Sjeldent funn av hunnbjørn med fem unger i Karasjok

Brunbjørnen har et promiskuøst paringssystem. Det betyr at en hannbjørn kan pare seg med flere binner, men en binne kan også pare seg med flere hanner. Paringene foregår vanligvis i mai-juni. I denne perioden er hannbjørnene svært aktive og de har vanligvis god oversikt over binnene i sitt område. Er bjørnebestanden tett, vil imidlertid flere hannbjørner kunne konkurrere om ei binne. Da kan det noen ganger gå hardt for seg. Utenfor parringstida prøver hannene og hunnene stort sett å unngå hverandre.

– Voksne hannbjørner kan faktisk ta livet av bjørnunger de ikke selv er far til, forteller Aspholm. For binnene kan det derfor være lurt å pare seg med alle hannene i området. På den måten bruker hun farskapene til å beskytte ungene sine.

Selv om paringen skjer om sommeren stopper fosterutviklingen opp fram til binna går i hi om høsten. Ungene fødes i løpet av vinterdvalen, omtrent ved nyttår. Etter å ha forlatt hiet følger de mora hele det første leveåret, og oftest gjennom året etterpå også.

Økende bjørneaktivitet i Karasjok

De siste årene har lokalbefolkningen i Karasjok, Norges nest største kommune, meldt om et økende antall bjørneobservasjoner. Samtidig har tapene av husdyr økt. Derfor er det ikke alle som føler seg trygge når de beveger seg ut i villmarka.

– Veksten i antall observasjoner kan enten skyldes at bjørnen er blitt mer nærgående eller at det har blitt flere bjørner i området, forteller Aspholm. I tillegg kan midlertidige atferdsendringer eller variasjoner i næringstilgang påvirke hvor ofte bjørnene beveger seg nær bebyggelse og folk. Det hender også at binner med årsunger kan trekke inn til bebyggelse i brunsttiden for å beskytte ungene mot hannene.

Aspholm understreker imidlertid at det ikke er farlig å bevege seg i villmarka, selv om det kan finnes bjørn i området.

Som et av flere konfliktdempende tiltak har NIBIO tatt i bruk DNA-overvåking for å få mer kunnskap om brunbjørnbestanden i Karasjok-området. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

Brukte hårfeller til å samle inn DNA

Både i 2009 og i 2013 ble det gjort forsøk med hårfeller i Karasjok kommune. Sommeren 2019 ble det satt ut 16 hårfeller innenfor et område på 400 km2.

– Sør for Karasjok sentrum, i området mellom elvene Karasjohka og Anárjohka, etablerte vi et nettverk av ruter på 5 x 5 km, forteller Aspholm. I hver av de 16 rutene plasserte vi en hårfelle og etter en måned ble hver felle flyttet til en annen lokalitet i samme rute. Til sammen sto fellene ute i to måneder.

– Totalt ble det samlet inn 72 hårprøver med DNA fra til sammen ni ulike bjørner, forteller laboratorieleder Ida Fløystad ved NIBIO Svanhovd. Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra sju hannbjørner og to hunnbjørner. Åtte av bjørnene var tidligere registrert i området, men den ene hunnbjørnen var ny og ukjent.

– De påviste bjørnene kan se ut til å være lokale bjørner med hjemmeområde i Karasjok, fortsetter Fløystad. Hele sju av de ni bjørnene er ikke tidligere registrert utenfor Karasjok kommune.

Familieanalyse ga spennende resultater

En utvidet DNA-analyse, såkalt familieanalyse, viste at sju av de påviste brunbjørnene var nært beslektet. Forskerne antar at hunnbjørnen FI57 kan være mor til fem hannbjørner med to ulike fedre.

– Dette kan være forenelig med de uvanlige observasjonene av binne med fem unger fra 2018 og 2019, forklarer Paul Eric Aspholm. Etter observasjonen i 2018 ble det samlet ekskrementprøver fra en liggegrop i området der bjørnene var observert. Analysen av DNA fra disse prøvene viste at det trolig var snakk om de samme seks bjørnene som dukket opp i hårfelleprosjektet året etter.

– Et bjørnekull består vanligvis av en til fire unger. Det er uvisst om de fem ungene stammer fra samme år eller fra forskjellige år, men det er svært uvanlig at unger fra to forskjellige kull går sammen.

Dette bekreftes av Jon Swenson, professor emeritus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU):

– I dette tilfellet er det mest sannsynlig at det er fem unger i samme kull. Fem unger i samme kull er imidlertid svært sjelden hos brunbjørn, og dette er tidligere kun påvist sikkert en sjelden gang – i Karelia i Russland. Delt farskap er vanlig hos en fjerdedel av kullene som har fire unger.

Resultatene fra årets hårfelleprosjekt viser uansett at de fleste av de påviste bjørnene er beslektet, at det forekommer innvandring av bjørner fra Finland og at det forekommer yngling i Karasjok-området.

Flere av bjørnene er gamle kjente

Hunnbjørnen FI57 er registrert over 30 ganger siden hun første gang ble påvist i 2005. Hun er imidlertid ikke registrert utenfor Karasjok kommune.

Hannbjørnene ser ut til å bevege seg over større områder. En av hannbjørnene, FI145, ble første gang påvist i Pasvikdalen i Sør-Varanger i 2012 og 2013, så i Nesseby i 2014 og siden i Karasjok i 2015, 2016, 2017 og 2019.

De to fedrene har begge en fortid i Finland. Hannbjørnen FI130/LL32 er mulig far til fire av de fem bjørnungene. Han ble første gang påvist i Lemmenjoki nasjonalpark i Finland i 2009. Siden den gang har han imidlertid blitt registrert i Karasjok både i 2011, 2012, 2013, 2016 og 2019.

Også den andre hannbjørnen, LL31, ble påvist i Lemmenjoki i 2009. Han er mulig far til den siste av de fem bjørnungene som ble påvist i Karasjok i 2019.