Reven er en rypetyv

Lirypa har mange fiender. Jegere og rovdyr står høyt på lista. De siste 50 årene har rødreven økt både i antall og utbredelse både i fjell og på viddene i arktiske strøk. Samtidig har mange fuglearter hatt kraftige bestandsnedganger, inkludert lirypa.

Lirypa tilhører skogshønsefamilien, og er en av de fugleartene som har størst utbredelse i Arktis.

Har vurdert virkninga

I et nylig publisert studie har forskerne vurdert virkninga av hva som skjer når bestanden av rødrev i et stort område i Øst-Finnmark reduseres. Tiltaket med å redusere rødrev på Varangerhalvøya ble opprinnelig igangsatt av Miljødirektoratet for å undersøke om dette kunne ha en positiv effekt på den kritisk truede fjellreven. Lirypebestandene har samtidig blitt overvåket årlig både i tiltaksområdet og i et tilstøtende område uten tiltak (referanseområde), inkludert i en femårsperiode før rødrevtiltaket startet.

Mindre rødrev betyr flere liryper konkluderer forskerne etter en tiltaksperiode på 12 år.

-En enkel analyse som ikke tok hensyn til naturlig økosystemdynamikk avslørte at reduksjonen av rødrev sannsynligvis har dempet nedgangen i rypepopulasjonene i tiltaksområdet, noe som har resultert i ca. 25% høyere tetthet sammenlignet med referanseområdet, sier John-André Henden som leder rypeforskningen i overvåkningsprogrammet COAT ved UiT – Norges arktiske universitet.

Rødreven er medskyldig

Men det viste seg imidlertid at andre drivere i økosystemet delvis skjulte effekten av tiltaket. Med økosystemdrivere mener forskerne særlig mengden av smågnagere og tilgjengelighet av reinkadaver som tidligere studier har vist påvirker rypebestander. Og i tillegg måtte det tas høyde for effekten av rypejakta.

Ved å ta hensyn til disse driverne i modellanalysene fikk forskerne et mer presist anslag av effekten av rødrevtiltaket, som gav cirka 40% høyere rypetetthet i tiltaksområdet. Hovedårsaken til dette var mer smågnagere og mindre jakt i referanseområdet, som medvirket til å skjule den reelle effekten av rødrevuttaket i tiltaksområdet.

Likevel har ikke det massive rødrevtiltaket på Varangerhalvøya (2550 rever ble felt) vært tilstrekkelig til å gi vekst i rypebestanden. Tiltaket ser bare ut til å ha medvirket til å stoppe den langsiktige nedgangen i bestanden. Dette tilsier at andre endringer i økosystem, blant annet økende bestander av andre reirrøvere, nok også bidrar i nedgangen.

-Dette er det første studiet som gir bevis for at den nylige økningen rødrevbestanden medvirker til nedgangen i fuglebestander i Arktis de siste tiårene, sier John-André Henden. Han er førsteforfatter av studien.

Må ha sterkere og mer grunnleggende tiltak

Den 12 år lange tidsserien avslører at det må sterkere tiltak enn bare å redusere antall rovdyr i et mindre område for å få noen effekt. Årsaken er at disse predatorene flytter seg over store områder, noe som gjør at det kan strømme inn med nye individer fra omkringliggende områder etter hvert som noen tas ut. Dette fører ofte til logistiske og økonomiske begrensninger for utformingen av tiltak, som igjen gjør det vanskelig å evaluere effekten.

-Vi viser at for bestandsreduksjon av mellomstore rovdyr kan dempe bestandsnedganger av truede arter, gitt at tiltakene har stor nok utstrekning og er langsiktige, sier Henden.

Mest effektivt og bærekraftig kan det likevel være å identifisere – og deretter å gjøre noe med – de grunnleggende årsakene til at rødrev og andre fiender til fuglene i Arktis øker. Dette gjelder både klimaendringer og hvordan vi generelt forvalter økosystemene.

-Langsiktig overvåkning av større deler av økosystemet, slik vi nå vil gjøre gjennom COAT, kan derfor bidra til bedre forståelse og mer effektive tiltak til gunst for både ryper og andre arktiske arter som nå sliter, sier Henden.