Hvorfor vil måkene være der vi er?

Mens det blir færre måker langs kysten øker antallet i byer og tettbygde strøk. Dette gjelder spesielt fiskemåke, men man kan også finne krykkje, gråmåke og sildemåke i større mengder nå enn tidligere. Det at måker finnes i innlandet er imidlertid ikke, som mange tror, et nytt fenomen. Det finnes nedtegnelser fra 1700-tallet om at måker forekom relativt vanlig ved fiskevann i enkelte fjellområder, skriver Svein-Håkon Lorentsen, sjøfuglforsker i NINA – Norsk institutt for sjøfuglforskning, i denne teksten.

Påvirket av klimaendring

– Klimaendringer fører til andre vindforhold og mer hardt vær i fuglefjellene, da søker krykkja ly på land. Det andre er at krykkjene er utsatt for rovdyr som havørn og ravn i fuglefjellene, mens i byen har de ingen andre dyrearter som truer dem. Dette gjør byen til et veldig attraktivt hekkested, forteller Tone Kristin Reiertsen. Hun arbeider som sjøfuglforsker på NINAs avdeling på Framsenteret, og er med i et spesielt prosjekt du kan lese om litt seinere i artikkelen.

Men hvorfor kommer de til byene?

-For måkene er byer og tettsteder på mange måter et ideelt leveområde. For det første danner hustak naturlige øyer der de kan hekke i fred for de fleste predatorene som finnes på kysten. For det andre bor de rett i matfatet. Her er det rikelig tilgang på mat. Måkene er altetende og spiser det meste de kan finne, deriblant matrester som hamburgere, kebab og pizzabiter som folk kaster på gata.

På mange måter kan man si at måkene er flygende renholdsarbeidere. Man kan lett tenke seg at alternativet til måker hadde vært en mye større bestand av rotter enn det som allerede finnes i de fleste byer og tettbygde strøk.

Jeg er ikke i tvil om hva jeg foretrekker – men som sjøfuglforsker er jeg kanskje forutinntatt?, skriver Svein-Håkon Lorentsen.

Flyttet inn på industriområde

Vi mennesker blir ofte overrasket over hvor krykkja, og de andre måkeartene, vil bo. Da et stort gassanlegg ble bygget på Melkøya utenfor Hammerfest slo krykkjene til, og flyttet inn.

Grunnarbeidene i konstruksjonsfasen resulterte i en stor fjellskjæring ved industrianlegget der flatene tydeligvis egnet seg godt som reir for krykkjer. Og krykkjene flyttet inn. Skjæringen huset etter kort tid rundt 2500 hekkende par med krykkjer.

– Før anleggsarbeidet på øya var gjennomført, var det ikke registrert hekking av krykkje, kun at øya ble brukt som hvilested. Dette er noe helt annet, og øya fremstår i dag som pressområde nummer en for krykkjene, kunne sjøfuglforsker Geir Systad fortelle i denne artikkelen.

Prosjekt på krykkjer

Tilbake til Tone Reiertsen og prosjektet hun leder: Forskere fra Framsenterets medlemsinstitusjoner prøver nå med å finne ut av hvorfor den utrydningstruede arten søker seg inn mot byen, og hvordan de kan gi fuglene et alternativt hekkested.  Det er nemlig ikke alle som er like fornøyde med at måkene slår seg til på vinduskarmer, og andre steder på bygninger der det er plass til et reir.

I et tverrfaglig  Framsenter-prosjekt  der også Tromsø kommune deltar samarbeider forskerne med universitetet i Durham, Storbritannia, som har erfaring fra et lignende prosjekt i Newcastle. 

– I Newcastle er det nå over 1000 hekkende par. Der har de bygd flere kunstige fuglefjell som har vært en suksess. Mange av fuglene har flyttet til de kunstige fuglefjellene, noe som også har trukket til seg mye turisme der, forteller Reiertsen.

Også i Tromsø registreres det et stigende antall krykkjer.

-I 2018 var det 42 hekkende par i Tromsø sentrum. I 2019 var det 115 hekkende par. En ganske betydelig økning, sier Reiertsen.

Alternativer

Forskerne har nå bygd alternative reirplasser på en av moloene i sentrum, for på den måten se om de klarer å lokke måkene vekk fra for eksempel Fylkesbygget, NAV-bygget og Mack Ølbryggeri sine gamle fabrikklokaler. Samtidig ivaretar Sanne Bech Holmgård ,ved NIKU – Norsk institutt for kulturminneforsknings avdeling på Framsenteret, den samfunnsfaglige delen i prosjektet; hun intervjuer folk flest om deres forhold til måker.

Vær snill med dem!

Stadig flere bygg blir utstyrt med pigger, vaiere og andre tiltak for å unngå de hvite og grå fuglene på hustak og vegger.

Tone Reiertsen understreker at krykkja er utrydningstrua, og at man skal huske på at det ikke er lov å fjerne verken fugl eller reir i hekkeperioden.

– Dette må skje utenom hekkesesongen, altså etter august eller før mai. Jeg vil også oppfordre folk til å lære seg å leve tettere innpå naturen. Påvirket av klimaendringene som de er, ser vi at flere og flere dyrearter trekker nærmere mennesker og bosetninger, avslutter fugleforskeren.