Elgen er det største pattedyret på fastlandet i Nord-Europa. Derfor kaller vi den for skogens konge. I Norge finnes elgen over hele landet. Her kan du lære mer om sporene den lager.
Av: Helge Markusson // Framsenteret
Elgku og kalv. Foto: John Linell, NINA
Mange elger har faste steder de holder til på om sommeren og så flytter de til andre områder om vinteren. Dette kaller vi for trekkruter.
Om sommeren spiser elgen urter, gress, lyng og løv fra trær. Om vinteren spiser den bark og kvister fra trærne. Elgen liker best de nyeste kvistene. Den kan knekke ned tykke stammer for å komme til kvistene.
Elgen gnager barken av trær. Den gnager med framtennene i undermunnen, og stripene etter dette er lette å oppdage. Foto: Rolf Ims.Elgskiten er lettest å kjenne igjen om vinteren, da lager den tørre kuler på 2-3 cm, både runde og avlange. Om sommeren er skiten løsere, nesten som en kuruke. Foto: Ingrid Jensvoll.Spor av ku og kalv. Elgen er et klovdyr og man ser stort sett bare avtrykket av de to store klovene. De mindre klovene lager kun avtrykk i løs snø eller når bakken er våt. Sporene er 12-16 cm og med mindre klovene kan det måle opp til 26 cm. Elgkua har litt mindre spor enn oksen. Spor etter årskalver er 8-11 cm om høsten.BakfotForfot. Grafikk: UiT/Tove Midtun og Bjørn Hatteng.Elgens horn kaller vi geviret. De bruker elgen for å vise seg fram. Elgkuene liker hannene med de mest imponerende gevirene. Geviret faller som regel av om vinteren. Foto: Ingrid Jensvoll.
Del gjerne
Det er helt i orden at du bruker denne artikkelen i for eksempel skolearbeidet, eller deler den med andre.
Mer om elgen og andre dyr som setter spor
Nettsiden SPOR tar for seg de vanligste dyreartene i nord og deres spor og sportegn. Den er også tilpasset undervisning i skolene, med oppgaver og spill.
