Kort oppsummering av resultatene fra forskningen i flaggskipet miljøgifter i 2018
Publisert: 29. mars 2019
Flaggskipet miljøgifter – effekter på økosystemer og helse forsker på virkningen av forurensninger (organiske, tungmetaller, radionuklider) på arktiske økosystemer og menneskers helse. For å nå 2020-målet om et Norge uten miljøgifter er det viktig både med grunnforskning og forvaltningsrelevant forskning for å kunne ta de riktige avgjørelser til forbud og reguleringer av miljøgifter.
Menneskers helse
Geografisk variasjon og kroppsmasseindeks (BMI) for konsentrasjoner av organiske miljøgifter i mennesker fra Nord-Norge
Et modelleringsverktøy blir videreutviklet sammen med kanadiske samarbeidspartnere. Dette modellverktøyet skal kombinere estimerte tidstrender av miljøgiften PCB med endringer i kroppsmasseindeks (BMI). Modellen skal også brukes til å estimere variasjon i miljøgifteksponering (fra fiskeinntak) for befolkningen langs Norskekysten. Innsamling og bearbeidelse av PCB data fra fisk er startet opp. (Nøst, UiT/NILU)
Utvikling av miljørisikokvotient for befolkning i nordområdene
Vårt arbeid er basert på innsamling av allerede eksisterende miljøgiftdata fra forskjellige kilder. Eksponering og potensiell risiko for befolkningen i området vil avhenge av hva og hvor de høster. Eksempelvis kan innholdet av metaller i bær variere i to nærliggende områder på grunn av ulik påvirkning av lokal industripåvirkning. Foreløpig har vi ikke funnet noen åpenbare sammenhenger mellom forholdene i miljøet og innholdet av miljøgifter i blodprøver fra befolkningen i regionen, men dette må utforskes videre med ytterligere statistiske analyser (Mudge, NILU).
Dyrs helse
Samlet belastning på sjøfugl og havørn
Studier av trender av miljøgifter hos noen utvalgte sjøfuglarter viser at stoffer som er regulert under Stockholmkonvensjon synker mens nye miljøgifter øker. Effektstudier av polarmåker og krykkjer fra Svalbard viser at enkelte miljøgifter påvirker nivået av veksthormon- (thyroid) og reproduksjonshormoner. Gjennom en langsiktig satsing ønsker vi å koble studier på individnivå opp mot effekter av miljøgifter på populasjoner. Et nytt modelleringsstudie har testet multi-stress hypotesen (kombinasjon av flere stressfaktorer) på sjøfugl og vist at miljøgifter har et stor potensiale for negative økologiske effekter når andre stressfaktorer, som matmangel og predasjon er høye. (Bustnes og Gabrielsen, NINA og Norsk Polarinstitutt).
Studier av variasjon i akkumulering av fluorforbindelser i havørn i Nordland og Troms viser at nivåene av hovedkomponenten av miljøgiften PFOS (perfluoroktansulfonat) er relativt stabil mens nivåene av andre perfluorerte stoffer med lengre karbonkjeder (PFCAs) er økende (Bustnes, NINA).
Arktisk røye
Ulike livshistoriestrategier ble definert for røyepopulasjoner fra to innsjøer med ulik kvikksølvpåvirkning, Storvannet (Hammerfest) og Ellasjøen (Bjørnøya), og relatert til opptak og akkumulering av kvikksølv. Kunnskap om slike ulikheter og prosesser er viktige for å kunne vurdere effekter av klimaendringer på oppkonsentrering (bioakkumulering) av kvikksølv (Braaten, NIVA).
Det finnes få lange tidsserier for organiske miljøgifter i biota-prøver fra norsk Arktis. Fra Bjørnøya finnes arkiverte prøver av arktisk røye fra perioden 1995 – 2015. Disse prøvene er nå analysert for PCB, HCB og Hg for å vurdere tidstrender. Data blir også sammenstilt med ulike klimaparametre (temperatur, nedbør) og biometriske data hos fisken for å vurdere hvilke faktorer som kan ha påvirket utviklingen (Evenset/Bytingsvik, Akvaplan-niva).
Pattedyr
Nivåer av både gamle og nye miljøgifter har vært studert i flere hvalarter. For å studere potensielle hormoneffekter i blåhval og finnhval har ulike reseptorer blitt kartlagt ved hjelp av DNA-teknologi. Blåhval og finnhval reseptorer kan brukes videre for å studere hvordan miljøgifter påvirker funksjon av disse reseptorer. Nye verktøy har blitt etablert for å studere flere typer hormon-effekter i de store hvalene (Routti, Norsk Polarinstitutt).
