To tårn – nord og sør

To tårn symboliserer Arktis og Antarktis når vi kommer inn i Lysgården på det nye Framsenteret. De to tårnene er monumentale, hele 13 meter høye og 4 meter brede. Med et direkte blikk ønsker portrettet av en mann og en kvinne besøkende velkommen inn i det storslagne rommet med glasstak. Hvem var disse to personene som viser veien mot nord og mot sør?

Først på mange felt

Hanna Resvoll-Holmsen var den første kvinnelige forsker på Svalbard. Hun var botaniker, og søkte kunnskap om floraen i Arktis. Hun var en av flere som i 1907 deltok i en norsk vitenskapelig gruppe på fyrst Albert av Monacos ekspedisjon. Feltarbeidet ga mersmak, og året etter dro hun til Svalbard på nytt med geolog Adolf Hoel, Gunnar Holmsen og Hjalmar Johansen. Med plantepresse, botanisererkasse, fotoutstyr, proviant og gevær gikk hun i land ulike steder på vestsiden av Svalbard hvor hun botaniserte. Resultatet ble avhandlingen om det nordlige plantelivet, senere utgitt som bok: Svalbards flora. Hanna var en pioner. Hun la grunnlaget for den systematiske kartlegginga av Svalbards planteliv. Hun var den første som fotograferte i farger på Svalbard. Hun var engasjert i arbeidet med å få Svalbard under norsk suverenitet, og hun kjempet for å verne naturområder, både på fastlands-Norge og på Svalbard.

En eventyrlig reise

Per Savio var en ung same da han dro ut på sitt livs eventyr. Han skulle langt avsted, til Antarktis. Per Savio var godt vant med kalde strøk. Som same oppvokst i Sør-Varanger i Finnmark visste han å kle seg i bitende kulde. Han kunne sy varme skinnklær og skaller. Han hadde kunnskap om snø, vær og vind, om å ta seg frem, om hundekjøring og om mørketid.

Som hundepasser på den britiske Antarktisekspedisjonen i 1898-1900, kom denne kunnskapen til nytte det året ekspedisjonen overvintret på Kapp Adare. Det skulle bli en strabasiøs overvintring, hvor også liv gikk tapt, men Carsten Borchgrevink som var ekspedisjonsleder skriver i sin bok, at det kunne gått verre uten samenes snowhow.

I skyggen

Hanna Resvoll-Holmsen og Per Savio representerer nord og sør. De kom i skyggen av de store polarheltene, men ble viktige i sin samtid på sine felt. Resvoll-Holmsen ble banebrytende innenfor sitt vitenskapelige felt, og som foregangskvinne, og Savio ble en dem som av som norske polarhelter har måttet lene seg på. Uten hjelpere som Per Savio ville kanskje ikke de store polarheltene kommet vel hjem fra sine ekspedisjoner for mer enn hundre år siden.

Videreføres

På Framsenteret blir Hanna Resvoll-Holmsens og Per Savios arbeid videreført i dag, med søken etter ny kunnskap, og for at vitenskapsfolk skal komme seg på ekspedisjoner til ugjestmilde strøk, må de få hjelp fra erfarne folk som kan logistikk. På Framsenteret er det utstrakt samarbeid på tvers av fag, disipliner og institusjoner. Et bredt samarbeid er veien å gå videre i vår søken etter mer kunnskap.