Det overordnede målet for flaggskipet er å generere kunnskap om transport, opptak og effekter av miljøgifter i arktiske økosystemer, inkludert mennesker. Resultatene fra det vitenskapelige arbeidet i flaggskipet skal benyttes til å vurdere risiko og brukes i strategiutvikling for nasjonale myndigheter og internasjonale konvensjoner med miljøforbedrende tiltak som målsetting.

  1. Effektene av miljøgifter og klimaendringer på menneskers helse, urfolk og arktiske samfunn.
  2. Virkningen av klimaendringer på transport og skjebnen til miljøgifter i Arktis og kombinerte effekter på dyrs helse og økosystem.
  3. Forurensning fra petroleumsvirksomhet og skipsfart i nord – Effekter på arktiske økosystemer og samfunn.
  4. Risikokommunikasjon og politikkutforming på lokalt og internasjonalt nivå for miljøgiftregulering.

Forurensninger kjenner ingen landegrenser og blir transportert over store avstander. Dette observerte allerede Nansen da han fant skitten is på en av sine ekspedisjoner så langt tilbake som på 1890-tallet. I dag vet vi at sot og miljøgifter transporteres over lange avstander, fra industrielle områder i Europa og Asia i sør til Arktis i nord. Luft er den raskeste og viktigste transportvei til Arktis. Siden langtransportert forurensning utgjør en høyere andel av den totale forurensningsmengden i nord enn lenger sør, kan forurensning til nordområdene være en god indikator på global spredning.

Selv om det finnes få kilder til miljøgifter i Arktis er nivåene av enkelte miljøgifter, spesielt i topp predatorer, høye nok til at negative effekter oppstår (f.eks. isbjørn, polarrev og polarmåke).

Tilstedeværelse i Arktis, med etablert forsknings- og målestasjoner, gir Norge unike muligheter som internasjonal bidragsyter på miljøgiftfeltet.  Miljøgifter som påvises i arktiske dyr er som oftest langtransportert, de er persistente (dvs. har lang nedbrytningstid), de bioakkumulerer (tas opp i levende dyr) og de kan ha negative effekter for dyret. Miljøgifter med slike egenskaper skal i henhold til internasjonale konvensjoner fases ut. Dette betyr at miljøgiftforskningen i Arktis skaffer til veie viktige data som norske miljømyndigheter benytter som viktige forhandlingskort i arbeidet med internasjonale konvensjoner som regulerer miljøgifter.

Tungmetaller, persistente organiske kjemikalier og radionuklider defineres som miljøgifter. Kildene til disse er industriell virksomhet, insektsbekjempende midler, og ikke minst syntetiske stoffer fra produkter vi benytter (f.eks. kosmetikk) og omgir oss med (f.eks. TV, PCer, møbler) i vår moderne hverdag. De mest kjente miljøgiftene, som PCB og DDT, er nå regulert gjennom globale avtaler, som Stockholm konvensjonen. PCB ble forbudt i Norge i 1980, men siden PCB er veldig persistent så dominerer den fortsatt i arktiske prøver. I tillegg finner vi nye kjemikalier i luft, vann og dyr i Arktis, og for mange av disse stoffene er det mangelfull kunnskap om kilder, spredning og effekter på dyr og mennesker.  Noen syntetiske kjemikalier brukes for å beskytte oss mennesker og hindre branntilløp i klær, møbler og elektrisk utstyr, som bromerte- og fosforflammehemmere, andre benyttes for at vi skal  holde oss tørre og varme (perfluorerte overflatestoffer),  og mange kjemikalier benyttes i  personlige pleieprodukter (f.eks. parabener og silkosaner). Selv om primærfunksjonen til disse kjemikaliene er for å gi oss mennesker en tryggere og bedre hverdag, så er egenskapene av mange miljøgifter av en slik art at de blir en trussel for mennesker og dyr når de fra tilvirkning, bruk og som søppel spres i naturen.

Det arktiske klima er i endring og dette kan påvirke transport og fordeling av miljøgifter i det arktiske miljø. Klimaendringer kan føre til endringer i luft- og havstrømmer, noe som vil påvirke tilførsel og sammensetning av forurensningen i Arktis. Økt smelting av havis, breer og permafrost vil kunne frigi miljøgifter til hav og land. En økning av havtemperaturen i området vil gjøre at nye arter trekker inn slik at de arktiske næringskjedene endrer seg. Endringer i næringskjedene kan endre bioakkumulering og biomagnifisering (oppkonsentrering) av miljøgifter.

Klimaendringene fører dessuten til at det åpner seg nye muligheter for industri, turisme og skipsfart i Arktis. Ny aktivitet øker risikoen for utslipp av miljøgifter til det arktiske miljøet.

