‘-Større havområder i Arktis må bevares

Publisert: 23. februar 2021

Klimaendringer og økt menneskelig aktivitet er trusler mot marine pattedyr som lever i Arktis.
Ringsel med sender limt på pelsen. Denne registrerer dykkedata, måler saltholdighet og temperatur og hvor selen befinner seg. Denne informasjonen sendes via satellitter til forskerne. Senderen faller av i forbindelse med selens årlige hårfelling. Foto: Kit Kovacs, Norsk Polarinstitutt.

Ved å sammenstille resultater fra sporingsstudier av de fleste marine pattedyrartene som befinner seg i havområdene rundt Svalbard har en bredt sammensatt internasjonal forskergruppe, med forskere fra blant annet Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet, dannet seg en svært god oversikt for hvor dyr flest befinner seg. Forskerne benytter uttrykket «hot-spots» for å beskrive de områdene som brukes mest.

Det er i disse områdene marine pattedyrene skaffer seg mat, parer seg, vokser opp og hviler. For å kunne overleve er dyrene helt avhengige av slike «hot-spots». Disse områdene er samtidig ofte «hotspots» også for sjøfugler, og dyr lavere nede i næringskjeden.

Knølhvalen er avhengig av store havområder i Arktis. Her er den fotografert øst for Svalbard hvor den spiser lodde, et område som trolig er det viktigste spiseområdet for arten. Foto: Audun Rikardsen

Overlapper

– Dette er et svært omfattende datamateriale som er satt sammen og viser på en utmerket måte hvordan de ulike dyrene fordeler seg, både i overlappende og ulike områder gjennom et år. Ved å sette sammen mange dataserier gir det oss helt unike data om viktige og sårbare områder for disse pattedyrene, sier professor ved UiT – Norges arktiske universitet, Audun Rikardsen.

Artene som er studert er ringsel, storkobbe, steinkobbe, grønlandssel, hvalross, klappmyss, isbjørn, narhval, grønlandshval, knølhval, hvithval, finnhval og blåhval. Til sammen ble 585 individer merket med satellittsendere, i perioden 2005–2018. På den måten kunne forskerne få en svært god oversikt over hvor dyrene oppholder seg.

En storkobbe slippes fri. Den har blitt merket med en satellittsender og det er tatt ulike prøver som gir forskerne informasjon om blant annet bevegelsemønster. Foto: Kit Kovacs, Norsk Polarinstitutt.

God oversikt

Artene som er studert er ringsel, storkobbe, steinkobbe, grønlandssel, hvalross, klappmyss, isbjørn, narhval, grønlandshval, knølhval, hvithval, finnhval og blåhval. Til sammen ble 585 individer merket med satellittsendere, i perioden 2005 – 2018. På den måten kunne forskerne få en svært god oversikt over hvor dyrene oppholder seg. Til nå har disse resultatene vært fragmentert i ulike publikasjoner, men nå er det publisert en studie som sammenstiller alle disse resultatene. I arbeidet har det blitt benyttet avansert teknologi- og analyseverktøy. Det gir grunnlag for å kunne gi klare råd til forvaltninga av disse havområdene rundt Svalbard.

 

Omfattende

-Dette er et svært omfattende datamateriale som er satt sammen og viser på en utmerket måte hvordan de ulike dyrene fordeler seg, både i overlappende og ulike områder gjennom et år, sier professor ved UiT – Norges arktiske universitet, Audun Rikardsen.

-Ved å sette sammen de mange dataserier gir det oss helt unike data om viktige og sårbare områder for disse pattedyrene. Det er viktig for å vurdere hvordan menneskelig aktivitet kan påvirker de ulike artene sett i sammenheng, også siden klimaendringene er spesielt merkbare i nettopp disse områdene. Det er derfor framtidige studier gjennomføres på tilsvarende måte hvor store datasett kombineres fra mange forskerteam, nettopp for bedre å kunne belyse viktigheten av å se sammenhengen mellom flere arter over store og viktige naturområder, sier Rikardsen.

