Klimaendringer tærer på havets «buffer»: Surere langs kysten

Dårlig vær gjør mange av oss sure. Men noen blir målbart surere når været beveger seg utenfor normalen. Havet.

Av Vibeke Lund Opdal, Havforskningsinstituttet

Varmere, villere og våtere. Slik kan været den siste vinteren beskrives, og den har holdt stand i den nordlige delen av landet.

– I år har vinteren vært varmere og våtere. Det har regnet mye, men også snødd mye i kalde perioder. Det har gitt oss flere omganger med nedsmelting, lenge før våren selv melder sin ankomst, sier havforsker Elizabeth Jones.

Og uansett om det plasker ned eller legger ett hvitt teppe over landskapet, ender nedbøren til slutt opp i havet.

– Regnvann og smeltevann fyller opp elver og føres ut i havet. Når det er mer nedbør enn vanlig, øker andelen ferskvann langs kysten. Det påvirker havmiljøet og bidrar til slutt til surere miljø, forklarer Jones.

Bruk vår digitale plattform til å registrere hvor og når du ser pukkellaksen, og bli med på forskningen.

Elvenes forbannelse

Elizabeth Jones er oseanograf. Hun tar prøver av havet, følger med på endringer og forsøker å finne ut hvordan ulike faktorer kan påvirke miljøet i havet. Også det som foregår på land.

– Mye nedbør og varierende temperaturer, leder mer ferskvann via elvene til havet. Økt nedbør resulterer i større elver, samt hyppigere og sterkere flom, sier Jones.

Økt tilførsel av ferskvann gjør miljøet i havet surere, raskere. Årsaken er at ferskere vann tar opp mer CO₂ enn det salte sjøvannet. Samtidig svekker ferskvannet havets evne til å nøytralisere CO₂. En slags ond sirkel, med andre ord.

– Målinger av saltnivå og surhetsgrad i det øverste vannlaget viser klare sammenhenger mellom innløp av ferskvann og redusert «havbuffer». Dette ser vi spesielt langs kysten, hvor elver munner ut i havet, forteller Jones.

Havets «buffer»

Havets evne til å ta opp og «behandle» CO₂ handler egentlig om forholdet mellom syre og base.  

Enkelt forklart: Syre er et stoff som får vann til å smake surt. Base er et stoff som fjerner den sure smaken. I havets tilfelle er det CO₂ som gjør havet surt, mens salt sjøvann inneholder baser som fjerner surheten. Noe forskerne kaller buffer.

Ferskvann påvirker det havets evne til å ta opp CO₂ på flere nivå og på flere måter. Havforsuringen skjer raskere, samtidig som effekten av surheten (lavere pH) blir større. Fordi:

1. Ferskvannet liggende langt oppe i vannsøylen. Kaldt ferskvann suger til seg mer CO₂ enn salt vann.
2. Ferskvannet svekker basene, altså bufferkapasiteten i havet, fordi ferskvann ikke nøytraliserer CO₂ like godt som saltvann.

Les mer: Havets overgangsalder – surere, med hetetokter og åndenød 

Vårtrend hele året?

Ferskvanns-effekten er på sitt sterkeste akkurat nå – om våren. Men en konsekvens av mer ekstremt og ustabilt vær, er økt tilstrømming av ferskvann også resten av året.

– Nye data viser at ferskvann fra elver sprer seg langt ut i fjordene og helt ut til kysten. Dette endrer sjøvannet og øker faren for forsuring. Den siste vinteren har det vært flere runder med mye snø etterfulgt av mildvær, noe som fører til økt tilstrømming av ferskvann også i vinterhalvåret. Sterk vind og mye bølger gjør at ferskvannet som vanligvis legger seg lengre opp i vannsøylen, også dras nedover og blander seg med det salte vannet, forklarer Jones.

Vann fra land bærer også med seg organisk materiale og næringsstoffer som nitrat og fosfat, noe som bidrar til å øke algeaktiviteten langs kysten i sommerhalvåret. Når det organiske materialet råtner frigjøres også ytterligere CO₂ i vannet.

Usikre fremtidsutsikter

Så hva skjer da med livet i havet, når bomiljøet til fisken vår endrer seg og blir et surere sted å være?

