Havforskningsinstituttet fyller 120 år

– Når Havforskningsinstituttet fyller 120 år, så har det en verdi langt utover selve tallet. Vår virksomhet er nettopp tuftet på lange linjer og unike tidsserier – som viser utvikling og endringer i bestander, miljø og klima. Dette er arvesølvet vårt, og i seg selv noe å feire, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Havforskningsdirektøren er likevel opptatt av at jubileet ikke bare skal brukes til å skue bakover.

– Havforskningsinstituttet står i nåtid og ser fremover. Vi leter alltid etter hvordan vi kan gjøre overvåkingen og datainnhentingen vår enda sikrere og mer effektiv. Så dette er en hundreogtjue-åring som står med ett bein i god havforskningstradisjon og ett bein i digitaliseringens og teknologiens tidsalder, sier Rogne.

Nordområdene stadig viktigere

For instituttet har nordområdene de siste tiårene vært ei viktig satsing.

– Nordområdene er viktige for oss, og vi kommer til å øke aktiviteten i Tromsø. Det er her vi har tyngden av fiskeri og stort potensiale for havbruk. Det er i nord vi merker klimaendringene mest. Her oppstår utfordringer med oljeindustrien som vil mot iskanten. Derfor har vi i den siste tiden ansatt flere i Tromsø, forteller Rogne.

Siden de første ansatte startet arbeidsdagen i Tromsø i 2003 har Havforskningsinstituttet vokst kraftig. I dag er det 80 ansatte fordelt over to etasjer i Framsenterets bygg. i 2018 to de i bruk helt nye laboratorier da det nye byggetrinnet, Fram II, stod ferdig.

Havforskningsinstituttet er også en av de sentrale og aktive medlemmene i forskningssamarbeidet som utgjør FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning. I dag leder HI to av senterets forskningsprogrammer: Havforsuring og økosystemeffekter i nordlige farvann og Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord.

Havet på veggen

På grunn av pandemien markeres 120-årsdagen mest internt,  men Havforskningsinstituttet ønsker også litt festivitas for alle på hele Framsenteret.

-På «fødselsdagen» 15. oktober vil veggen på Framsenteret, mot Strandveien, bli et «levende hav». Fisker, hvaler og annet marint liv vil danse over veggen, med ein teknikk som kalles «arkitekturanimasjon», fra grytidlig morgen og til over natta, forteller kommunikasjon og samfunnskontakt, Stine Hommeldal.