Lytt til erfarne reindriftssamer

Publisert: 4. november 2020

Vi bør lytte til folk som har levd i og av naturen hvis vi skal tilpasse oss klimaendringene, og da er antagelig de som arbeider i reindriftsnæringa som vet best.
Reindriftsnæringa har endret seg. Klimaendringene har ført til at vintrene har endret karakter med til dels hyppige fryse-tine-sykluser som i sin tur fører til isbelagte beiter. Dette setter reindriftsutøverne i en vanskelig situasjon. Fotograf: Bård-Jørgen Bårdsen, NINA – Norsk institutt for naturforskning.

Muntlig overlevert tradisjonskunnskap i reindriftsnæringa kan bidra til at vi bedre tilpasser oss klimaendringer. Dette er resultatet av forskning utført av en gruppe forskere tilknyttet FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning.

Lytt til kjentfolk

-Folk har overlevd i årtusener uten å ha visst om begrepet vitenskap. Dette er kunnskap som kan forsvinne fordi man ikke forholder seg til tradisjonskunnskap.

Det sier førsteforfatter av studien, Jan Åge Riseth, sjefsforsker ved NORCE sitt kontor i Narvik. Han har over flere tiår arbeidet med problemstillinga, og trekker fram et eksempel på hvordan tradisjonskunnskap kan bidra til bedre forholdsregler og tilpasningsmuligheter.

-Enkelte steder, blant annet i Vesterålen og Vestre Namdal, ble reinsimlene samlet for melking helt fram til 1950- og 60-tallet. Reindriftssamene var klare over at når jorda ble våt og gjørmete økte risikoen for dødelige infeksjoner. I denne studien gjennomførte vi en kvalitativ gjennomgang av litteraturen og foretok individuelle dybdeintervjuer med lokale kunnskapsinnehavere. Våre funn er klare: En dokumentert forebyggingsstrategi var tidlig på sommeren å flytte reinen til ubrukt beiteområde og å unngå å bli for lenge på nedtråkket og skitne melkeplasser, sier Riseth. Man skiftet helst beite flere ganger i løpet av sommeren.

Foto: Forskerne har mye å lære av erfarne reindriftsutøvere. Her fra merking av rein på Finnmarksvidda. Fotograf: Bård-Jørgen Bårdsen, NINA – Norsk institutt for naturforskning.

Utfordres i dag

I dagens samfunn har reindriftsnæringa endret seg. Klimaendringene har ført til at vintrene har endret karakter med til dels hyppige fryse-tine-sykluser som i sin tur fører til isbelagte beiter. Det utfordrer den typen strategier som ble brukt tidligere. Mangel på beiteressurser har ført til økt bruk av tilskuddsfôring, noe som innebærer høyere dyretetthet, utfordrende hygieniske forhold og stress, som alle bidrar til økt risiko for å pådra seg og overføre sykdommer.

-Dette setter reindriftsutøverne i en vanskelig situasjon og utfordrer både den tradisjonelle kunnskapen og de kulturelle følelsene rundt hva reindrift handler om, sier Riseth.

Grenseløs, men oversett

Faglig litteratur om denne problemstillinga er relativt begrenset, noe som bekrefter hvor viktig det er å gjøre intervjuer i felt for å få mer kunnskap. Derfor har forskergruppa, som bestod av forskere fra NORCE, Norsk institutt for naturforskning og UiT Norges arktiske universitet, gjort en rekke intervjuer og brukt de skriftlige kildene som fins, fra ulike områder på Nordkalotten; blant annet Vefsn og Vesterålen i Nordland, Abisko i Lappland og Gällivare i Norrbotten.

Jan Åge Riseth. Foto: Karlsøynytt.

-Det vi ser er at det eksisterer et bevisst forhold til samisk kunnskapstradisjon, en sterk bevissthet at det finnes en god og fornuftig måte å håndtere rein på. Dette er etter min mening kunnskap som i stor grad er oversett. I stedet blir det sett på som annenrangs kunnskap, nærmest som anekdoter. Det står i sterk kontrast til hvordan slik kunnskap blir benyttet i Canada, der man er veldig bevisst på at denne kunnskapen er viktig, sier Riseth. Samtidig er det viktig å benytte denne også denne kunnskapen på en systematisk og kritisk måte.

Må skjønne konteksten

Riseth mener et av problemene til at dette skjer ligger i den typiske naturvitenskapelige forskninga.

-Man sitter og måler innenfor sitt begrensede område, og ser ikke resultatet i en større kontekst. Det overrasket egentlig ikke meg, sier han.

Hvordan kan folk i reindriftsnæringa bidra til bedre forskning?

-Blant annet ved at forskerne tar seg tid til å lytte til folk som oppholder seg der ute i «felt». I et tidligere prosjekt med base på Abisko naturvitenskapelige stasjon fikk vi et tydelig bevis på dette. Våre intervjuer med eldre reindriftssamer fikk forskerne til å studere sin temperaturdata på nytt slik at de oppdaget uidentifiserte mønstre. Reindriftsutøverne hadde lagt merke til at både fremherskende vindretning og nedbørsmønsteret (mer vestavær) endret seg fra slutten av 1980-tallet. Dette var ikke registrert i meteorologiske data. Reindriftssamene hadde lagt merke til at det ble mer hardpakka snø og vanskeligere beiteforhold. Senere sjekk har dokumentert at det over tid har blitt økende innslag av ispartikler i snøen.

Bevisst strategi

Et annet eksempel på hvordan tradisjonskunnskap kan benyttes i vår tid finner vi i et intervju gjort av forskerne med reindriftsutøvere på Hinnøya.  Her driver et familieselskap reindrift kombinert med turisme. Reinen som benyttes i turismen er en begrenset del av den totale flokken, ettersom flertallet er fri på beite.

En av utøverne reflekterte over å holde reinsdyr inngjerdet over lang tid. Han fortalte at reinsdyr får hovne klauver når de holder seg i kveen over flere måneder.

Derfor ble strategien endret ved at dyrene holder ble satt i karantene før de kan kom inn i hovedflokken igjen.

Dette var en bevisst strategi for å forebygge sykdom basert på intuisjon, som igjen er basert på erfaring.

-Vår refleksjon over dette er at det er et tydelig tegn på at gamle lærdommer har blitt integrert i den samiske reindriftskulturen og fremdeles er i live, føres videre og brukes når det er nødvendig.

Joda, vi har noe å lære ved å lytte til erfarne reindriftsutøvere, påpeker Jan Åge Riseth.

Lignende saker