiskerne kunne ha fanget.

Hvert år kan fiskere miste så mye som tusenvis av fiskegarn, bare i Norge. Man har beregnet at man kan tape mange hundre millioner, kanskje milliarder, av kroner til spøkelsesfiske hvert år, og det er bare beregnet på torsk i Norge. Fiskegarn er det mest brukte fiskeredskapet i verden, så dette er et stort problem for verdens hav.

Derfor vil forskere ved UiT Norges arktiske universitet nå lage nye miljøvennlige fiskegarn som bare varer i 1-2 år, før de begynner å brytes ned. På den måten vil garn slutte å spøkelsesfiske mye raskere enn garn som er laget av vanlig plast, nylon. Og dermed blir skadeeffektene langt mindre.

Foto av Professor Roger Larsen som står på en båt ved siden av masse garn.
Professor Roger Larsen ved UiT jobber med å lage fiskegarn av bionedbrytbar plast, som er mye bedre for havene våre. (Foto: UiT)

Fiskegarn som brytes helt ned

– Fiskegarn trenger ikke å ha uendelig lang levetid, fordi de likevel slites og byttes ut etter et par år, sier Roger Larsen, en av forskerne som jobber med dette ved UiT.

Dersom uhellet er ute og fiskere mister fiskegarn, så vil da de nye miljø-garnene etter hvert bli til vann, CO2 og mineraler. Da unngår man at garnene står der og spøkelsesfisker, og at små garnbiter blir til mikroplast i havet.

Vanlig plast bruker veldig lang tid før det brytes ned i havet.

– Om en vanlig brusflaske av plast havner i det dype Barentshavet vil det gå opp mot 400 år og et fiskegarn av nylon kanskje opp mot 600 år før det brytes ned, fordi det er så lave temperaturer i havet, forteller Larsen.

Tester nye garn

Roger Larsen og kollegene hans lager de nye fiskegarnene i Sør-Korea. Der har de flere tusen mennesker som jobber med alternativer til vanlig plast, som er mer miljøvennlig. Man kaller den typen plast for bionedbrytbar plast.

Forskerne prøver også å forhindre at det brukes nye, farlige tilsettingsstoffer, som for eksempel kan føre til kreft.

Når de nye garnene er laget så blir de testet av fiskere på havet.

Forskerne i Norge har testet slike garn med verdens første fullelektriske fiskebåt; Båten er  fra Vannøya i Troms og den heter Karoline. De tester også tilsvarende utstyr i ulike fiskerier i Danmark, Tyskland, og Kroatia.

– Vi må være helt sikre på at fiskeutstyret virker.

Håp for fremtiden

Fiskegarnet til brødrene Jensen står enda ute i Lofothavet, ingen vet helt sikkert hvor det er. Men en ting er sikkert: det fanger fortsatt fisk og dyr.

Nå har garnet fisket i 60 år. Og det kan godt fiske i hundre år til.

Men forhåpentligvis blir det mindre spøkelsesfiske i tiden fremover, når de bionedbrytbare garnene blir tatt i bruk.

Så langt ser det ut til at de nye fiskegarnene fungerer nesten like godt som garn laget av vanlig plast.

–  Naturen, fiskerne og økonomien blir vinnere hvis vi får til å lage garn av bionedbrytbar plast, sier Roger Larsen.

Akkurat denne historien, om de tre brødrene, er en vi har funnet på. Men den kunne ha vært sann. Og det er sant at det står slike garn og fisker overalt i havet.

Tekst:

Denne artikkelen er skrevet av Ellen Kathrine Bludd. Hun arbeider i UiT Norges arktiske universitet.

Det er helt i orden at du bruker denne artikkelen i for eksempel skolearbeidet, eller deler den med andre.

Stikkord: