Den arktiske tundraen er et av de steder på kloden som forventes å bli hardest rammet av den globale oppvarmingen. Foto: NINA
Den Arktiske tundraen er en av landjordas største natursystemer der den ligger som et smalt belte mellom den nordlige skogen og de Arktiske havområdene. Med sine avsidesliggende arealer er tundraen ennå for en stor del uberørt villmark, med intakte økosystemer og unik biodiversitet av stor betydning vitenskapelig, kulturelt og samfunnsmessig.
-Allikevel er den arktiske tundraen et av de steder på kloden som forventes å bli hardest rammet av den globale oppvarmingen. Raske klimaendringer vil kunne gi opphav til nye økosystemer med helt ukjente egenskaper – noe som gjør at vitenskapen ikke kan forutsi konsekvensene. Dette vil igjen hindre at samfunnet kan forberede effektive forvaltningstiltak og tilpasningsstrategier.
Det sier professor Rolf Anker Ims. Han er leder for det terrestre forskingssamarbeidet ved Framsenteret.
-I en slik situasjon er det nødvendig å etablere robuste observasjonssystemer som gir muligheter for å gjøre presis vitenskapelig dokumentasjon av endringene på en slik måte at årsaks-virkningsrelasjoner blir klarlagt. Til tross for dette behovet er vår nåværende observasjonskapasitet lav; knapt noe sted i Arktis finnes langsiktige forskningsinitiativer som har som mål å dokumentere og forstå klimaendringer i et helhetlig økosystemperspektiv, sier Ims.
Rapport
Som et svar på denne mangelen har Framsenteret – med forskere fra Universitetet i Tromsø, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt, Universitetssenteret på Svalbard og Meteorologisk institutt utviklet en omfattende plan for et Klimaøkologisk Observatorium for Arktisk Tundra (KOAT). Planen har vært til “review” i Norges Forskningsråd hvor et internasjonalt ekspertpanel har gitt sin dom i en 10-siders konsensusrapport. Panelet gav planen den høyeste karakteren på forskningsrådets karakterskala og skrev bl.a. at: “KOAT will answer some critical questions that have a strong global value. The combination of an important topic and an original approach […] will make a world-class contribution in the science of ecology”.
Panelet hadde også noen konstruktive forslag til endringer og tillegg som er tatt hensyn til i en revidert plan. Denne blir nå publisert som det første nummeret av Framsenterets nye rapportserie.
KOAT: Hvor, hva og hvordan
-KOAT skal implementeres på to lokaliteter I den norske delen av Arktis – på Varangerhalvøya i lav-Arktis og på Svalbard i høy-Arktis. På sikt ønsker vi også å inkludere lokaliteter i Russisk Arktis. KOAT vil ha et utstrakt samarbeid med danske forskere som arbeider på Grønland og Canadiske forskere som arbeider på stasjoner i Arktisk Canada, sier Ims.
I tråd med myndighetenes mål om at Norge skal lede an i miljøforskningen i nordområdene er også målet for KOAT er ambisiøst: Det tas sikte på å etablere verdens mest omfattende, forvaltningsrelevante og langsiktige forskningsinitiativ rettet mot tundraøkosystemer. Dette skal oppnås ved å ha en bred økosystemtilnærming med fokus på dynamikk og endringer i næringsnett (“food webs”) og hvor både forskning og forvaltningstiltak er integrert. Tundraens næringsnett har flere viktige funksjoner som blant annet inngår i klimasystemet og som representerer viktige økosystemtjenester og nisjer for særegent arktisk biomangfold. Gjennom klimaendringene blir disse viktige funksjonen blir nå påvirket ved
- "Arctic greening" der tundra med sparsom og kortvokst vegetasjon vil gro igjen med busker og skog,
- Endret utbredelse og mengde av arktiske nøkkelarter med kaskadeeffekter innen næringsnettet.
- Utbrudd av nye “pest-arter” som ødelegger vegetasjon, gir sykdommer og truer arktisk biomangfold. KOAT-planen har utviklet modeller og scenarier som gir forutsigelser om slike endringer.
Forskerskole
Planen gir videre konkrete retningslinjer for hva som skal måles (tilstandsvariable), hvordan det skal måles (observasjonsdesigner) og til slutt hvordan data skal analyseres (statistisk modellering). KOAT skal regelmessig oppdatere sitt fokus, design og rutiner etter hvert som ny kunnskap genereres og nye måle – og analyseteknologier blir tilgjengelige. Et viktig ledd i utviklingen av ny kompetanse i KOAT er den nye forskerskolen AMINOR (Avanserte Miljøstudier i Nordområdene) som nettopp fokuserer på samspillet mellom forskning, overvåkning og forvaltning av økosystemer i nordområdene.
Samfunnsrelevans
Siden det er et viktig mål at KOAT skal være forvaltningsrelevant, prioriteres komponenter i økosystemet som kan være gjenstand for forvaltningstiltak (f. eks. naturressurser) og i størst mulig grad skal slike tiltak inngå i KOAT som etter prinsipper for såkalt “adaptive management”. KOAT skal derfor ha innebygget rutiner for involvering av beslutningstakere, forvaltere og rettighetshavere. En egen formidlingsmodul utgjør en del av KOAT-planen der det sirkumpolare skoleprosjektet TundraSchoolnet allerede er i gang. Uten at allmenheten informeres jevnlig og etterrettelig om klimaendringenes konsekvenser vil vi aldri kunne mobilere til tiltak som kan motvirke dem.
Langsiktig
Klimaendreringene er allerede i gang og vil fortsette i overskuelig framtid. KOAT må derfor organiseres og finansiert som et langsiktig foretak. Ekspertpanelet som vurderte KOAT-planen skrev: “Making this well-conceived and major initiative operational will simply rely on resources as all necessary components, particularly concepts and experience, are present”. Flaggskipledelsen er nå i dialog med kunnskapsdepartementet for å få til en finansiering som gir en opptrapping over perioden 2014-2017 mot et fullt etablert KOAT.