På jakt etter bæsj i Lofoten

Forskerne jobbet som bæsj-jegere i Lofotodden nasjonal-park. De vil finne ut hvordan vi kan få turistene til ferdes sporløst i naturen. I sommer skal de lære folk å bæsje i en pose!

Idyllen er til å ta og føle på her på den øde stranda. Sjølufta er frisk, fjellene dramatiske, og stranda slår hvilken som helst sydenstrand ned i støvlene med den finkornede sanda. Men idyllen blekner bare noen titalls meter unna vannkanten. Brukt toalettpapir og bæsj i store mengder er det som møter deg om du tar deg en tur bak en av de større steinene bak stranda.

– Det tar 1- 1 ½ time å gå til stranda i Kvalvika, og mange telter der. Men det er ikke lagt til rette for den store mengden av campere som har kommet de siste årene. Kvalvika er en del av Lofotodden nasjonalpark og i nasjonalparker og andre verneområder forsøker vi å unngå å bygge infrastruktur som for eksempel toaletter, forteller Sigrid Engen, som er forsker i Norsk institutt for naturforskning.

Hva gjør turistene med naturen?

Sammen med sin forskerkollega Rose Keller og de to studentene Hennie Lindøe og Eirik Sønstevold forsker Sigrid på hva store mengder turister gjør med naturen, og hvordan bæsj og søppel påvirker naturopplevelsene til de som besøker populære naturområder.

– Vi har tilgang på store naturområder i Norge, og vi har vært vant til å kunne gå på toalettet bak steiner uten at det har vært noen der før, men slik er det ikke nødvendigvis lengre. Nå har plutselig mengder av folk vært der før deg, sier Sigrid.

Slik kartlegger forskerne turistenes bæsj

Sommeren 2021 kartla forskerne hvor stort problemet er. De hadde rett og slett sommerjobb som bæsj-jegere. Du lurer kanskje på hvordan det går for seg?

– Du må gå og lete der du tenker at folk vil gå på do. Bak steiner og i kratt,
i en bestemt avstand til stien, forklarer bæsj-jeger Sigrid.

Avføringsbakterier i drikkevannsbekk

Ett av de ekleste funnene forskerne gjorde var bæsj like ved en bekk hvor de så at turister fylte opp vannflaska si.

Vi tok vannprøver fra bekken, og analysene avslørte at avføringsbakterien E.coli var i vannet, forteller Rose Keller.

Rose og Sigrid ønsker å undersøke vannet nærmere, blant annet for å finne ut om det også er helseskadelige parasitter i vannet. I tillegg kan DNA-analyser avsløre om kildene til E.coli er fra mennesker eller dyr.

Fant mye bæsj like utenfor et toalett

Sigrid forteller at de fant noen områder med MYE bæsj samlet på ett sted, ikke så langt unna stien som leder til stranda. På parkeringsplassen der stien starter er det faktisk et toalett som er ganske nytt og vi kan jo lure på hvorfor ikke dette ble benyttet. Kanskje var det 10-kroningen det kostet å komme inn på denne doen som fikk turistene til å trekke ut i buskene? Ville det hjulpet med et skilt? Og hva skulle i så fall stått på skiltet for å få turistene til å bruke toalettet? Det er slike spørsmål forskerne nå prøver å finne ut av, slik at vi i framtida kan få turistene til å forsøple naturen mindre.

I sommer tester forskerne et system for å få mindre bæsj i naturen. de skal lære folk å bæsje i en pose! Forskerne har funnet ut at veldig mange av de besøkende var villige til å teste bæsjeposer for mennesker dersom de var tilgjengelige der de startet turen.

Luktfrie og punkteringssikre

Posene som turistene i Kvalvika skal få stifte nærmere bekjentskap med i sommer er av merket «Biffy bag».

Posene er enkle å bruke. Du knytter to stropper rundt livet, drar posen opp mellom beina, og gjør det du må. Deretter knytter du posen sammen og putter den i folieposen som følger med.

– Folieposen har tre lag og er punkteringstett, så det er trygt å ha den i sekken etter bruk. Og den lukter ingenting, sier Rose Keller.

Nasjonalparkforvalter Ole-Jakob Kvalshaug er spent på hvordan posene tas imot:

– Jeg tror at Biffy Bags kan være en del av løsningen. Når det er sagt er jeg veldig spent på hvordan dette prosjektet blir mottatt av turgåerne. For mange kan det virke litt rart å måtte bære ut sin egen bæsj. Men jeg tror at de fleste som besøker vakre Lofoten også har lyst til å bidra til å ta være på naturen vår.