Sentralt område

– Den marginale issonen av Grønlandshavet og det nordlige Barentshavet, farvannet rundt Svalbard og noen få kystnære områder på Nordøst-Grønland ble identifisert som sentrale hotspots for marine pattedyr og områder med høy artsrikdom.

Det sier Christian Lydersen, han er seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt og en av forfatterne av studiet. Lydersen er også en av de sentrale forskerne i flere av feltstudiene som omtales.

-Denne artikkelen bør gi et godt grunnlag til de som bestemmer hvilke områder som er viktige og dermed hjelpe forvaltningen til å kunne ta riktige beslutninger.

-Et annet aspekt er at iskantsonen som klart fremstår som en «hotspot», er et svært dynamisk områdenår det gjelder hvor den er plassert til enhver tid, og forvaltningen må derfor ta dette med i betraktningen når eventuelle regler eller tiltak skal gjennomføres, forklarer Lydersen.

Audun Rikardsen sier at slike studier er viktig for å vurdere hvordan menneskelig aktivitet kan påvirke de ulike artene sett i sammenheng, også siden klimaendringene er spesielt merkbare i nettopp disse områdene.

-Det er derfor viktig at framtidige studier gjennomføres på tilsvarende måte hvor store datasett kombineres fra mange forskerteam, nettopp for bedre å kunne belyse viktigheten av å se sammenhengen mellom flere arter over store og viktige naturområder og hvordan dette forandrer seg over tid, sier Rikardsen.

Isbjørnen er et marint pattedyr og lever store deler av livet sitt rundt iskanten. Foto: Magnus Andersen, Norsk Polarinstitutt.

Mange trusler

Alt henger sammen med alt. Studiet som er publisert beskriver en rekke trusler mot livet i arktiske havområder.

Klimaendringene er mest merkbar i Arktis. Målinger viser at det ikke er noen andre områder på jorda der økninga i temperatur er større.

Varmere hav og vinder gjør at det blir stadig mindre havis. For en rekke av artene som omtales i studien er dette katastrofalt. Eksempelvis er ringselen helt avhengig av havis, det er der den føder og aler opp sitt avkom. Forsvinner denne arten, får isbjørnen problemer med å finne mat. Ringselene er den viktigste byttedyrarten for isbjørnen, og kanskje var det den som opprinnelig fikk de første brunbjørnene til å ta havisen i bruk, og som gjorde at isbjørnen oppsto som art.

Uten ringsel, og i alle fall uten sjøis, går isbjørnen er usikker framtid i møte. Samtidig er isbjørnen i vår del av Arktis også avhengig av land, dette fordi den trenger snøhuler hvor den føder unger på vinteren.

-Dette gjør at Svalbard med sine gode hiområder er et «hotspot» for arten, samtidig som den finner det meste av maten sin langs iskanten, forteller isbjørnforsker ved Norsk Polarinstitutt, Jon Aars.

Slik kan forskerne spore hval. Fra et helikopter skytes et såkalt satellittmerke fast i spekket på en grønlandshval. Dette merket sender signaler til satellitter når hvalen er i overflata og gir forskerne informasjon om hvor hvalen befinner seg. Signalene fanges opp av satellitter. Foto: Nick Cobbing.

Menneskelig påvirkning

Menneskelig industriell virksomhet, som skipsfart, olje- og gassutvinning, leting og utvinning av mineraler på havbunnen, turisme og fiskeri er de andre store truslene for marine pattedyr i Arktis.

-På Svalbard er høye nivåer av en del menneskeskapte miljøgifter hos flere av pattedyrartene vi finner i området en mulig trussel. Disse når Arktis gjennom havstrømmer og luftstrømmer, særlig fra industrielle områder i Europa, avslutter Jon Aars.

Lignende saker