Fritt Fram! Forskningstorg på Polaria i Tromsø lørdag fra 10.00 til 14.00
Publisert: 26. september 2021
Lørdag 2. oktober oktober inviterer Framsenteret til forskningstorg på Polaria. Forskere fra Akvaplan-niva, Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet, NINA – Norsk institutt for naturforskning og NILU – Norsk institutt for luftforskning vil holde foredrag om ulike temaer. I tillegg rigger vi opp stands med ulike aktiviteter, og selvfølgelig er det mulig å få med seg Polarias utstillinger og aktiviteter.
Åpent for alle, og gratis
Fritt Fram! er åpent for alle, og det er gratis inngang mellom 10.00 og 14.00. Ønsker du å sikre deg billett på et av foredragene kan du reservere billett via hoopla. Ønsker du å å gå på flere foredrag må du bestille ny billett. Se lenke under hvert arrangement.
Krig og fred i tareskogen
I naturen er det til stadighet krig mellom ulike arter slik som steinbit mot kråkeboller og kråkeboller mot tare. Artene slåss og kriger om mat, om plass, om sollys eller de kjemper for å unngå å bli spist. Men, visste du at denne krigen er nødvendig for at det ikke skal bli for mange av noen arter eller for få av andre? Dyr og planter i et økosystem er avhengig av andre arter og miljøet rundt for at de skal ha det bra – for at de skal få mat, få babyer og for å ikke bli spist.
Foredrag ved: Sanna Matsson og Trude Borch, forskere på Akvaplan-niva.
Undervisningsrom, Polaria, klokken 11.00 og 12.30. Hvis du vil være til stede må du ha billett. Billetter koster ingenting og gir adgang til Polaria og foredraget, de bestiller du her:
Klokken 11.00
Klokken 12.30
Bymåsen, venn eller fiende?
Bygg etter bygg okkuperes av dem, og ikke alle ønsker de velkommen. Andre mener krykkjene er hyggelige innflyttere i Tromsø.
Men hvorfor kommer de hit? Hva mener forskerne må til for at krykkja og menneskene skal kunne dele på byen vi bor i?
Tone Kristin Reiertsen arbeider som forsker ved Norsk institutt for naturforskning og er en av de som kan mye om emnet.
Foredrag i kinosalen klokken 12.00. Hvis du vil være til stede må du ha billett. Billetter koster ingenting og gir adgang til Polaria og foredraget. De bestiller du her.
Møt polarrekruttene og lær mer om forskning på plastsøppel i havet
Møt plastforsker Stine Charlotte Benjaminsen fra Norsk Polarinstitutt som forteller hvordan hun og kolleger forsøker å finne svar på spørsmål om plast i havet. Hun får hjelp av polarrekruttene Malin Kvaal Bergland og Øyvor Gjerde, som begge er 16 år gamle, og som har vært med forskere på arbeid på Svalbard. Vi får høre hva polarrekruttene tenker om plastproblemet og hva som bør gjøres for at mindre plast havner i naturen.
Havene oversvømmes av plast, og det er vi mennesker som kaster plasten i havet. Vi vet ennå for lite om hvordan plast skader dyr og mennesker, og vi trenger mye mer kunnskap om det, og derfor trenger vi forskere! Forskere undersøker saker og ting som vi lurer på, de er som detektiver!
Foredrag i kinosalen klokken 13.00. Hvis du vil være til stede må du ha billett. Billetter koster ingenting og gir adgang til Polaria og foredraget. De bestiller du her.
Hvilke dyr og planter finnes på havbunnen?
Forskere bruker i stadig større grad undervannskamera for å kartlegge ulike dyr som lever på havbunnen samt for å studere hvordan ulike aktiviteter slik som kloakk fra befolkningen, lakseoppdrett eller en havneutbygging påvirker havbunnen og dyrene som lever der. Elever ved Kongsbakken videregående skole har fått tilgang på timesvis med video-opptak som forskere har tatt av havbunnen i nord, og har produsert flotte små videoer som skal de skal vise fram på Fritt Fram.
Møt Mona Marie Fuhrmann, forsker i Havforskningsinstituttet, Trude Borch, forsker i Akvaplan-niva og elever fra Kongsbakken videregående skole.
Kinosalen klokken 11.30. Hvis du vil være til stede må du ha billett. Billetter koster ingenting og gir adgang til Polaria og foredraget. De bestiller du her!
Klimakrisen – Den grønneste løsningen har du i hagen
Det snakkes for tiden mye om klimaendringene og hvordan vi kan begrense dem. Mest oppmerksomhet får utslippene av drivhusgassene som karbondioksid, for eksempel gjennom forbrenning av kull, olje og gass. Nesten like viktig er imidlertid spørsmålet hvordan vi får overskuddet av disse gassene ut av atmosfæren igjen. Løsningen på det problemet har vi allerede, og her er det ikke snakk om høyteknologi.