Verdens produksjon fra fiskeri og akvakultur er tidoblet de siste 75 år til 235 millioner tonn i 2024. Dette er en suksesshistorie
Av Alf Håkon Hoel, Professor, Norges fiskerihøgskole – UiT og Havforskningsinstituttet
Verdens matorganisasjon FAO er den globale arenaen for normutvikling innen fiskeri og akvakultur. Organisasjonen står også for bokholderiet over tilstand og trender i alt som har med sjømat (både salt- og ferskvann) å gjøre. Annethvert år publiserer FAO en tilstandsrapport «The State of World Fisheries and Aquaculture» (SOFIA) som gir et globalt bilde av utviklingstrekk innen fiskerier og akvakultur. Årets utgave er nettopp publisert.
Verdens produksjon fra fiskeri og akvakultur er tidoblet de siste 75 år til 235 millioner tonn i 2024. Det årlige konsumet av sjømat pr hode er nå over 20 kg, dobbelt så mye som på 1950-tallet. Dette er en suksesshistorie. Langt flere mennesker enn tidligere får viktige ernæringsbehov dekket av fisk og annen sjømat. Om lag 65 millioner mennesker har sitt utkomme fra sjømatnæringene. Den internasjonale handelen med sjømat er økende og var i 2024 på 184 milliarder dollar – sammenliknbart med internasjonal handel med landbasert kjøtt (198 milliarder dollar).
Fiskeri
FAO har rapportert om utviklingen innen verdens fiskerier i 75 år. De marine fiskeriene økte i mange tiår for så å flate ut på rundt 80 millioner tonn årlig fra 1980-tallet av. 3900 arter blir fangstet på og størst kvantum kommer fra anchoveta, skipjack tuna og Alaska pollock.
Et bekymringsfullt trekk er at andelen av fiskebestander som er overbeskattet øker. Over en tredjedel av bestandene (FAOs vurderinger omfatter nå 2665 bestander) er overbeskattet og den lange trenden er en gradvis forverring. Men ser man på produksjonen i vekt snarere enn antall bestander, er bildet mer positivt. Målt i vekt kommer over tre firedeler av landingene fra bestander som er bærekraftige. Produksjonen fra de marine fiskeriene kan økes betydelig dersom man får gjenoppbygd nedfiskede bestander, gjennomført en vitenskapelig basert forvaltning og begrenset ulovlig, uregulert og urapportert fiske.
Akvakultur
De ti største fangstnasjonene, anført av Kina (se under) og med Norge som nummer ni står for mer enn 60% av de totale fangstene. Stillehavsregionen har de langt største fangstene med nesten 50 millioner tonn, fulgt av Atlanterhavet.
Den mest slående globale trenden innen sjømatproduksjon de siste tiårene er den enorme veksten i akvakultur. Rundt 60% av den totale produksjonen kommer nå fra akvakultur.
Mens fiskeriene først og fremst skjer i sjø, er akvakulturen mest landbasert. Siden 1990-tallet er produksjonen mangedoblet, til vel 100 millioner tonn årlig i dag. Dette er hovedforklaringen på den kraftige veksten i den totale globale produksjonen av sjømat. Akvakultur i sjø er på snaut 40 millioner tonn, dominert av skjell og skalldyr. Norsk lakseoppdrett er blant de største i verden når det gjelder akvakultur med fisk i sjø.
Produksjonen omfatter nå 770 arter av planter, fisk og skalldyr. Den største arten reke (Whiteleg shrimp), etterfulgt av karpefisker og tilapia. Av den totale produksjonen på 142 millioner tonn er 103 millioner tonn akvatiske dyr, resten alger. Det meste av denne produksjonen er i Asia. De viktigste landene her er Kina, India, Indonesia og Vietnam.
Kina
Historisk sett har fisk dominert produksjonen av sjømat. I dag, spesielt på grunn av veksten innen akvakultur, er også alger, skalldyr og skjell viktige i det globale bildet. De fem største artene i den globale produksjonen er alle innen akvakultur.
Et tredje utviklingstrekk er Kina sin voksende rolle både innen fiskeri og akvakultur. Landet er nå verdens dominerende aktør på begge områder med en total produksjon på rundt 60 millioner tonn, hvorav landbasert akvakultur er det største bidraget. Innen marine fiskerier sto Kina for landinger på rundt 12 millioner tonn i 2024, mens Indonesia som nummer to står for rundt syv millioner tonn.
Kina sin produksjon har siden 1980-tallet vokst enormt både innen akvakultur og i marine fiskerier. Innen akvakultur er Kina større enn alle andre land til sammen. En viktig side ved den kinesiske veksten innen marine fiskerier er betydelige fangster i internasjonalt farvann og i andre lands soner. Dette har også geopolitiske implikasjoner ved et kinesisk nærvær på alle hav og i mange lands soner, samt deltakelse i mange internasjonale fiskeriforvaltningsorganisasjoner.
Utsikter
Det FAO kaller «den blå transformasjonen» handler om videre vekst innen akvakultur, mer bærekraftige fiskerier og styrking av verdikjedene i matsystemene. Dette skal gi mere sjømat til verdens befolkning. SOFIA-rapporten gir også vurderinger av fremtidig utvikling og FAO ser for seg en vekst i størrelsesordenen 10% det neste tiåret. Denne veksten vil først og fremst skje innen akvakultur. De tre omtalte trendene over vil altså alle fortsette.