Europa har blitt rundt 2,5 grader varmere sammenlignet med før-industriell tid, viser ny rapport. I østlige og sentrale deler av Europa, samt i europeisk Arktis, skjer oppvarmingen raskest. Renere luft og reduksjon i snø og is pekes på som noen av årsakene.
Av Kristin Rosnes Holte/Meteorolgisk institutt, kristinh@met.no
– Det er et urovekkende paradoks at når vi lykkes med å rense luften, fjerner vi samtidig sløret som har dempet oppvarmingen; Europa står nå uten filter i møte med solstråler som i mindre og mindre grad reflekteres bort av snø og is, sier klimaforsker Ketil Isaksen.
Det er EUs klimaovervåkningstjeneste (C3S) som står bak rapporten European State of the Climate 2025. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med det europeiske meteorologisenteret (ECMWF) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).
Forskere fra Meteorologisk institutt har bidratt til rapporten.
Nesten alle land i Europa endte i 2025 over temperatursnittet for dagens klima. Flere nord-europeiske land, inkludert Norge, registrerte sitt varmeste eller nest varmeste år. Forskere peker på forsterkede klimaprosesser i Arktis som en del av forklaringen.
Mindre snø og is gir mer varme
– Temperaturen i Arktis øker stadig og gjør at is og snø smelter i raskt tempo. Og når is og snø smelter, vil mørkere hav og bakke ta opp mer energi fra sola som igjen driver temperaturen oppover, sier klimaforsker Ketil Isaksen.
Han er en av forskerne fra MET som har bidratt til rapporten.
Området med størst oppvarming i Europa ligger i det nordlige Barentshavet. De høye temperaturene, også i havoverflaten, fikk betydelig utslag på sjøisen.
– Isutbredelsen i Barentshavet var langt under normalen hele 2025, med store variasjoner i utbredelse i januar–april og kraftig forsinket tilfrysning på høsten. Mars hadde den nest laveste utbredelsen som er målt, mens månedene august til desember alle satte nye bunnrekorder, sier klimaforsker Signe Aaboe.
Hun har også bidratt fra MET til rapporten.
I tillegg til lav isutbredelse i Barentshavet, er snødekket i Europa betydelig redusert.
– Effekten er særlig tydelig i fjellområder og på nordlige breddegrader, sier Isaksen.
Det betyr at mye større områder i Europa tar opp varmen fra solinnstrålingen, som igjen resulterer i at oppvarmingen her forsterkes.
– Europas landområder absorberer nå energi i et tempo uten sidestykke i vår moderne historie.
Renere luft – men varmere klima
Siden 1980-tallet har strengere luftkvalitetsregler ført til betydelige kutt i utslipp av partikler og andre forurensninger over store deler av Europa, og det er behov for å redusere luftforurensingen ytterligere.
Disse partiklene, såkalte aerosoler, virker avkjølende ved å øke mengden solinnstråling som blir reflektert tilbake til verdensrommet.
– Bedre luftkvalitet betyr at den dempende effekten som menneskeskapte aerosoler har hatt på global oppvarming historisk sett, nå er i ferd med å forsvinne, sier forsker Ove Haugvaldstad.
Når mengden aerosoler går ned, slippes mer solstråling til jordoverflaten.
– Reultatet er at regionen varmes raskere opp, selv om luftkvaliteten for mennesker er blitt bedre, forklarer han.
Hyppigere og farligere hetebølger
I juli 2025 ble Europa rammet av den nest kraftigste hetebølgen som er registrert. Den strakte seg fra land rundt Middelhavet og helt opp mot Polarsirkelen.
Den subarktiske delen av Fennoskandia opplevde den lengste hetebølgen som er registrert.
MET, i samarbeid med World Weather Attribution, meldte om at klimaendringene har gjort det minst ti ganger mer sannsynlig at vi opplever en så lang og intens hetebølge i Norden som den vi hadde i juli.
Slike hendelser øker risikoen for helseskader, tørke, skogbranner og en svekket kraftforsyning og infrastruktur.
Sist Norge opplevde en hetebølge var sommeren 2018. Siden den gangen har temperaturen økt med 0,2 grader globalt og sannsynligheten for en hetebølge er nesten doblet.