Surere hav gir dårligere forhold for kalk. Ganske enkelt fordi kalk løses opp av syre. Mange arter er avhengige av kalk. Snegler bygger skall, reker og hummer bruker kalk til å binde leddene, fiskeyngel skal bygge skjelett og vokse.

– Dessverre vet vi ikke nok om hvilke konsekvenser havforsuring langs kysten vil kunne få på lengre sikt. Men vi vet at livet i havet langs kysten er i endring, sier Jones.

Langs kysten og fjordene våre lever rike fiskeressurser som fiskeriene avhenger av. Dersom økosystemet påvirkes, vil det kunne få store konsekvenser for fiskerinæringen.

Les mer: Varmere hav gir flere arter i trålen

– Blåskjell, krabbe og koraller er avhengige av kalk for å bygge skjelett. Det samme gjelder fiskeyngel som skal vokse. Når havet blir surere, bruker dyrene mer energi for å produsere kalk. Hvordan ulike arter vil tilpasse seg et surere miljø vet vi ikke, men skall og skjelett vil bli svakere. I verste fall kan arter dø ut, eller bli utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre, forteller Jones.

Nord mer utsatt

Havene i nord er spesielt utsatt, fordi kaldt arktisk vann evner å ta opp mer CO₂ enn varmere hav. Barentshavet, spesielt den nordlige delen, tar opp mer CO₂ enn andre hav.

Klimaendringer har også mye større påvirkning i arktiske kystområder, enn på land og i åpne havområder. Årsaken er kystområdene er dynamiske og påvirkes av ulike lokale prosesser i tillegg.

– Avtrykket fra menneskelig påvirkning er høyere langs kysten, hvor folk bor og jobber. Gjennom å overvåke kystvannet månedlig over flere år, hvor vi måler samme ting på samme sted, kan vi dokumentere endringene som skjer over tid, avslutter Jones.

Slik følger vi utviklingen

• Havforskningsinstituttet har overvåket det kystnære marine miljøet i Norge i mange år for å forstå hvordan det endrer seg. Vi tar prøver fra elver, sjøis, isbreer, fjord- og kystvann for å undersøke de endrede forholdene og kjemien i vannet.

• Gjennom programmene Monitoring of Acidification in Norwegian Waters ved Miljødirektoratet og Catchment to Coast (C2C) ved Framsenteret, overvåker HI kystvann i nord og gjennomfører detaljerte studier av elvevannets kjemi og havvann i nordlige fjorder.

• Fysiske og kjemiske oseanografer på HI samarbeider for å koble sammen hvordan endrede ferskvannssykler påvirker havet og forbindelsene til det marine miljøet. Sammen med økologer ønsker vi å forstå hvordan ferskvann påvirker det kystnære marine miljøet og økosystemet, og hvordan videre klimaendringer kan påvirke disse områdene i fremtiden.

Kontakt

Elizabeth Jones

Forsker, Havforskningsinstituttet

40431174

elizabeth.jones@hi.no

Referanser:

Jones EM, Renner AH, Chierici M, Wiedmann I, Lødemel HH, Biuw M. Seasonal dynamics of carbonate chemistry, nutrients and CO2 uptake in a sub-Arctic fjord. Elem Sci Anth. 2020. Lenke: https://doi.org/10.1525/elementa.438

Jones, E., M. Chierici, I. Skjelvan, M. Norli, H. Frigstad, K.Y. Børsheim, H.H. Lødemel, T. Kutti, A.L. King, K. Sørensen, S. K. Lauvset, K. Jackson-Misje, L.B. Apelthun, T. de Lange, T. Johannsessen, C. Mourgues og R. Bellerby. Monitoring ocean acidification in Norwegian seas in 2019. Lenke: Rapport, Miljødirektoratet, 2020

Skjelvan, I., E. Jones, M. Chierici, H. Frigstad, K.Y. Børsheim, H.H. Lødemel, T. Kutti, A.L. King, K. Sørensen, A. Omar, R. Bellerby, G. Christensen, S. Marty, E. Protsenko, C. Mengeot, L. Valestrand, M. Norli, K. Jackson-Misje, L.B. Apelthun, T. de Lange, T. Johannessen, and C. Mourgues. Monitoring ocean acidification in Norwegian seas in 2020. Lenke: Rapport, Miljødirektoratet, 2021