
Antarktis er det kaldeste, tørreste og mest vindfulle kontinentet i verden. Likevel foretrekker hundretusenvis antarktispetrell å hekke her. Hvordan oppfostre en generasjon fugleunger i et så krevende miljø?
Av: Trine Lise Sviggum Helgerud og Joanna Sulich // Norsk Polarinstitutt

For å finne svar tar vi en nærmere titt på den største kolonien med antarktispetrell i verden. Den finner vi helt sør på kloden, på kontinentet Antarktis.
Antarktis inneholder 90 prosent av all is på jordkloden, og omtrent på midten ligger sørpolen. I havet rundt er det masse liv, men på selve kontinentet finnes det et fåtall planter og dyr. En av dyreartene man kan finne langt inn på isen er antarktispetrellen, og hvert år kommer de tilbake til blant annet fjellet Svarthamaren i Dronning Maud Land, det norske området i Antarktis.
Se film fra Antarktis:
Feltstasjon
Siden 1992 har Norsk Polarinstitutt hatt den lille feltstasjonen Tor (1625 moh.) i foten av fuglefjellet her. Tor er base for Norsk Polarinstitutts langsiktige overvåkning av sjøfuglbestandene på Svarthamaren. Bestanden av antarktispetrell har variert mellom 18.000 og 40.000 par de siste åra. Og like mange fugleunger har sett dagens lys i reirene på Svarthamaren.

En guide til antarktispetrell i Svarthamaren sjøfuglkoloni:

1. Kjemp for en god redeplass
Første bud er å finne en reirplass hvor egget ikke kan rulle av sted. Reirene ligger helt åpent og eksponert på bar mark i fjellskråninga. Jo mer bortgjemt blant steiner, jo bedre. Dekorer reiret for å gjøre det lunt og trygt. Dekoren består av beinrester og kroppsdeler etter andre fugler.
Men skynd deg, for det er virkelig ikke mange gode plasser.
Kjemper du hardt nok, kan du få en foretrukket plass midt i kolonien. Hvis ikke risikerer du å måtte legge egg i ytterkanten av kolonien. Det vil du ikke. Grunnen til dette bringer oss over på neste punkt:

2. Pass opp for sørjo
Rovfuglen sørjo hekker i ytterkanten av kolonien. Sørjo lever av både egg, unger og voksne antarktispetrell. Husk at du ikke automatisk er trygg for sørjoens plyndring midt i kolonien. Sørjoen angriper også ovenfra, så her gjelder det å være konstant på vakt.

3. Beskytt egg og unger fra været
Selv om det er sommer i Antarktis under hekkingen, kan været variere mye. Et uvær kan i verste fall ta knekken på en hel generasjon med unger. I 2022 skjedde dette. Når forskerne ankom Svarthamaren var fjellsiden helt tom for antarktispetrell.
Gjennomsnittstemperaturen ligger på -13 grader. Her må altså egget holdes varmt i en temperatur som alltid er under frysepunktet. Hvis det i tillegg blåser, faller temperaturen veldig, veldig raskt.
Hvis vinden frakter med seg snø kan fugleungene bli dekket av snø og bli våte. Da kan ungene fryse i hjel.

4. Godt samarbeid med din make er alfa omega
Felles for alle som hekker i området er at de må fly hundrevis av kilometer fra reiret og ut til kysten av Sørishavet for å finne mat, som krill, blekksprut og fisk. Matjakten foregår over enorme isdekte områder. Dette er krevende og samarbeid med maken din er helt nødvendig.
Siden antarktispetrell er en likestilt art, så deles rugeansvaret. Rugeperiodene kan vare fra en til tre uker. Likestillinga gjør det mulig å fly lange avstander fra reiret samtidig som egg og unger har tilsyn.
Tekst
Denne artikkelen er skrevet av Trine Lise Sviggum Helgerud og Joanna Sulich. De arbeider i Norsk Polarinstitutt.
Det er helt i orden at du bruker denne videoen og artikkelen i for eksempel skolearbeidet, eller deler den med andre.
Fakta om Antarktispetrell og trekkfugl
Antarktispetrell er en trekkfugl som hekker utelukkende på det antarktiske kontinentet, enten i fjellkjeder opp til flere hundre kilometer fra isbarrieren eller på små øyer langs kysten. Antarktispetrell er en art i stormfugl-familien. Brun og hvit, lengde ca. 45 cm, vekt 400 – 700 gram.
Trekkfugler er fuglearter som forflytter seg mellom sesongene. De flyr hundre-vis og tusenvis av kilometer til hekke-plasser for å finne de beste økologiske forholdene og habitatene for å mate, avle og oppdra ungene. Økende urban-isering, forurensing, forsøpling og klima-endringer er også trusler mot fuglenes livskvalitet og eksistens.