Datamodeller
Datamodeller er nyttige verktøy for å øke forståelsen av hvordan miljøgifter spres og oppfører seg i miljøet. Derfor brukes nå feltarbeid, kjemiske analyser og datamodeller i kombinasjon i Takvannet i Troms for å forstå mer av hvordan enkelte nye miljøgifter transporteres hit og tas opp i dyr og næringskjeder. Foreløpige resultater viser lave konsentrasjoner av nye miljøgifter både i luft i bakgrunnsområder i Norge, og i ørret og røye fra Takvannet (Krogseth, NILU).
Sjøfugl-modell
Arktiske sjøfugler som krykkje, polarmåke og ærfugl har vært studert på Svalbard av forskere i Framsenteret i mange år, både når det gjelder miljøgiftbelastning og deres fysiologi og økologi. Nå jobbes det med å konstruere en datamodell som kan simulere opptak og konsentrasjoner av miljøgifter i sjøfugl, for å øke vår teoretiske forståelse av miljøgiftbelastning i sjøfugl. Denne datamodellen kommer til å bli et svært nyttig verktøy i kombinasjon med alle felt-dataene som allerede finnes (Krogseth, NILU)
Industriell påvirkning og urbanisering i Nord
Miljøgifter og mikroplast
Gummigranulat fra kunstgressbaner er en kilde til miljøgifter som lett kan lekke ut naturen og til marint miljø. Høy dødelighet er blitt observert for planktonarter som er typiske for arktiske områder (Calanus finmarchicus og Acartia longiremis). Det er derfor viktig å forhindre at gummigranulat kommer på avveie. Hoppekrepsene viste en typisk dose respons med lavere dødelighet på lave konsentrasjoner i sigevann fra gummigranulat. Potensiell effekt på arter høyere opp i næringskjeden som brunkrabbe vil bli undersøkt i 2019. (Halsband og Herzke, Akvaplan-niva og NILU).
Studier er igangsatt for å undersøke graden av miljøgifter som binder seg til mikroplast i arktiske farvann. Resultatene så langt viser at mengden miljøgifter som binder seg til mikroplast er lavere i arktiske strøk sammenlignet med tempererte strøk. Optiske undersøkelser viser at arktiske forhold der mikroplast har direkte kontakt med sjøis øker forvitringsgraden av plastoverflaten, noe som fører til økning av overflatearealet, og mulig økt nedbrytning til mindre plastpartikler. (Herzke, NILU).
Effekter av miljøgifter i sentrale havneområder i Tromsø
En økende urbanisering i Tromsø sammen med høyere havneaktivitet kan føre til at miljøgifter slippes ut til det marine miljøet. Effekter av disse miljøgiftene kan påvirke organismer på ulikt vis, enten alene eller som en gruppe. Det er derfor viktig å studere den samlede effekten av disse miljøgiftene. I dette prosjektet studerer vi om ulike typer av miljøgifter (PAHs, POPs, metaller, nanoplast) har effekter på reproduksjon, immunologi og generelt stress i blåskjell. Resultatene så langt viser at miljøgifter i blanding kan innebære større risiko enn enkeltkjemikalier. Resultatene også viser at ex vivo metode kan være relevant til å studere nanoplast effekter i blåskjell (Geraudie, Akvaplan-niva).
Risikostyring – anvendelse av forskningsresultater
Et forvaltningsregime for samlet belastning i Arktis
De samlede effektene av miljøgifter og klimaendringer i Arktis er forventet å øke i fremtiden, men så langt finnes det begrenset kunnskap om hvordan og i hvilken grad denne risikoen håndteres på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er derfor viktig å studere hvordan eksisterende politikk og forvaltning legger til rette for håndtering av risiko på en integrert måte. Foreløpig analyse av dokumenter og intervjuer viser at internasjonale avtaler som Stockholmkonvensjonen (tungt nedbrytbare organiske forurensinger), Minamatakonvensjonen (kvikksølv), Parisavtalen (klima), og nasjonale rapporter, utredninger og retningslinjer, i liten grad adresserer flere samvirkende ytre påvirkninger som miljøgifter og klimaendringer. Foreløpige resultater viser at selv om flere dokumenter og strategier, spesielt med kobling til risikohåndtering og tilpasningsbehov, nevner interaksjoner og samlet belastning som følge av klimaendringer og miljøgifter, så finnes det få konkrete forslag til integrerte forvaltningstiltak (Karlsson, NIVA).