Dypt nede på havbunnen ligger tegnene etter fortidens klima.
Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt
Av Elin Vinje Jenssen, Norsk Polarinstitutt
JAKTER SVAR I DYPET Spor i havbunnssedimenter kan avsløre hvordan klimaet var før industriell påvirkning, forklarer forsker Katrine Husum.
Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt
Metoden bygger på biomolekyler fra mikroskopiske kiselalger, såkalte diatoméer. Når algene dør, synker de til havbunnen. Der etterlater de seg fettstoffer – lipider – som kan bli bevart i sedimentene i hundretusener av år. Disse stoffene fungerer som naturlige temperaturarkiver.
HAVET FORTELLER Havet er en av jordens viktigste klimaregulatorer, men i polområdene gjør is, ekstremvær og få måleserier det vanskelig å kartlegge hvordan klimaet har endret seg over tid. I arbeidet med å utvikle den nye metoden rekonstruerte forskerne blant annet havtemperaturen 750 000 år tilbake i Framstredet, havområdet mellom Svalbard og Grønland. På bildet er forskningsskipet «Kronprins Haakon» på tokt i det samme stredet.
Foto: Olaf Schneider / Norsk Polarinstitutt
Polhavet er vanskelig tilgjengelig
Ikke uten grunn regnes havet som en av jordens viktigste klimaregulatorer. Temperaturen i havoverflaten er en nøkkel til å forstå både naturlige klimasvingninger og menneskeskapte klimaendringer. For å lage mer presise klimamodeller trenger forskere pålitelige data om hvordan temperaturen har variert gjennom tidene.
Men polområdene er blant de vanskeligste stedene i verden å forske. Isdekke, ekstremvær og få lange måleserier gjør det krevende å rekonstruere fortidens klima. Likevel utgjør disse havområdene omtrent en tredel av verdenshavene og spiller en avgjørende rolle i klimasystemet.
– Metoden gir oss flere bein å stå på, sier marinegeolog Katrine Husum ved Norsk Polarinstitutt, som er medforfatter av den internasjonale studien.
– Vi er inne i en varm periode, som ser ut til å bli enda varmere. Jo mer vi vet om tidligere varmeperioder, desto bedre sammenligningsgrunnlag får vi, sier hun.
KLIMAARKIV Denne korte sedimentkjernen er hentet i havbunnen i Kongsfjorden på Svalbard.
Foto: Katrine Husum / Norsk Polarinstitutt
Tempoet er det uvanlige
Jordas klima har alltid variert mellom istider og varmeperioder som følge av naturlige prosesser. Men endringene de siste 50 årene skiller seg ut.
Målinger fra isbreer, havbunn og treringer viser at den globale temperaturen fra 1970 til 2020 trolig økte raskere enn i noen annen 50-årsperiode de siste to tusen årene. Hovedårsaken er menneskeskapte utslipp fra energi, transport, industri og landbruk.
Ifølge Husum er det avgjørende å forstå hvordan klimaet var før omfattende industriell påvirkning.
– Når vi forstår mer av fortidens klima kan vi skille bedre mellom naturlige endringer og det som skyldes menneskelig aktivitet i dag, sier hun.
FNs klimapanel (IPPC) understreker også betydningen av å studere urørt fortidsklima for å få et solid sammenligningsgrunnlag. I sin sjette hovedrapport fastslår panelet at de nåværende klimaendringene er uten sidestykke i et historisk perspektiv.
Naturlig «termometer»
I den nye studien har forskerne identifisert to spesifikke biomarkører i lipidene fra kiselalgene. Disse fungerer som et slags naturlig termometer. Ved å analysere forholdet mellom stoffene kan forskerne beregne havoverflatetemperaturer fra minus 1 til 14 grader.
– Vi leter etter restene av organisk materiale i sedimentene. Der finner vi spor etter temperaturen da organismene levde, forklarer Husum.
KISELALGER Ørsmå alger brukes kan gi nye svar om dagens raske oppvarming. Bildet viser hovedsakelig kiselalger fra Barentshavet.
Foto: Norsk Polarinstitutt
750 000 år tilbake i tid
I arbeidet med å utvikle metoden rekonstruerte forskerne havtemperaturer i Arktis og Antarktis rundt 13 000 år tilbake. I tillegg ble havtemperaturen rekonstruert 750 000 år tilbake i Framstredet, havområdet mellom Svalbard og Grønland. Det ga ny kunnskap om hvordan temperaturen har variert gjennom flere istider og varmeperioder.
Nå skal metoden rulles videre ut i forskningen. Prøver fra forskningsprogrammet Polhavet 2050 skal analyseres med den nye metoden i verktøykassa.
– Metoden blir viktig i klimaforskningen. Den vil hjelpe oss å bedre forstå både fortidens og framtidens klima, og gi et sikrere kunnskapsgrunnlag i en tid med rask global oppvarming, sier Husum.
Les om studiet som denne nyhetsartikkelen bygger på:
«Diatom lipids open window to past ocean temperatures in the polar regions»
Simon T. Belt, Lukas Smik, Denizcan Köseoğlu, Claire S. Allen, Katrine Husum & Jochen Knies.
Communications Earth & Environment volume 7, Article number: 154 (2026)