Økosystemene i Arktis består av få arter, og mange av artene har relativt lange livssykluser. Om noe går galt i et ledd i næringskjeden så vil dette kunne få konsekvenser for andre dyr i næringskjeden. Mange miljøgifter er lagret i fettet og i perioder hvor dyrene tærer på fettet (om vinteren og/eller i reproduksjonsperioden) frigjøres miljøgiftene fra fettet og de kan da tas opp i aktive organer (f.eks. hjerne), noe som kan påvirke dyrenes helse.  Forurensing, klimaendringer, havforsuring og introduksjon av nye arter er stressfaktorer som kan øke faren for infeksjoner og sykdom.  Samlet påvirkning av forurensning, klimaendringer og havforsuring kan gi effekter på organismene som vi ikke kjenner til i dag.

Miljøgifter i naturen påvirker også mennesker, siden vi høster av naturen.  Ren natur og trygg mat er viktige økosystemtjenester.  Det finnes grenseverdier for miljøgifter i ulike matvarer og det eksisterer kostholdsråd fra myndighetene for enkelte typer matvarer (ferskvannsfisk, fisk og skalldyr fra enkelte fjorder, måseegg) og kostråd for unge kvinner og gravide når det gjelder konsum av fet fisk. Ren mat som høstes fra hav og land er viktig for oss som forbrukere, for samfunnsøkonomien og nasjonen Norge.

Institusjonene som inngår i Framsenteret har sterk kompetanse og flere års samarbeid innen miljøgiftforskning i Arktis. I tillegg finnes det solid kompetanse innen flere fagretninger som miljøkjemi, økologi, epidemiologi og samfunnsøkonomi, som kan styrke fremtidig miljøgiftsforskningen i senteret. En viktig målsetning for Framsenteret er tverrfaglig samarbeid, ikke minst i skjæringspunktet mellom naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige tema.

Forurensing og miljøgifter er et internasjonalt problem og tiltak for å forbedre miljøtilstanden krever internasjonalt samarbeid og samhandling. Viktige forskningsspørsmål krever høy spisskompetanse innen ulike fagfelt og internasjonalt tverrfaglig samarbeid. På prosjektnivå i flaggskipet har deltakerne solid internasjonalt samarbeid med forskere fra nordiske og europeiske land, i tillegg til USA, Canada og Kina

Multi-stress relationships in seabird populations: interactions between natural stressors and environmental contaminants

Kontaktperson: Bustnes jan.bustnes@nina.no

Impacts of environmental contaminants and natural stressors on northern raptors (RAPTOR)

Kontaktperson: Bustnes jan.bustnes@nina.no

Habitat and dietary specific accumulation of methylmercury in Arctic charr

Kontaktperson:  Braaten  HansFredrik.VeitebergBraaten@niva.no

POPs in Arctic char from a remote Arctic lake: Long-term trends and responses to changing inputs, fish ecology and a warming climate (FishTrend)

Kontaktperson:  Bytingsvik jby@akvaplan.niva.no

Giants of the ocean – affected by anthropogenic pollutants?

Kontaktperson: Routi heli.routti@npolar.no

Atmospheric inputs of organic contaminants of emerging concern to the Arctic and possible implications for ecosystem exposure

Kontaktperson: Ingunn Krogseth isk@nilu.no

Development, evaluation, and application of a bioaccumulation model for organic contaminants in Arctic seabirds.

Kontaktperson: Ingunn Krogseth isk@nilu.no

Evaluating the significance of spatial variability and body mass index (BMI) for human concentrations of persistent organic pollutants (POPs) in northern areas

Kontaktperson: Therese Nøst therese.h.nost@uit.no

An Environmental Risk Quotient for Arctic Communities.

Kontaktperson: Mudge  smm@nilu.no

Microplastics from artificial sports pitches: composition, degradation and biological interactions (MARS)

Kontaktperson: Halsband/Herzke claudia.halsband@akvaplan.niva.no

POPs adsorbing to Marine plastic litter in the Arctic marine environment acting as a new vector of exposure.

Kontaktperson: Dorte Herzke dhe@nilu.no

Urban development, shipping and tourism impacts on marine ecosystem in Tromsø. Investigation of cocktail effects using bivalves as sentinel species.

Kontaktperson: Geraudie pge@akvaplan.niva.no

An Arctic risk governance regime for multiple stressors: the case of interaction between climate change and hazardous chemicals’ (ARIGO)

Kontaktperson: Karlsson marianne.karlsson@niva.no

Resultater fra flaggskipet i 2017 kan du lese om her.
Nyheter innen Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse
Øvrige forskningsområder