Tilstanden i verdens fiskerier
Publisert: 5. juli 2018
Verdens matvareorganisasjon, FAO, publiserer hvert annet år en rapport om status i verdens fiskerier og akvakultur. Årets rapport slippes neste uke i forbindelse med møte i FAO sin fiskerikomité i Roma. Tallene i rapporten bygger på medlemslandenes rapporterte landinger av fisk og akvakulturproduksjon fra 2016, samt tall for blant annet antall fiskere, antall fartøy og handel med sjømat. Rapporten er det nærmeste en kommer en autoritativ fremstilling av tilstand og utvikling i verdens fiskerier og akvakultur (“fisk” inkluderer her også skalldyr, etc).
Enorme verdier
Den totale produksjonen innen fiske og akvakultur var i 2016 på rundt 170 millioner tonn. Rundt halvparten av dette kom fra akvakultur, der produksjonen i ferskvann dominerer. Fra de marine fiskeriene ble det landet rundt 80 millioner tonn. Den viktigste arten var Alaska pollock (lyr), etterfulgt av anchoveta. Kina er verdens største fiskerinasjon. Det er 60 millioner fiskere i verden og 4,6 millioner fiskefartøy. Men mer enn enkelttall, er det viktig å se på de langsiktige trendene i dette materialet:
Trender
En grunnleggende trend er at landingene fra marine fiskerier har flatet ut og har ligget på samme nivå – rundt 80 millioner tonn – de siste tre tiårene. Det kan med andre ord se ut til at vi har nådd det maksimale av hva vi kan hente ut av havet av fisk.
En annen viktig trend over tid er at vi spiser mer fisk. Sett i et globalt perspektiv på ernæring, blir sjømat stadig viktigere. Mens det globale konsumet per hode var 9 kg ved inngangen til 1960-tallet, er det nå over 20 kg. Mer enn tre milliarder mennesker får en vesentlig del av sitt animalske protein fra fisk.
En tredje trend er den kraftige veksten innen akvakultur de siste par tiårene. Akvakultur vokser raskere enn annen matproduksjon og blir stadig viktigere for å opprettholde det globale konsumet av fisk per hode når jordas befolkning vokser.
Nok en trend å merke seg er at sjømat er blitt en av de viktigste matvarene i internasjonal handel. Rundt en tredel av den globale produksjonen går inn i inn internasjonal handel og har nå et omfang på omlag 150 millioner dollar. USA er det største importlandet, mens Kina er største eksportør med Norge som nr 2. Utviklingslandene står for en stadig større del av eksporten.
En siste trend som nå får mye oppmerksomhet er at andelen av verdens fiskebestander som beskattes innenfor bærekraftige nivåer er synkende. Mens 90% var innenfor bærekraftige nivåer i 1974, er andelen nå redusert til rundt 67%. Sagt på en annen måte: rundt to tredeler av bestandene beskattes på bærekraftig nivå, mens rundt en tredel er overfisket.
Omdiskutert
Tallene rundt det totale uttaket og tilstanden for bestandene er omdiskutert. Ulike forskergrupper har lansert alternative tilnærminger til vurdering av uttaket av fisk fra verdenshavene. FAO sine tall bygger på rapporterte landinger fra medlemslandene, mens ulike forsøk på rekonstruere totale fangster også inkluderer anslag for utkast og ulovlig og urapportert fiske. I et slikt perspektiv blir det totale uttaket fra verdenshavene høyere – et arbeid anslår rundt 120 millioner tonn. Forskjellen på dette tallet og FAO sine tall ligger hovedsakelig i utkast og ulovlig og urapportert fiske.
Stort potensiale
Selv om hovedtyngden av en fremtidig vekst i produksjonen av sjømat vil måtte komme fra akvakultur, og selv om mange mener at taket er nådd for hva som kan hentes ut av havet, er det således også rom for å øke landingene, blant annet gjennom reduksjon av utkast. FAO anslår også at mer enn en firedel av landingene blir ødelagt på veien til forbruker. Så det er stort potensiale for forbedringer – vi snakker her om titalls millioner tonn fisk – både når det gjelder forvaltningen av fiske og i håndteringen av fangstene etter at de er landet. I tillegg kan det også tenkes at arter som i dag ikke utnyttes kan finne anvendelser i matproduksjon.
Store forskjeller mellom land
Når det gjelder tilstanden til fiskebestandene, er den store forskjellen å finne mellom land som driver aktiv ressursforvaltning og de som ikke gjør det. I et globalt perspektiv er det sentrale således å utvikle gode forvaltningsregimer i land der slike ordninger mangler. Dette krever forskning og overvåkning av ressursene, reguleringer av fisket og håndheving av reglene, samt institusjoner som kan gjennomføre disse oppgavene. Investeringer i bistand til bedre fiskeriforvaltning er grunnleggende for at bestander kan forvaltes på bærekraftig vis.
