Nytt temahefte om Framsenterets forskning på land og i ferskvann gjennom 10 år

Som følge av klimaendringer vil tundraøkosystemene delvis uforutsigbare, endringer med betydning for næringer, kultur- og naturverdier. I dette temaheftet viser vi interessante funn fra et knippe av de prosjektene som har pågått under Framsenterets satsing på forskning på land og i ferskvann i løpet av det siste tiåret.

Framsenteret er et forskningssenter som består av flere forskningsinstitusjoner som til sammen representerer et nordområdesenter for klima- og miljøforskning.
Den tverrfaglige forskningen som foregår her, spiller en viktig rolle for forvaltningen av nordområdene.

Flaggskip

I mer enn ti år har forskningen ved senteret fått støtte fra og blitt organisert etter tematiske områder i såkalte flaggskip. 2021 var det siste året at Framsenteret jobbet etter denne strukturen, og dermed ble arbeidet i flaggskipet for land og ferskvann (det terrestriske flaggskipet) avsluttet. Målet til flaggskipet har vært å øke kunnskapen om effektene av klimaendringer på land og i ferskvann, samt på landskap, samfunn og urfolk. Denne kunnskapen har ledet til økt dokumentasjon av effektene av klimaendringer, og bidrar til bedre forutsigbarhet for framtiden og økt evne til å tilpasse seg pågående og framtidige endringer.

Forskningen har foregått i en rekke samarbeidsprosjekter mellom flere institusjoner, der forskjellige aspekter innen klimaendringer på land har blitt undersøkt. Prosjektene har spent mellom å være tverrfaglige, naturvitenskaplige og samfunnsfaglige, med fokus på regionale eller sirkumpolare tema. I temaheftet kan du lese om flere viktige tema som forskerne har gravd i dybden på.

COAT

Innledningsvis skriver Rolf Ims med flere om et omfattende arbeid som har pågått over mange år for å få på plass et klima-økologisk observasjonssystem for arktisk tundra, kjent under kortnavnet «COAT». Forskerne har gått løs på den store utfordringen med å sette et mangfoldig samspill av arter og naturmiljø i system for å kunne drive langsiktig overvåking
av økosystemers tilstand. Langsiktig arbeid bærer frukter, og COAT er nå klar for full drift i Finnmark og på Svalbard.
Som en del av arbeidet under COAT-paraplyen har Jane Jepsen og Ole Petter Vindstad forsket på sykluser i målerutbrudd. De forteller om hvordan klimaendringer gjør at flere målerarter trekker stadig lenger nordover. Dette fører til mer intense utbrudd, som gjør større skade på bjørkeskogen enn tidligere. I løpet av årene har agendaen endret seg fra å studere og forklare populasjonssykluser hos målere til å dreie seg i større grad om forvaltningsrelaterte spørsmål knyttet til skogdød og mulige avbøtende tiltak.

Kulturmark

I tillegg til i naturlige økosystemer, slik som i bjørkeskogen, foregår det mye forskning på kulturmark. Engarealer er verdifulle kulturlandskap med et stort biologisk mangfold, og samtidig bærebjelken i nordnorsk landbruk. Innovativ forskning og samarbeid med bønder står i fokus i artiklene til Marit Jørgensen og Ingunn Tombre med kollegaer. Vi får her lese om hvordan enga står overfor nye utfordringer i møte med stadig mer krevende vintervær, og hvordan man med nye teknologiske verktøy lettere kan forutsi vinterskader i enga og tilpasse forproduksjonen deretter. Ved å kombinere tradisjonelle vegetasjonsregistreringer på bakken med droner, satellitter og plantevekstmodeller kan man lettere estimere avling mer nøyaktig over større arealer og regioner.

Videre får vi lese om hvordan noen arter, slik som gjess, drar fordel av et varmere klima som gir bedre hekkeforhold og vekst i bestandene, og hvordan dette skaper interessekonflikter i landbruket. Forskerne har i flere prosjekter jobbet med spørsmål knyttet til konflikter mellom gjess og mennesker, og hvordan man på tvers av landegrenser i Europa kan finne gode konfliktreduserende løsninger og sørge for en god forvaltning for framtiden.

Tverrfaglig

Trude Borch med flere har gjennom prosjektet IceServices jobbet tverrfaglig med lokalsamfunn og næringer i Finnmark, slik som reindriftsutøvere, ulike friluftmiljøer, kommuner og bygdelag. Den røde tråden har vært is og snø, der de har sett på verdier knyttet til is og snø på elver og innsjøer, og hvordan endringer i vinterdekket som følge av endret klima får konsekvenser for økonomi og fritidsaktiviteter i lokal- samfunnene. Gjennom litteraturstudier og et seminar i Kautokeino med ulike aktører har prosjektet bidratt til verdifull kunnskapsutveksling mellom forskere og tradisjonell lokalkunnskap.

Reindrift

Er det en type mat som reinsdyra er særlig avhengige av så er det lav. Jarle W. Bjerke med kollegaer forsker mye på lav som beiteressurs, men belyser også gjennom ulike prosjekter hvordan lav spiller en viktig rolle i naturen ellers, og hvilke mange goder laven gir oss mennesker.

Her forteller de om lavenes mangfoldige roller: fra mat til dyr og mennesker til å fungere som nitrogenfabrikk og klimaregulator i et større globalt perspektiv, samtidig som de blir brukt i kommersielle formål som dekorasjoner og medisiner.

Forfatterne slår her et slag for å heve laven i den offentlige debatten om klimatiltak, der store lavmatter kan spille en viktig rolle i å reflektere solvarme, som et alternativ til karbonfangst.