Kronikk
Den varme sommeren i nord gir et glimt inn i en fremtid med klimaendringer. Forskerne venter mer lakselus og oppdrettsnæringen sliter allerede med fiskehelse, bærekraft og trusler mot villaks, sjøørret og sjørøye.
Av Thomas Bøhn, Jofrid Skarðhamar, Lars Asplin, Anne D. Sandvik og Pål Arne Bjørn, seniorforskere ved Havforskningsinstituttet
Økte temperaturer som følge av klimaendringer er en av våre største miljøutfordringer. Et varmere klima vil forsterke de allerede betydelige problemene med lakselus, noe som vil ramme oppdrettsnæringen, men også våre ville laksefisker.
«Supersommeren» i Nord-Norge har vært dominert av høye temperaturer og strålende sol. Aldri før har det vært flere sommerdager (minst 20 grader) i Nord-Norge. Historiske rekorder er satt på rundt 60 værstasjoner, de fleste i nord. Men det er bare toppen av isfjellet, for å bruke et misvisende språkbilde. Vi har også hatt en alvorlig (kategori 2-3) “marin hetebølge” langs vår nordlige kyst i ukesvis, og badetemperaturene har vært 2-3 grader høyere enn normalt – det er som på Vestlandet.
Lakselusa trives i et varmere klima
Menneskene har kost seg i varmen, men bestandene av laks, sjøørret og sjørøye har liten grunn til å være fornøyd. De har fått ekstra påslag av lakselus i sjøen.
For lakselusa har hatt supre forhold. Når vanntemperaturen øker med 2-3 grader, dobles det totale smittepresset fra lakselus.
Luselivet går fort ved 16 grader C
Siden først i juni har temperaturen i oppdrettsanleggene i nord ligget over gjennomsnittet for de siste 11 årene. Fra oppdrettsanleggene i Lofoten og Vesterålen ble det rapportert om 16 grader på 3m dyp allerede sent i juli.
Ved denne temperaturen går livssyklusen til lusene fort: de bruker bare 2-3 dager på å utvikle seg fra nyklekkede egg til smittsomme lakseluslarver.
Da driver lusa med havstrømmene og er klar til å feste seg på laksefisk og vokse opp til kjønnsmodent individ. På fisken spiser lusa slim, skinn og blod. Fisken får hull i kroppen hvor saltvann trenger inn og sekundærinfeksjoner trives. Disse kan være dødelige.Annonse
Etter drøyt 2 uker på vertsfisken er lusa voksen og produserer da hundrevis av nye egg og larver hver uke resten av sommeren.
I Vest-Finnmark eksploderte lusemengdene, med en økning på over 400 % fra slutten av juli til begynnelsen av september. Så mye lus har det aldri vært tidligere.
En merd kan inneholde 50-100 tusen voksne hunnlus
Selv om lakselus finnes naturlig i sjøen, kommer de fleste lusene nå fra oppdrettsanlegg for laks. I en enkelt oppdrettsmerd kan det være 100-200 tusen fisk, og et anlegg består gjerne av 8-10 merder. Selv om oppdretterne følger gjeldende regelverk (inntil 0,5 voksne hunnlus per fisk), kan det være 50 –100 tusen voksne hunnlus i en merd før det er krav om å avluse fisken.
Dette er et drømmescenario for en parasitt med en enorm evne til å formere seg og spre smitte videre til nye laksefisk, til andre oppdrettsanlegg og til vill laksefisk. Og avlusing fører per i dag til store helseproblemer og dødelighet for laksen i merdene.Annonse
Klimaendringer og oppdrettsvekst virker sammen
Frem til nå har det vært relativt lavt smittepress av lakselus fra oppdrettsfisk i Nord-Norge, sammenlignet med Trøndelag og Vestlandet. Men de siste 10-årene har oppdrettsproduksjonen i nord økt betydelig. Kombinasjonen økt produksjon, flere lokaliteter, høyere temperaturer og hyppigere marine hetebølger, akselererer problemene med lakselus.
Havforskningsinstituttet modellerer spredningen av lakselus over hele landet, og har vist at plasseringen av anlegg har stor betydning for hvor lusa spres videre, f.eks. i Altafjorden. Selv innenfor den lovbestemte grensen for lus er faren for skader på vill laksefisk til stede. Ikke minst er sjøørret og sjørøye sårbare, fordi de beiter i fjordområdene over lang tid.
Lokale sportsfiskere og oppdrettere rapporterer om mye lus i nord
Observasjoner viser at det har vært en “supersommer” for lakselusa, og Havforskningsinstituttet har fått varsler om mye lus på sjøørret fra Vesterålen og nordover.
Oppdretterne rapporterer sine lusetall til Barentswatch. Mange oppdrettsanlegg i den nordlige landsdelen hadde en voldsom økning av voksne hunner etter 1. juli. I Troms har anlegg rapportert over 4 voksne hunnlus per fisk, altså 8 ganger over lovlig grense. Er situasjonen ute av kontroll?Annonse
Viktig å holde Nord-Norge på “grønt lys”
På Vestlandet er det store problemer med lakselus. Der lyser trafikklyset rødt, noe som innebærer at produksjonen må ned. Nå må vi lære av feilene derfra, og forhindre “import” av de samme problemene i Nord-Norge. Fem fakta til advarsel:
Lakselus er det største miljøproblemet i oppdrettsnæringen, lakselusa har en akselererende evne til å formere seg ved høyere temperaturer, klimaendringene er allerede i gang, produksjonen av oppdrettslaks øker i nord, og
Nord-Norge har fremdeles velfungerende kyst-økosystemer, og mange elver med sterke bestander av laks, sjøørret og sjørøye.
Luseproblemene kan løses
Dersom forskning, næring og forvaltning samarbeider om en bærekraftig omstrukturering av oppdrettsnæringen, kan luseproblemene løses.
Vi vet mye om hvor laksesmolten vandrer og hvor sjøørreten og sjørøya beiter. Vi modellerer hvordan luselarvene sprer seg i vannmassene, og kan identifisere smittenettverk. Vi har kunnskap og kan gi strategiske råd, om hvilke anlegg som bør stenges, flyttes eller erstattes av nullutslippsteknologi, for å redusere det totale smittepresset fra lakselus. Ny teknologi, som luseskjørt, snorkelmerder og nullutslippsanlegg bør brukes som insentiver for vekst av en bærekraftig oppdrettsindustri. Problemene med lakselus må løses.Annonse
Verdien av den «siste villmark»
Kysten er sårbar. Oslofjorden er et mørkt kapittel. Fjordene på Vestlandet sliter. Med de rette tiltakene kan vi ivareta den “siste villmark” i Nord-Norge. Vakre og mangfoldige, lite påvirkede økosystemer der livskraftige bestander av laks, sjøørret og sjørøye enda svømmer.