I over 30 år har NIVA og Akvaplan-niva samarbeidet om å overvåke miljøgifter langs norskekysten. I områder hvor tidstrender kan påvises, avtar nivåene og de negative effektene av de fleste miljøgifter over tid. For torsk har imidlertid nivåene av enkelte miljøgifter økt.
Av Merete Schøyen, Merete Grung, Anders Ruus* og Dag Ø. Hjermann // Norsk institutt for vannforskning. Guttorm Christensen og Kjetil Sagerup // Akvaplan-niva
* Også tilknyttet Universitetet i Oslo
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Akvaplan-niva overvåker årlig nivåer, tidstrender og effekter av miljøgifter i torsk, blåskjell, snegler og ærfugl for Miljødirektoratet. NILU på Framsenteret utfører flere av de kjemiske analysene. Den lengste tidsserien for torsk og blåskjell i Arktis startet i 1991.
Overvåkingsprogrammet inkluderer analyser av eldre miljøgifter, som metaller (for eksempel kvikksølv, bly og kadmium), tributyltinn (TBT), klororganiske forbindelser (for eksempel PCB, DDT og HCB), tjærestoffer (PAH) og bromerte flammehemmere (PBDE), samt miljøgifter man har blitt mer bekymret for i det siste, som PFAS (PFOS og andre «evighetskjemikalier»), klorerte parafiner og siloksaner.
Tidstrender og referansekonsentrasjoner
Nedadgående tidstrender for miljøgifter dominerte i områder hvor det kunne påvises trender. Programmet har utviklet nye referansekonsentrasjoner for biota, og resultater fra uberørte områder som Svalbard er verdifulle.
Hunner med pseudopenis
Hunnsnegler kan utvikle maskuline kjønnskarakteristika når de utsettes for TBT. Fenomenet kalles imposex. TBT ble brukt som antibegroingsmiddel på båter til det ble forbudt i 2008. Vi har de siste årene ikke påvist imposex på noen av prøvestasjonene i Svolvær og Varangerfjorden. Disse resultatene fra Arktis, og norskekysten generelt, viser at TBT-forbudene har vært effektive.
Noen bekymringsfulle trender hos torsk
All torsk som ble analysert for PCB, PBDE og kvikksølv i 2023, hadde konsentrasjoner som overskred miljøkvalitetsstandardene. Det eneste unntaket var torsk undersøkt nær Longyearbyen, som hadde kvikksølvkonsentrasjoner under miljøkvalitetsstandarden. Torsk på de arktiske stasjonene hadde lav samlet forurensning sammenlignet med mer urbaniserte og/eller industrialiserte steder lenger sør langs norskekysten. Det var økende konsentrasjoner for noen metaller, for eksempel sølv i torsk fra Varangerfjorden og Tromsø havn. Økende konsentrasjoner av PBDE ble funnet i torsk utenfor Lofoten. Det mest overraskende var at PFOS-konsentrasjonene økte i torsk fra Isfjorden på Svalbard.
Metaller i blåskjell i Arktis
I blåskjell nord for polarsirkelen var miljøgiftnivåene generelt lave, men ikke vesentlig lavere enn i avsidesliggende områder i Sør-Norge. Unntakene er nikkel og kadmium, som ble funnet med relativt høye konsentrasjoner i blåskjell fra Varangerfjorden. Smelteverket i Nikel i Russland (stengt i 2020) har vært årsaken til høye konsentrasjoner av nikkel i Pasvikelva. Nikkel i blåskjell har avtatt på den ene stasjonen i Varangerfjorden, men ikke på den andre. Blåskjell fra Svolvær hadde relativt høye kadmiumkonsentrasjoner, noe som stemmer overens med kjente høye konsentrasjoner i krabbe fra området nord for Bodø.
Ærfugl på Svalbard
Ærfuglhunner ruger i 3–4 uker, og under rugingen faster de og mister mye av kroppsvekten. Lagrede fettreserver mobiliseres under fastingen, og siden mange miljøforurensende stoffer er forbundet med lipider, gjør dette ærfugl til en interessant art å studere med tanke på miljøgifter. Blod og egg fra ærfugl har blitt overvåket siden 2017 i Kongsfjorden på Svalbard. I perioden 2017–2023 dominerte «ingen endring» for ærfugl, etterfulgt av nedadgående trender. Ingen oppadgående trender ble observert i 2023.
Stabile isotoper som diettmarkører
Stabile isotoper av karbon og nitrogen er nyttige indikatorer for matopprinnelse og trofiske nivåer. d13C gir en indikasjon på karbonkilde, mens d15N er høyere i organismer på høyere trofisk nivå på grunn av en større tilbakeholdelse (retensjon) i kroppen av den tyngre isotopen (15N). Stabile isotoper har blitt overvåket siden 2012 og det er påvist en geografisk forskjell som er konsekvent over tid. For eksempel er d15N høyest i Oslofjorden og lavest på kysten av Vestlandet. Nivået langs kysten av Nord-Norge ligger et sted imellom. Isotopsignaturene i blåskjell fra overvåkingen gir dermed verdifull informasjon om «baseline»-nivåene av isotoper langs norskekysten, inkludert den arktiske kysten.
Rapportering
Dataene rapporteres til Miljødirektoratets vannmiljødatabase (https://vannmiljo.miljodirektoratet.no), og resultatene brukes av flere organisasjoner som har som oppgave å studere eller beskytte naturmiljøet, for eksempel Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR), Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), Det europeiske miljøbyrået (EØS), Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) og Mattilsynet.
Overvåking av miljøgifter i kystområdene (MILKYS) er en del av det internasjonale Joint Assessment and Monitoring Programme (JAMP), som administreres av Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR). NIVA utfører miljøovervåkingen for Miljødirektoratet.
Les mer
MILKYS-prosjektet (Miljøgifter i kystområdene/ Contaminants in coastal waters): Overvåkning av miljøgifter i kystområdene (MILKYS) | NIVA
Schøyen M, Grung M, Lund L et al (2024) Contaminants in coastal waters 2023. NIVA-rapport 8022-2024. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2025/januar-2025/contaminants-in-coastal-waters-2023/