Vellykket restaurering av tareskog vil tilføre enorme verdier til kysten

Tareskogen er havets regnskog, og når ukontrollerte mengder kråkeboller beiter den ned over store områder er det negativt for økosystemet, inkludert for fiskeslag vi høster av, som fjordtorsk og sei. Det legger sten til byrden at kråkebolleørkener ofte er stabile over tiår.

Av Hartvig Christie, Niva, og Hans Kristian Strand, Havforskningsinstituttet

Betimelige spørsmål er derfor om det finnes tiltak vi kan iverksette for å reversere ørkentilstanden når den først har oppstått, og hvordan vi kan bevare den nye tareskogen etter at den eventuelt har kommet tilbake.

Kråkebollebeitet område i Porsangerfjorden før 2010 | Foto: Havforskningsinstituttet/NIVA
I 2013 ble kråkebollebeitede områder i fjorden behandlet med 200 tonn brent kalk. | Foto: Havforskningsinstituttet

Onsdag 13. november arrangerer «Norsk nettverk for blå skog» (NBFN) konferansen «Hva kan gjøres for å få tareskogen tilbake i Nord-Norge?» på Framsenteret i Tromsø.

Hva passer da bedre enn at Niva og Havforskningsinstituttet nylig publiserte en artikkel om storskala fjerning av kråkeboller, som dokumenterer gjenvekst av tareskog i områder som tidligere var marine ørkenlandskap?

Snart ti år etter at kråkebollene ble fjernet ved hjelp av brent kalk, kan prosjektet rapportere om millioner av tareplanter og milliarder av smådyr som har fått et nytt hjem.

Pilotforsøkene viste at tare og fiskeyngel var tilbake i kråkebollebeitede områder mindre enn ett år etter kalkbehandling. | Foto: Havforskningsinstituttet

Artikkelen beskriver et av verdens mest omfattende restaureringstiltak for tareskog når det gjelder arealomfang, oppfølging over tid, og økosystemgevinster.

Forskningen hadde base på Havforskningsinstituttets feltstasjon ved Porsangerfjorden og er resultat av et langt og fruktbart samarbeide mellom NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) og Havforskningsinstituttet om økosystemforståelse og naturforbedring i Porsangerfjorden, en fjord hvor beitetrykk fra kråkeboller og etter hvert invaderende kongekrabber spiller nøkkelroller i økosystemet.

Bakteppet for studiet var en storskala kollaps av tareskog i Nord-Norge og et ønske om å utvikle en metode for å få tilbake et produktivt økosystem i fjorden. Basert på modellberegninger anslår vi at 82,5 km2 tareskog var beitet ned og overtatt av 2,6 milliarder kråkeboller da forsøkene startet. En annen del av bakteppet var et lovende pilotprosjekt der vi tok knekken på kråkeboller med brent kalk.

Viktige resultater fra storskalaforsøket kan oppsummeres slik:

  • 200 tonn brent kalk fjernet kråkeboller på 70 hektar (tilsvarer 100 fotballbaner).
  • Tareskogen reetablerte seg allerede første år etter kalking og vedvarte de påfølgende åtte årene studiet varte.
  • Fire tarearter, samt ytterligere 40 andre arter bunnlevende alger, etablerte seg på den tidligere kråkebolledominerte ørkenbunnen. Blant disse var sukkertare den mest dominerende arten.
  • Typisk tareskogsfauna (små snegl, krepsdyr mm. som lever i tusentall tilknyttet tareplantene) var mindre tallrike enn forventet de første årene.
  • Annen bunnfauna i området ble ikke påviselig påvirket av kalkingen, derimot økte arts- og individ-tall når det ble tilførsler av næring fra den restaurerte tareskogen.
  • Yngel av torsk og sei tok raskt tilhold i den nye tareskogen.
  • Økende tettheter av store og små kongekrabber holdt nye generasjoner av kråkeboller i sjakk.
  • Kongekrabbens predasjon på kråkeboller forårsaket gjenvekst av tareskog også utenfor de kalkbehandlete områdene.
  • Forsøket viser viktigheten av en effektiv predator i områder der kråkeboller rekrutterer årlig.

Basert på resultatene fra denne omfattende studien og kunnskapen vi har om tareskog og kråkeboller i Nord-Norge kan vi estimere hva kalkbehandlingen og restaureringen av de 70 hektarene av tareskog innebærer:

  • Kalkingen fjernet over 21 millioner kråkeboller.
  • Over 10 millioner voksne tareplanter vokste opp.
  • Disse kan binde opp i størrelsesorden 2 000 tonn CO2, og de kan produsere rundt 7500 tonn taremateriale årlig til kystøkosystemenes næringskjeder.
  • Etter to år ga den nytilvokste tareskogen bolig til noe slikt som 3,5 milliarder små dyr. Oppfølgende undersøkelser tyder på at mengden smådyr fortsetter å øke, og at de vil representere en viktig matkilde for krabber, småtorsk, sei og andre arter.
  • Vi ser for tiden indikasjoner på at hardt fiske på kongekrabbe kan føre til ny vekst i kråkebollebestanden. Det er en påminnelse om at varigheten av den restaurerte tareskogen vil avhenge at det også etablerer seg predatorer eller et kommersielt fiskeri som kan holde kråkebollebestanden i sjakk.
Hardt fiske har de siste årene redusert kongekrabbekrabbebestanden, og noen steder bidratt til økt kråkebollebeiting på tareplanter, også i Porsangerfjorden.  Den lille krabben til høyre i bildet må vokse seg stor før den kan yppe seg mot de store bollene. Bildet er fra Porsangerfjorden og tatt i september 2024. Foto: Havforskningsinstituttet

Selv om det er knyttet usikkerhet til tallene over, viser beregningene en klar økosystemgevinst av at tareskogen kommer tilbake i nedbeitede områder. Det er beregnet at arealer tilsvarende rundt 700 000 fotballbaner fortsatt er nedbeitet av kråkeboller i Nord-Norge.

Vellykket restaurering av tareskog vil derfor tilføre enorme verdier til kysten.

Referanser

Hartvig Christie, Frithjof E Moy, Camilla W Fagerli, Eli Rinde, Mette Strand, Lise A Tveiten, Hans K Strand. (2024). Successful large-scale and long-term kelp forest restoration by culling sea urchins with quicklime and supported by crab predation. Marine Biology (2024) 171:211 https://doi.org/10.1007/s00227-024-04540

Første gang publisert i Nordnorsk debatt