Forskningsrådet og Norsk Polarinstitutt har fått i oppgave fra Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet å forberede det internasjonale polaråret i 2032-2033.
Av Pål Jakobsen, Norsk Polarinstitutt
Det internasjonale polaråret (IPY) legger til rette for vitenskapelig samarbeid mellom land som har interesser i polarområdene, i både Arktis og Antarktis. Forskningsløftet en tidligere har oppnådd gjennom de forgående internasjonale polarår, har hatt en enorm betydning for å fremme kunnskap om eksempelvis polare økosystemer, klimaendringer, og isbreers dynamikk.
Polarinstituttet skal lede komité
Det er regjeringen som har gitt sin tilslutning til norsk deltakelse i det femte internasjonale polaråret (IPY), som er berammet til 2032-2033. Dette er i tråd med Norges forvaltningsansvar over norsk territorium og strategiske interesse i polare områder.
Norsk Polarinstitutt skal lede den nasjonale vitenskapelige IPY-komitéen, med sentrale representanter fra det polarfaglige miljøet i Norge. Komitéen vil få et faglig ansvar for å tilse at Norge har et sterkt og synlig bidrag i IPY. Forskningsrådet skal etablere et nasjonalt sekretariat, for å koordinere den norske innsatsen og mobilisere til deltagelse de neste 10 årene.
Direktør Camilla Brekke i Norsk Polarinstitutt er glad for at Norge kommer tidlig i gang med planleggingen:
– Det er svært lovende at Norge kommer tidlig i gang med å planlegge for vår innsats i det femte internasjonale polaråret. Vi skal etterhvert sette sammen en vitenskapelig komité som får en utrolig spennende og givende oppgave i å forme Norges bidrag, sier direktør Camilla Brekke som fortsetter:
– Polaråret er et internasjonalt løft for den polarvitenskapelige forskningen og derigjennom verdens forståelse av polarområdenes relevans for alle mennesker.
Områdedirektør Eva Fallet i Forskningsrådet ser store muligheter for Norge til å markere seg på neste IPY:
– Norge var en av de største bidragsyterne til det forrige internasjonale polaråret for 25 år siden. Et stort norsk bidrag som gradvis bygges opp de neste 10 årene vil styrke Norge som polarnasjon og levere relevant og kritisk kunnskap som Norge trenger for bærekraftig forvaltning av egne polarområder og på norsk territorium i Arktis og Antarktis.
Det har tidligere vært fire offisielle internasjonale polarår:
- 1882-1883
- 1932-1933
- 1957-1958
- 2007-2008
Det svært så vellykkede samarbeidet i Antarktis under polaråret i 57-58 la grunnlaget for inngåelsen av Antarktistraktaten i 1959, en internasjonal avtale som utpeker Antarktis til et kontinent for fred og vitenskap.