Om ballonger, Arktis og internasjonalt samarbeid

Under statsminister Jonas Gahr Støre sitt besøk Tromsø for vel en måned siden holdt han sin første nordområdetale som statsminister. Her snakket han mye om status og utvikling i nord, og fremhevet spesielt nordområdenes betydning for norsk sikkerhetspolitikk, samarbeid med våre naboer i nord, og kunnskap som driver for den videre utviklinga. Denne vektlegginga av nord er noe de fleste av oss kan stille seg bak. Arktis er viktig ikke bare for oss som bor her, men faktisk for hele planeten.

Klimaendringene og issmeltingen skaper et større press på området gjennom økt ressursutnyttelse (olje, gass, mineraler, fiske og akvakultur) turisme og skipsfart. Den politiske interessen vokser i takt med klimaendringene. Derfor er det et presserende behov for samarbeid i de arktiske områdene, både til havs og til lands. Økosystemene og det biologiske mangfoldet må ivaretas, det må legges til rette for en bærekraftig forvaltning av regionen, og livskvaliteten må opprettholdes for de som bor her. På alle disse områdene er forskning vesentlig for å skaffe et solid kunnskapsgrunnlag for de beslutningene vi som samfunn må treffe.

Tromsø har lenge vært porten til ishavet for fangstmenn og polfarere som har jaktet på trofeer, berømmelse og rikdom. Jakten på kunnskap har vært like viktig, og Tromsø kan i dag med rette kalles verdens Arktiske hovedstad for forskning og utdanning, med store og viktige fagmiljø tilknyttet både universitetet og Framsenteret. Ikke minst er de 13.000 studenter tilknyttet UiT en berikelse for byen, landsdelen og landet. Kommende uke er Tromsø vertskapsby for en av de viktigste konferansene for arktisk forskning og forvaltning i verden. Fra 26. mars til 1. april arrangeres Arctic Science Summit Week (ASSW) ved UiT Norges arktiske universitet, med Norsk Polarinstitutt og Norges forskningsråd som medarrangører. Totalt er det nå registrert mer enn 1100 deltakere (ca 350 kommer fysisk, de resterende deltar digitalt) fra mer enn 50 land.

Arktis er ikke bare et kaldt område lengst i nord. Det som skjer i nord, angår hele verden. Smeltende isbreer påvirker havnivå globalt, redusert snø- og isdekke påvirker planetens opptak av varme fra sola, nye seilingsruter gjennom polhavet påvirker internasjonal handel, og endringer i utbredelse av viktige bestander – enten det er fisk eller krabbe – påvirker fordeling og bruk av kvoter internasjonalt. I tillegg kan polhavet bare forståes dersom man studerer det som ett sammenhengende marint system der globale havstrømmer og en transpolar isdrift binder sokkelhav rundt hele Arktis og det sentrale polhavet sammen til ett stort system. Arktisk er derfor litt som den ballongen Maj Britt Andersen synger om:

For ballonger er slike en lyt vara varsom med.
Dom går så lett i sund om itte folk lar dom i fre’.
Og itte kæin vel noen si at ”halvparten er min.
Nå stikk je høl i ballongdelen din”.

Bruk av «ballong» som bilde er kanskje spesielt riktig for nettopp Arktis, der ballongferder har utgjort en viktig del av historien. Luftskipet Norge var bygget i Italia og hadde en italiensk skipsfører, men med en norsk ekspedisjonsleder. Da de passerte polpunktet den 12 mai 1926 ble tre nasjoners flagg kastet ned på isen. Samarbeid var viktig for å lykkes den gang som nå, og ASSW er en unik arena for nettopp slikt samarbeid.

Men årets ASSW arrangeres i et nytt og helt annet samarbeidsklima i Arktis. Mens normen har vært tett samarbeid på tvers av landegrenser, vil representanter for russiske myndigheter, universitet og andre organisasjoner i år ikke få anledning til å delta. Sett i lys av Russlands invasjon av Ukraina har arrangørene av ASSW 2022 valgt å utestenge personer som representerer russiske institusjoner, bedrifter eller organisasjoner fra konferansen. Det er viktig å understreke at denne utestengelsen gjelder personer som representerer russiske offisielle aktører, og at russiske forskere som representerer ikke-russiske institusjoner ønskes velkommen som deltagere.

I denne situasjonen blir det enda mer maktpåliggende at resten av det arktiske forskersamfunnet fortsetter og styrker samarbeidet, og det blir viktigere enn noen gang at ASSW fungerer som en arena for koordinering og samarbeid mellom de ulike vitenskapelige organisasjonene som er involvert i arktisk forskning. Vi trenger gode system for samarbeid, spesielt med tanke på at utfordringene vi står overfor i Arktis krever en helhetlig tilnærming. Presset på naturen øker. Klimaendringene går både fortere og setter et større avtrykk i Arktis enn noe annet sted i verden. Så får vi håpe at verden snart blir normal igjen, og at vi etter hvert på nytt kan samarbeide med vår store og viktige arktiske nabo i øst.