Er det fett å være bjørn?

---

Først spiser den seg sykt feit, så ligger den i ro og sover en hel vinter. Vi mennesker hadde nok ikke overlevd et sånt forsøk, men vi har likevel mye å lære av bjørnens spesielle livsstil.

Hva ville skjedd med meg om jeg våknet på våren etter å ha ligget stille i flere måneder, så spiste meg sykelig feit, for så å legge meg igjen på høsten og miste alt fettet igjen? Jeg ville kanskje ha dødd av det, men bjørnen har brukt mange hundre år på å tilpasse seg denne livsstilen.

Hjertesvikt og sykelig overvekt

Ny og spennende forskning fra Det skandinaviske bjørneprosjektet viser at bjørnen kan bidra til å løse mange av helseproblemene til oss mennesker. Siden 2010 har prosjektet samarbeidet med leger, dyrleger, og forskere for å undersøke hvordan kroppen til bjørnen virker. Hvis de greier å forstå hvordan den har tilpasset seg, kan vi kanskje finne metoder for å behandle for eksempel hjertesvikt, beinskjørhet, diabetes og sykelig overvekt.

Selv om helseperspektivet er interessant, ønsker Bjørneprosjektet først og fremst å samle kunnskap om bjørnen som art og som en del av naturen. Vi har allerede lært masse.

Bjørner som dukker opp i nærheten av folk på våren forsvinner oftest av seg selv etter hvert. Etter at paringa er ferdig på sommeren, og det fortsatt er bær i skogen, er sjansen for å se bjørn enda mindre enn ellers.

Hannene står opp først

Tidlig på våren kan vi se de første sporene av at bjørnen har våknet. Det er som regel de store hannbjørnene og unge enslige bjørnene som er ute av hiet så tidlig at snøen fortsatt ligger. Binnene, altså hunnbjørnene, holder seg i hiet litt lenger med ungene sine.

Bjørnen har ulike behov gjennom året. Fra snøen smelter til det begynner å spire ute i naturen, spiser den gress og urter og gamle bær fra høsten. Så kommer maur på menyen. Fra midten av mai jakter bjørnen på kalver av elg og rein, til kalvene blir store nok til å løpe unna. Vårdietten er rik på protein, og bjørnen bygger størrelse, skjelett og muskler.

Presses ut av større bjørner

På våren hender det at Statens naturoppsyn får meldinger om bjørner som blir sett nært folk, på plener eller åkrer, til tross for at bjørner er redde for mennesker. Oftest er det små bjørner, eller binner med unger. Store voksne bjørner kan være farlige for de mindre når de konkurrerer om mat og plass i skogen og presser dem ut fra de «gode» områdene langt unna folk.

Binner med unger er i tillegg utsatt for en annen trussel: Ungedrap. Hvis en eldre, sjefete hann forsvinner fra hjemområdet sitt, har andre hanner mulighet til å bli sjef i det området. Hvis de finner ei binne med unger, som de ikke paret seg med året før, kan de drepe ungene for å få pare seg med binna.

Er det klima for bjørn?

Selv om vi har fått mye ny kunnskap om bjørnen, endres forutsetningene hele tiden. Hva skjer om beitesesongen blir lengre, og bjørnen går i hi seinere? Hva om varmere klima påvirker bærproduksjonen, slik at det blir mindre mat tilgjengelig i skogen? Forskningen kan kanskje svare oss på om det blir fett å være bjørn i framtida også.

20 000 kalorier om dagen

Bjørner som dukker opp i nærheten av folk på våren forsvinner oftest av seg selv etter hvert. Etter at paringa er ferdig på sommeren, og det fortsatt er bær i skogen, er sjansen for å se bjørn enda mindre enn ellers. Det er på denne tida at begynner bjørnen å lagre fettreservene den skal leve på gjennom vintersøvnen, og når bærene er modne kan den spise i mer enn av 20 000 kalorier om dagen. Det er ti ganger mer enn et menneske på 60 kilo trenger hver dag!

Kroppen er nå innstilt på å lagre så mye fett som mulig, og sukkeret fra bærene er kjempebra til å lage fett. Fordi bjørnen trenger så mye fett, tar den også sau på sommeren. Det er ikke uvanlig at en bjørn tar flere søyer om gangen og bare spiser fettvevet langs brystbeinet og jurene for å få i seg mest mulig fett.

Fra september blir bjørnen gradvis mindre aktiv, og kroppen forandrer seg for å forberede seg for vintersøvnen. Forskningen viser at bjørnen i gjennomsnitt går i hi cirka 24. oktober, og derfor er det helt forbudt å skyte bjørn etter 15. oktober.

Kan bli forstyrret

I denne perioden er bjørnene veldig følsomme for å bli forstyrret. Målinger viser at de kan være så rolige at det ser ut som om bjørnene har gått i hi, til tross for at de fortsatt bare er på vei til hiet. Samtidig øker aktiviteten ellers i skogen, når jegere skal ut å høste elg og andre hjortedyr.

Det er veldig usannsynlig at en bjørn angriper et menneske. På de 39 årene som forskerne har undersøkt, mellom 1977-2016, har to personer blitt drept og 39 blitt skadet. Når bjørn en sjelden gang angriper mennesker, skjer det oftest i tiden rett før den går i hi, og det er oftest jegere som blir skadet.

Det kan skyldes at jegere beveger seg stille og tenker på vindretning, men også at bjørnen har vanskeligere for å flykte enn ellers på året. I stedet forsvarer den seg mot det den oppfatter som en trussel.