Åpen folkedialogkveld for alle i Tromsø

Følgende innlegg holdes:

Dr. Bente Sundsvold (UiT Norges arktiske universitet: Sosio-økologisk kunnskap om klima i kystsoneplanlegging (CoastChange). Prosjekt skal undersøke og teste ulike former for samproduksjon av kunnskap i kystsoneplanlegging for restituering av fjordøkosystemet i Porsangerfjorden.  Basert på tidligere studier, vil vi presentere funn som kan være et mulig redskap i samproduksjon av sosio-økologisk kunnskap i kommunenes arbeid med plan og forvaltningsprosesser.

Dr. Amanda Poste Norsk institutt for vannforskning, NIVA: Hva gjør økt ferskvannstilrenningen med fjordene på Svalbard (FreshFate). Tilførsel av ferskvann og tilhørende terrestriske materialer til arktiske kystområder øker på grunn av smelting av breer, tining av permafrost og endret regnfallsmønster. Det er lite kunnskap om hvordan arktiske kystøkosystemer påvirkes av avrenning fra land. Vår forskning skal kvantifisere biogeokjemiske og økologiske effekter av avrenning land til hav i fjordene på Svalbard.

Dr. Angelika Renner, Havforskningsinsituttet: Fjorden foran hjemmet vårt: Kaldfjorden gjennom et år. Midt i mørketida i 2014-2015 var Kaldfjorden lyst opp med lys fra fiske- og fritidsbåter på jakt etter de enorme mengdene sild og hval. Hvorfor var der så mye sild? Hvordan påvirket det fjorden? Hva vet vi egentlig om lille Kaldfjorden? Overraskende lite, og derfor forsket vi på det marine miljøet gjennom et år.

Dr. Camilla With Fagerli, Norsk institutt for vannforskning, NIVA: Hvilken betydning har krabber for dramatiske endringer som pågår i Nordnorske kystøkosystemer? (CrabPOP).  Tareskogen ivaretar en næringskjede som i siste ledd havner på vårt middagsbord. I Nord-Norge har kråkeboller beitet og beslaglagt tarens leveområder. Nå pågår et regimeskifte hvor taren vokser tilbake. CrabPOP undersøker betydningen av økte krabbeforekomster i nord for gjenveksten av tareskog og hvordan menneskelig aktivitet kan påvirke det hele.

Dr. Børge Moe, NINA – Norsk institutt for naturforskning: Sjøfugler langs kyst og til havs. Sjøfugler utgjør en viktig del av det marine økosystem, og vi har store hekkekolonier langs den Norske kyst. Det er variasjon mellom arter, bestander og individer i hvor og når de trekker etter hekketiden, hvilket i neste omgang bestemmer hvilken type forurensning og menneskelige aktiviteter fuglene utsettes for. Våre resultater kan brukes i risikoanalyser knyttet til aktivitet fra ulike sektorer, som f.eks. petroleum, fiskeri/havbruk og hav-vind, samt i nasjonale og internasjonale prosesser knyttet til verneområder (MPA).