Flaggskipet har som mål å skape ny kunnskap hva angår relasjonene mellom klimaendringer, responser i økosystem og samfunn i nordlige landskap og dermed bli internasjonalt ledende på sentrale og helhetlige klimarelaterte problemstillinger i nordområdene.
Flaggskipet vil være med på å utvikle bærekraft og tilpasningsdyktighet i landbaserte primærnæringer, spesielt de utmarksbaserte (beitedyr, skogbruk), men også turisme og friluftsliv, og skal svare på miljøforvaltningens behov for overvåkning og bevaring av biomangfold og høstbare ressurser i nordområdene. Kunnskap om de menneskelige ressursene, tilpasning og sårbarhet i samfunn i nord vil bidra i forvaltning, politikkutforming og prioriteringer i området. Flaggskipet vil bidra til en helhetlig forståelse av nordlige terrestre økosystems rolle i det globale klimasystemet slik at denne innsikten kan ligge grunn for vurderingsprosesser i CAFF/Arktisk råd og IPCC og sluttlig for internasjonal politikkutforming.
Global oppvarming griper inn i hverdagen til folk som bor i nord. Naturressurser og andre verdier i landbaserte (terrestre) økosystem kommer under et sterkt press som forskerne bare delvis kan forutsi utfallet av. På den nordlige halvkule herjes skogene nå i økende grad av insektangrep, uttørking og branner. Tundraen gror igjen mens permafrosten smelter og jorderosjonen øker som fører til store endringer i næringstilførselen til innsjøer og elver. Snø og islag endres også med delvis ukjente konsekvenser for de nordlige økosystemene.
Arter med tradisjonell betydning for folk i nord, som ressurser, symboler og nøkkelroller i økosystemene og lokalsamfunn er i tilbakegang, mens nye arter fra sør invaderer nordområdene. Forskersamfunnets omfattende utredninger omkring disse endringene konkluderer med at global oppvarming ligger til grunn for mange av dem.
Lokal- og urfolkssamfunn i nord har møtt, og vil i framtiden møte, spesielt store utfordringer. Deres levesett og næring er nært knyttet til naturen, som også er et viktig grunnlag for kulturell og sosial identitet. Det finnes kunnskap om hvordan urfolk historisk sett har tilpasset seg naturlig variasjon i lokale klimaforhold og ressursgrunnlag. Men vi mangler kunnskap om det kreves en ny type tilpasning eller om de nåværende tilpasningsstrategiene er tilstrekkelige for å møte de nye klimatiske forholdene.
Senere års forskning har også vist at nedbryting av kulturminner i nordområdene skjer raskere enn antatt. Dagens kunnskap er basert på kulturminners eksponering under dagens klimaforhold. Ny grunnforskning må derfor gå hånd i hånd med anvendt forskning og forvaltningen bør utnytte forskningsbasert kunnskap på tvers av fagdisipliner.
Virkningene av økosystemendringene i nordlige landskap vil ha vidtrekkende konsekvenser. Hvis tundraen gror igjen med busker og trær kan dette ha tilbakekoblingseffekter på det globale klimasystemets som akselererer oppvarmingen. Hvor fort og i hvilket omfang dette kan skje er sentrale forskningsspørsmål med stor internasjonal oppmerksomhet. Likeledes er det viktig å finne ut om det finnes mottiltak. Beitedyr, både ville og tamme, kan modifisere vegetasjonens utvikling i nordområdene og forskere i flaggskipet vurderer nå om en rasjonell beitedyrforvaltning kan utnytte dette.
En rekke arter vil kunne komme til å bli så sjeldne at kan fort havne på rødlistene ettersom leveområdene deres krymper, næringsressurser forsvinner og nye konkurrenter og fiender vandrer inn fra sør. Forvaltningsmyndighetene har behov for en løpende oppdatering på hvilke arter og naturtyper som etter hvert kommer i faresonen, hvilke årsakssammenhenger som ligger til grunn, og hva som er mulighetene for rasjonelle forvaltningstiltak. Flaggskipet er i ferd med å etablere et klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra (KOAT) med hensikt å gi tidlig oppdagelse av endringer og årsakssammenhenger som kan true biomangfold og viktige ressurser og tjenester i økosystemene.
