Kronikk
Den blå transformasjonen handler om videre vekst innen akvakultur, mer bærekraftige fiskerier og styrking av verdikjedene, blant annet ved reduksjon av svinn.
Av Alf Håkon Hoel, Professor, Norges fiskerihøgskole/UiT Norges arktiske universitet og Havforskningsinstituttet
Verdens matvareorganisasjon FAO – en av FN sine mange særorganisasjoner – har ansvar for global statistikk over fiskeri og akvakultur. Dette tallmaterialet oppdateres løpende og annethvert år publiserer FAO en tilstandsrapport for verdens fiskerier og akvakultur («The State of World Fisheries and Aquaculture» – SOFIA). SOFIA-rapporten er sentral for å kunne følge det FAO kaller «den blå transformasjonen».
Grunnlaget for statistikken er tall fra FAO sine medlemsland. I tillegg til utviklingen innen fiskerier og akvakultur, omfatter statistikken også handel, anvendelser, fiskeflåten, mm. 3400 arter er rapportert innen fiskeriene og i akvakultur produsereres det nå 730 arter.
Det store bildet
Den globale produksjonen av mat fra hav og innsjøer er nesten tidoblet de siste tiårene, fra 19 millioner tonn i 1950 til 185 millioner tonn i 2022. Produksjonen har dermed mer enn holdt tritt med den globale befolkningsveksten i samme periode . Konsumet av sjømat pr capita er dobbelt så stort nå – 20 kg pr år – som i 1950.
Et slående utviklingstrekk er veksten i akvakultur, som har gått fra noen få tusen tonn til 94 millioner tonn (2022) i løpet av noen tiår. Dette er hovedforklaringen på den kraftige veksten i den totale produksjonen av sjømat. Fiskeriene har derimot vært relativt stabile siden 1980-tallet – totalt rundt 90 millioner tonn, hvorav det meste fra havet. Nok et overordnet trekk er at fiskerier for det meste skjer i sjø, mens akvakulturen først og fremst skjer i ferskvann.
Også den internasjonale handelen med sjømat øker kraftig over tid og er nå opp mot 200 milliarder dollar årlig. Omlag 60 millioner mennesker har sitt viktigste utkomme fra fiskerier og akvakultur. De fleste av disse finner vi utviklingsland og de driver i liten skala.
Geografi og arter
Asia står for mer enn to tredeler av den totale globale produksjonen av sjømat. Kina er verdens dominerende aktør innenfor både akvakultur og fiskerier. Innen marine fiskerier sto Kina for rundt 12 millioner tonn i 2022, mens Indonesia som nummer to står for rundt det halve. De ti største fangstnasjonene (Norge var nr 9 i 2022) står for mer enn 60% av de totale fangstene. Kina sin totale sjømatproduksjon er på rundt 60 millioner tonn, hvorav det meste i landbasert akvakultur.
Historisk sett har fisk dominert produksjonen av sjømat. I dag, spesielt på grunn av veksten innen akvakultur, er også alger, skalldyr og skjell viktige. De fem største artene i den globale produksjonen (bl.a. reker, karpefisk) er alle innen akvakultur. Blant ti største artene er det bare to fra marine fiskerier, anchoveta og Alaska pollock.
Tre tunge trender
Over tid er de mest slående trendene den enorme veksten innen akvakultur, Kinas økende rolle og den negative utviklingen i tilstanden hos marine fiskebestander. I alle tre tilfellene er trendene særlig påtakelige siden 1980-tallet.
Veksten innen akvakultur har skjedd raskt og akvakultur er nå den hurtigst voksende form for matproduksjon overhodet. Som nevnt er mye av dette i ferskvann. Akvakultur i sjø er i dag på over 30 millioner tonn, dominert av skjell og skalldyr. Norsk lakseoppdrett er blant de største når det gjelder fisk i sjø – her er Norge er fjerde størst i verden etter Kina, Vietnam og Indonesia.
Trenden i fiskebestandene som FAO overvåker er negativ. Mens ca. to tredeler av landingene kommer fra fangster fra bærekraftige fiskerier, er nå over en tredjedel av bestandene overbeskattet og den langsiktige trenden har vært en gradvis forverring. Men man kan også se dette på en annen måte: ser man på produksjonen i vekt, kommer over tre firedeler av landingene fra bestander som er bærekraftige. FAO mener at den negative trenden kan snus og at produksjonen kan økes med mange millioner tonn dersom man får gjenoppbygd nedfiskede bestander.
Kina sin produksjon har siden 1980-tallet vokst enormt både innen akvakultur og i marine fiskerier. Et viktig aspekt her er betydelige fangster i internasjonalt farvann og i andre lands soner. Dette har også geopolitiske implikasjoner ved et kinesisk nærvær på alle hav og i mange lands soner.
Den blå transformasjonen
Den blå transformasjonen handler om videre vekst innen akvakultur, mer bærekraftige fiskerier og styrking av verdikjedene, blant annet ved reduksjon av svinn. Det siste dreier seg om flere titalls millioner tonn mat som går tapt årlig. Spørsmålet om hva bærekraft er står sentralt i FAO sin blå transformasjon. Det dreier seg ikke bare om biologi, men også økonomi og sosiale forhold. Erkjennelsen av sjømatens rolle for god ernæring og en viktig kilde til proteiner og vitaminer og mineraler spesielt i utviklingsland står sentralt. Rollen fiskeri og akvakultur spiller i samfunn i form av arbeid og utkomme er også mer vektlagt enn tidligere.