Skal skaffe nye kunnskap om miljøeffekter av plast i Arktis

I løpet av de siste årene har oppmerksomheten rundt plastsøppel, spesielt i havet, økt kraftig. Mange tiltak har vært rettet mot opprydding langs kysten. Onsdag lanserer en gruppe forskere et nytt forskningsprogram i regi av Framsenteret – «Plast i Arktis». Plastforsøpling har blitt en av de største globale miljøproblemene og er en trussel mot arktiske økosystemer.

Omfang

-Vi skal etablere og formidle kunnskap om omfanget, fordeling og transport av plastforurensing i nordområdene, og forske på hvordan det påvirker arktiske økosystemer på land, sjøis og i havet, sier leder for arbeidsgruppa, Claudia Halsband. Hun arbeider som forsker ved Akvaplan-niva, som over lengre tid har forsket på effekter av ulike miljøgifter i nordområdene.

I første omgang har Framsenteret satt av tre millioner kroner til forskningsprogrammet, penger som kommer fra Klima- og miljødepartementet.

En vitenskapelig plan for de neste 5 årene skal publiseres 1. oktober

Kompetanse

Leder for Framsenterets øverste organ (sentermøtet), Anne Husebekk, er svært fornøyd med at forskerne er i gang med et nytt viktig og tverrfaglig program.

-Resultatene skal bidra til forskningsbaserte tiltak for å redusere negative effekter av plast på økosystemtjenester, human helse og næringsutvikling. Framsenteret har stor tverrfaglig kompetanse og flere års samarbeid innen plastforskning som skal samles i et dedikert program. Det er sterk relevant kompetanse innenfor natur- og samfunnsvitenskap som oseanografi, modellering, kjemi, biologi, økotoksikologi, psykologi, økonomi og juss. Vi ser for oss en utvidelse av programmet i årene som kommer, sier Husebekk.

Internasjonalt rettet

Plastforsøpling er et globalt problem, og det nye forskningsprogrammet er internasjonalt rettet. Tiltak for å redusere plastutslipp krever internasjonalt samarbeid og nye veier til en bærekraftig sirkulær økonomi.

-Deltakerne fra ulike institusjoner i Framsenteret er godt integrert i internasjonale forskningsnettverk og samarbeider med forskere fra nordiske og europeiske land og enda lenger unna. I tillegg har Norge en banebrytende rolle når det gjelder den internasjonale diskusjonen om tiltak og reguleringer mot plastforsøpling, sier forskingskoordinator ved Framsenteret, Kathryn Donnely.

Viktig, mener statsråden

Avisen iTromsø har intervjuet  Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V  i anledning Framdagen og lansering av forskningsprogrammet.

“– Vi må både stoppe tilsiget av plast i havet og det må ryddes opp, samtidig trenger vi forskning på effektene og påvirkning av plast på miljø og mennesker, sier Elvestuen.

Han mener forskningen kan få ha betydning langt ut over landets grenser, og at kunnskap er viktig for å iverksette nødvendige tiltak.

– Forskningsprosjektet kan bidra til økt kunnskap for å forstå alvoret. Internasjonalt er plastforurensning et stort problem, og vi trenger forskningen for å synliggjøre hvilke tiltak vi må sette i verk både nasjonalt og internasjonalt, sier klima- og miljøministeren.”