Haien brugde – hot or not?

«Brugde-sushi» gir svar på om haien har innebygget «varmepumpe» eller ikke.

Av Vibeke Lund Opdal, Havforskningsinstituttet

De fleste fisker er kalde, og tilpasser seg temperaturen i vannet de svømmer i. Men noen få fisk kan holde deler av kroppen varmere, nesten som pattedyr. Færre enn 50 av de over 30.000 nålevende fiskearter har denne evnen.

Brugda, en gigantisk hai som spiser plankton, har lenge vært antatt å være en kald fisk. Men fersk forskning forteller en annen historie.

– Veldig enkelt forklart har vi undersøkt om brugda har en slags innebygget varmepumpe, som gjør at kroppsdeler som produserer varme, også kan holde på varmen. For eksempel gjennom muskelsammentrekninger, forklarer stipendiat Antonia Klöcker.

«Brugde-sushi»

I 2023 ble en fire meter lang brugde funnet død i fjæra i Sørreisa i Troms. Det ble starten på et unikt forskningsløp.

Se video: Forskerne henter død brugde i Sørreisa

– Vi hev oss i bilen og dro for å undersøke brugda. Tilstanden på haien var fortsatt god nok til at vi tok den med oss for å dissekere den. Det er ikke ofte at man får mulighet til å ta et helt eksemplar i øyesyn, sier havforsker Claudia Junge, som leder prosjektet Sharks on the Move.

Mens haien lå på fryselager, la forskerne en plan. Klöcker ønsket å undersøke om brugda hadde «selvarmende» egenskaper, noe som krever en litt annen fremgangsmåte enn en vanlig disseksjon.

Les mer: Verdens største sushi: Sager opp 4 meter hai

– Mens haien fortsatt var nedfrosset, sagde vi hele haien i 15 like store skiver. Det var litt av et arbeid, men det gjorde det mulig å se etter ulike muskeltyper og blodårer langs haikroppen. Samtidig bevarte vi vevet for mikroskopisk analyse, som kan fortelle oss om haien har «selvvarmende» egenskaper, forklarer Klöcker.

Hot or not?

Klöcker analyserte de 17 centimeter tykke brugdeskivene og sammenlignet funnene med to andre haiarter: håkjerring og håbrann.

Les mer: Her lander haien i Tromsø

– Håkjerringa er vekselvarm, kroppstemperaturen tilpasses vannet den oppholder seg i. Håbrann er en aktiv makrelljeger og regionalt endoterm. Det betyr at den kan opprettholde høyere temperaturer i ulike kroppsregioner, som er noen muskler, indre organer, øyne og hjerne. Overalt der hvor «varmepumpa» er i drift, forteller Klöcker.

Gjennom analysene fant hun ut at brugda mangler noen viktige anatomiske strukturene i kroppsmuskulaturen andre «varmblodig» fisker har.

– «Varmepumpa» som kreves for at en fisk er regionalt endoterm, er et spesielt blodåresystem kalt rete mirabile. Det klarte vi ikke å finne i kroppsmuskulaturen hos brugda. Men overraskende nok fant vi disse blodåresystemene i fordøyelsessystemet, og i mindre grad også rundt øynene. Dette tyder på at brugda kan lage eller beholde varme i deler av kroppen, som magen, tarmsystemet og kanskje hodet, sier Klöcker.

Det kan hjelpe brugda å jakte og fordøye plankton i kalde farvann. Det er spennende fordi det kan forklare hvorfor denne haien finnes nesten over hele kloden og i stor dybde – til og med i iskalde områder.

– Dette er spennende funn. Det gir oss kunnskap om hvordan disse store haiene tilpasser seg ulike havmiljøer og leverer enda en brikke i puslespillet om brugdevandringer. Mer forskning trengs for å forstå hvilken betydning dette har, spesielt med tanke på klimaendringer og menneskelig påvirkning, sier Junge.

Fakta

• ​​​​​​​Brugda (Cetorhinus maximus) er en av de tre haiartene i verden som lever av plankton.
• Etter hvalhaien er brugda den største fisken i havet vårt. De kan bli opptil 12 meter lange.
• Selv om brugde ikke lenger er et mål for fiskeri, vet vi lite om dens grunnleggende biologi eller mulige virkninger av andre menneskelige aktiviteter, inkludert skipsfart, turisme eller klimaendringer.
• Hovedsesongen for observasjon av brugde er om sommeren, hvor de har en tendens til å spise dyreplankton i overflatevann.
• Prosjektet «Sharks on the Move: Modellering av migrerende haiers artsfordeling for å informere økosystembasert forvaltning under globale endringer» er finansiert av Norges forskningsråd (#326879). 
• Prosjektet undersøker faktorer som direkte og indirekte påvirker utbredelsen av tre haiarter, brugde, håbrann og pigghå, nå og i fremtiden, med et særlig fokus på kritiske habitater, migrasjonsruter, klimaendringer og interaksjoner med fiskeri og havbruk.

Kontakt

Antonia Klöcker

41282209

Antonia.kloecker@hi.no

Claudia Junge

41860794

Claudia.Junge@hi.no

Referanse: 

Klöcker, C. A., Schlindwein, A., Arostegui, M. C., Bruvold, I. M., Wernström, J. V., Martin-Armas, M., Sims, D. W., Straube, N., Altenburger, A., & Junge, C. (2025). Giants in the cold: Morphological evidence for vascular heat retention in the viscera but not the skeletal muscle of the basking shark (Cetorhinus maximus). Journal of Fish Biology. Lenke: https://doi.org/10.1111/jfb.70052