Flaggskipet har som mål å skape ny kunnskap knyttet til påvirkningene av klimaendringer på økosystemer og samfunn i nordlige landskap. Gjennom dette arbeidet er målsetningen å bli internasjonalt ledende på sentrale og helhetlige klimarelaterte problemstillinger i nordområdene.

Flaggskipet vil være med på å utvikle bærekraft og tilpasningsdyktighet i landbaserte primærnæringer, spesielt knyttet til utmarksbaserte naturressurser, men også turisme og friluftsliv. Det skal svare på miljøforvaltningens behov for overvåkning og bevaring av biomangfold og høstbare naturressurser i nordområdene.

Økt forskning rundt de menneskelige ressursene i nordområdene, samt tilpasningsevnen og sårbarheten i nordlige samfunn vil bidra til styrket utforming av kunnskapsbasert forvaltning, politikk og samfunnsøkonomiske prioriteringer.

Flaggskipet vil videre bidra til en helhetlig forståelse av nordlige landbaserte (terrestre) økosystemers rolle i det globale klimasystemet slik at denne innsikten kan ligge til grunn for vurderingsprosesser i Programmet for bevaring av arktisk fauna og flora (CAFF)/Arktisk råd og Det internasjonale klimapanelet (IPCC), og sluttelig for internasjonal utforming av politikk og miljøforvaltning.

Global oppvarming griper inn i hverdagen til folk som bor i nord. Naturressurser og andre verdier i landbaserte økosystemer er under sterk endring, og forskningen så langt kan bare delvis forutsi utfallet av disse endringene. På den nordlige halvkule herjes skogene nå i økende grad av insektangrep, uttørking og branner.

Klimaoppvarminga vil på sikt føre til stadig høyere vegetasjon på tundraen, og deler av den vil etter hvert trolig bli skogkledt. Permafrosten smelter og jorderosjonen øker, noe som fører til store endringer i næringstilførselen til innsjøer og elver. Snø og islag endres også med delvis ukjente konsekvenser for de nordlige økosystemene.

Arter med tradisjonell betydning for folk i nord, som ressurser, symboler og nøkkelroller i økosystemene og lokalsamfunn, er i tilbakegang, for eksempel rype, snøugle og lemen, mens nye arter fra sør invaderer nordområdene. Forskersamfunnets omfattende utredninger omkring disse endringene konkluderer med at global oppvarming bidrar direkte eller indirekte til disse endringene.

Lokal- og urfolkssamfunn i nord har møtt og vil i framtiden i økende grad møte spesielt store utfordringer. Deres levesett og næring er nært knyttet til naturen, som også er et viktig grunnlag for kulturell og sosial identitet. Det finnes kunnskap om hvordan urfolk historisk sett har tilpasset seg naturlig variasjon i lokale klimaforhold og ressursgrunnlag. Men vi mangler kunnskap om det kreves en ny type tilpasning eller om de nåværende tilpasningsstrategiene er tilstrekkelige for å møte de nye klimatiske forholdene.

Senere års forskning har også vist at nedbryting av kulturminner i nordområdene skjer raskere enn antatt. Dagens kunnskap er basert på kulturminners eksponering under dagens klimaforhold. Ny grunnforskning må derfor gå hånd i hånd med anvendt forskning, og forvaltningen vil derfor ha behov for forskningsbasert kunnskap på tvers av fagdisipliner.

Virkningene av økosystemendringene i nordlige landskap vil ha vidtrekkende konsekvenser. Hvis tundraen gror igjen med busker og trær, eller hvis våtmarker går fra å være karbonlagre til å bli karbonkilder, så kan dette ha tilbakekoblingseffekter på det globale klimasystemets som akselererer oppvarmingen. Hvor fort og i hvilket omfang dette kan skje er sentrale forskningsspørsmål med stor internasjonal oppmerksomhet. Likeledes er det viktig å finne ut om det finnes mottiltak.

Beitedyr, både ville og tamme, kan modifisere vegetasjonens utvikling i nordområdene, og forskere i flaggskipet vurderer hvordan dagens beitedyrforvaltning påvirker tilbakekoblingsmekanismene, og hvordan forvaltningen eventuelt kan endres til det beste for klimaet.

En rekke arter og naturtyper vil kunne komme til å bli så sjeldne at de fort kan havne på rødlistene ettersom leveområdene deres krymper. Noen arter og naturtyper knyttet til snø og is i fjellet er allerede i de norske rødlistene for truede arter og naturtyper, deriblant planten snøgras, naturtypen våtsnøleie og snøleiekilde, og fjellreven. Næringsressurser er i ferd med å forsvinne, og nye konkurrenter og fiender vandrer inn fra sør.

Forvaltningsmyndighetene har behov for en løpende oppdatering på hvilke arter og naturtyper som etter hvert kommer i faresonen, hvilke årsakssammenhenger som ligger til grunn, og hva som er mulighetene for rasjonelle forvaltningstiltak. Flaggskipet har etablert et klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra (COAT) med hensikt å gi tidlig oppdagelse av endringer og årsakssammenhenger som kan true biomangfold og viktige ressurser og tjenester i økosystemene.

Nyheter innen Klimaeffekter på landskap, økosystemer, samfunn og urfolk
Øvrige forskningsområder