Temperaturen stiger i Arktis, samtidig som det geopolitiske klimaet tilspisser seg. Det haster å få mer kunnskap om denne svært viktige delen av kloden.
Av Ellen Kathrine Bludd, UiT Norges arktiske universitet
Geopolitiske krefter er mer og mer opptatt av Arktis. Det var tydelig denne uken da forskere og politikere var samlet i Roma for diskusjoner og kunnskapsdeling.
Italia sendte tre ministre til konferansen Arctic Circle Polar Dialogue. Der var også ministre fra en rekke andre land, samt H.K.H. Prins Albert av Monaco og en rekke forskere, urfolk, politikere og andre. Til stede var også forskere fra UiT og en rekke institusjoner fra Framsenteret.
– Arktis opplever en rask endring, både økosystemet og det geopolitiske. Og det er en stor kompleksitet i den endringen som vi mangler kunnskap om, sier professor Raul Primicerio.
Sammen med leder for Norsk senter for havrett, Vito De Lucia, organiserte han en sesjon i Roma om viktigheten av samarbeid i et Arktis i endring. Med i panelet var forskere fra Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet, AMAP og Universitet i Roma II Tor Vergata.
Varmere klima, mer aktivitet
Primicerio forklarer at ettersom klimaet og økosystemet endrer seg, så forandrer også den menneskelige aktiviteten seg.
– Et eksempel på dette er at når havet blir varmere, så flytter kommersielle fiskearter lengre nord og fisketrålerne flytter etter. Dermed påvirkes artene som bor der ytterligere, av økt menneskelig aktivitet, sier han.
Dette gjelder en rekke ulike næringer og sektorer som shipping, olje og gass, forsvar og andre.
Han mener det derfor er viktig å få på plass en risikovurdering som tar hensyn til kompleksiteten i endringene og interaksjonene mellom aktivitetene, og hvordan økosystemet påvirkes av disse. Det skjer nemlig endringer både i samspillet mellom artene, utbredelsen av arter og i de naturlige prosessene i økosystemet. Det er nettopp denne kompleksiteten Primicerio og kollegene hans forsker på i Framsenterets prosjekt CLEAN.
Når man da legger til at økosystemene og artene eksisterer på tvers av landegrenser, så blir det ytterligere komplisert når man skal ta forvaltningsbeslutninger. Og dagens geopolitikk kompliserer det hele ytterligere.
Arktisk Råd er veldig viktig i denne sammenhengen. Og der er Russland fortsatt med. Selv om det for tiden bare er via digitale møter.
Føre var er et nøkkelverktøy
– Det er en veldig sammensatt og kompleks situasjon vi befinner oss i nå, sier Vito De Lucia, professor ved Det juridiske fakultet ved UiT.
Han forklarer at de store endringene i økologien i Arktis skaper usikkerhet i forskningen og dermed også i de politiske beslutningene, som skal være forskningsbasert og basere seg på den beste tilgjengelige kunnskapen.
I sin tur påvirker geopolitikken kunnskapsproduksjonen, det vitenskapelige samarbeidet og den politiske rådgivningen. Dette er blant annet synlig i den institusjonelle konteksten til arbeidsgruppene i Arktisk råd, noe som gjør dem mindre stabile.
– Føre var-prinsippet er et nøkkelverktøy for å håndtere slik usikkerhet og den politiske dynamikken, men beslutningstakingen påvirkes også i økende grad av strategiske interesser, sier De Lucia.
De beste forskerne trengs
Lis Lindal Jørgensen fra Havforskningsinstituttet er med i PAME, Protection of the Arctic Marine Environment i Arktisk Råd.
– Temperaturen i Arktis stiger, det samme gjør konfliktnivået. Samtidig får våre eksperter mindre tid, og noen forsvinner til og med, sier Jørgensen.
Det er kritisk at det internasjonale forskningsmiljøet får fortsette å frembringe kunnskap om klimaendring og hvordan det påvirker arktiske økosystem. Dette er veldig viktig for at Arktisk Råd kan fortsette å gi gode anbefalinger og ta gode beslutninger.
– Jeg inviterer Europa til å sende sine beste forskere til Arktis, sier Jørgensen.
Hun understreker også viktigheten av å fortsette å tildele midler til arktisk forskning.
Midler til arktisk forskning har nylig blitt tildelt Polhavet 2050, et stort forskningsprosjekt om Arktis ved UiT og Framsenterets institusjoner.
– Det trengs mer internasjonalt samarbeid om Arktis, og Polhavet 2050 er en slik arena for internasjonalt samarbeid, sier Raul Primicerio.
I en verden endring, i en ny tid, trengs det mer kunnskap og samarbeid for å forvalte et åpent og isfritt Polhav.