Forsuringen skjer som følge av økt CO2-utslipp. Hver eneste dag fører forbrenning av kull, olje og gass til at det slippes ut mer enn 20 millioner tonn karbondioksid til atmosfæren. Bortimot en tredel av dette blir tatt opp av havet. Dermed dannes det mer karbonsyre (H2CO3), spesielt i arktiske farvann der kaldt vann løser mer karbondioksid enn lenger sør.

KARBONATSYSTEMETKalsiumkarbonat løses opp om likningen leses fra venstre til høyre, og dannes om likningen leses andre veien. Denne prosessen gjør at havet kan ta opp store andeler av den atmosfæriske CO2 uten at pH reduseres dramatisk. Men bufferkapasiteten har sin begrensning, og det er forventninger om at når denne effekten etter hvert avtar vil forsuringseffekten på grunn av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren forsterkes. Illustrasjon: Norsk Polarinstitutt (etter figur av University of Maryland)

CO2 i karbonkretsløpet

Prosesser som er særlig knyttet til Arktis og til havisen er lite vektlagt i globale klimaundersøkelser og man vet lite om hvordan havforsuring vil påvirkes av en nedsmelting av havisen. Vi skaffer oss innsikt i hva slags betydning disse prosessene har for karbonkretsløpet.

 

 

Effekter av havforsuring på arter og økosystemer er et forskningsfelt som har fått stor oppmerksomhet i de siste årene. Effektstudier gjøres for å undersøke effekten av kombinerte stressfaktorer, slik som forsuring kombinert med økt temperatur i havet, eller forsuring og miljøgifter.

Hva som skjer om 100 år?

Modellberegninger benyttes til å belyse hvordan ulike organismer som lever i nordlige farvann reagerer på surere vann med pH-verdiene som er forventet i det kommende århundret. Ved å bruke forskjellige typer modelleringsverktøy studerer vi effekter på og vekselvirkninger mellom organismer på flere trofiske nivåer.

Hva kan vi si om hvilke konsekvenser havforsuring har for menneskets velferd og hvilke forvaltningstiltak som kan redusere eventuelle negative konsekvenser av havforsuring. Ettersom det er store usikkerheter knyttet til hvordan havforsuring vil påvirke livet i havet, ser vi også på hvordan denne usikkerheten kan håndteres.

Svalbard, Grønland og andre arktiske havområder

En stor del av forskningen for å undersøke trender og prosesser som driver havforsuringen i Arktis består av feltarbeid. Siden 2011 har vi dratt ut på årlige tokt med forskningsfartøyer i området nord for Svalbard, nordøstre Grønland og fjordene på Svalbard. På toktene utfører vi fysiske og kjemiske undersøkelser av sjøis og sjøvann. Vi samler inn prøver i hele vannsøylen ned til store dyp. På noen tokt samles det inn kalsifiserende organismer, som vingesneglen Limacina helicina (på bildet) for å undersøke skalltykkelsen.

Trondheimsfjorden

En annen del av feltarbeidet foregår i forbindelse med prøvetaking av organismer til effektstudier i laboratorium. I Trondheimsfjorden tar forskerne med seg kaldtvannskoraller til laboratorium på land for å finne ut hvordan forsuringen innvirker på disse. I fjordene på Svalbard tas det prøver av flere organismer (for eksempel dyreplankton) for å utføre eksperimentelle laboratorieforsøk.

Ny-Ålesund og Forskningsstasjon Austevoll

Mye av den eksperimentelle forskningen på havforsuring og effekter på organismer foregår ved Kings Bay Marine Laboratorium i Ny-Ålesund og på Havforskningsinstituttet-Forskningsstasjon Austevoll. Her gjøres forsøk med arktiske og mer sørlige krepsdyr for å belyse hvilke arter og stadier som er mest sårbare overfor forsuring.

 

Kunnskapen de ulike ekspertene har om enkeltorganismer blir satt sammen og diskutert i forhold til hvilke konsekvenser havforsuring kan ha på økosystemet som helhet og hvordan dette kan påvirke de økonomiske verdiene som er knyttet til ressursene i havet. Dette involverer identifikasjon av viktige økosystemtjenester og hvilke verdier disse representerer for oss mennesker. Disse verdiene kan være en pengeverdi, som prisen på fisk, eller at folk synes det er fint at det finnes koraller selv om de ikke kan oppleve dem selv. Dersom vi kjenner til disse verdiene og om økosystemtjenestene blir negativt påvirket av havforsuring, kan vi si noe om kostnadene samfunnet må bære på grunn av havforsuring. Dette kan igjen motivere til tiltak for å forhindre havforsuring.

Nyheter innen Havforsuring i nordlige farvann
Øvrige forskningsområder