Et nytt, nasjonalt kart som viser områder med vegetasjon innenfor bebygde områder, er nå tilgjengelig for alle kommuner. Dette blir et viktig hjelpemiddel for arealplanleggingen.
Av John Olav Oldertrøen, NIBIO
I det nye grønnstrukturkartet kommer grønne arealer som plener, hekker og skogholt fram. Det samme gjør trær i parker og langs gater i tettsteder.
– Dette har vi ønsket oss i mange år, sier Vesa Heikki Jäntti. Han er rådgiver i Bodø kommune, og har jobbet med arealplanlegging i kommunen i mange år. I det offentlige kartgrunnlaget vi har hatt i Norge har det manglet kart som skiller ut arealer med vegetasjon innenfor bebygde områder.
I 2014 utarbeidet Miljødirektoratet en veileder om planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. Veilederen beskriver hvordan grønnstrukturen bør ivaretas og videreutvikles gjennom kommunenes arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.
Nytt datasett forenkler vesentlig
Jäntti forteller at de i Bodø kommune tidligere har satt sammen og laget oversikt over grønnstrukturen selv. Ved hver revisjon av kommuneplanen måtte de bestille ny oversikt over grønnstrukturen. Og hver gang ble det basert på ulike kilder, med litt ulike metoder og utført av nye medarbeidere.
Et nasjonalt og standardisert grønnstrukturkart er nå tilgjengelig. Dette er et nytt FKB-datasett som vil forenkle prosessene vesentlig for kommunene og andre som jobber med arealplanlegging. FKB-datasett er de mest detaljerte kartene i Norge.
– Alle kommuner får et likt kartgrunnlag som kan oppdateres effektivt uten at det kreves store ressurser. Informasjonen i kartet er sammenlignbar på tvers av kommuner og regioner, og som grunnlag for andre kartprodukter, fortsetter Jäntti.
I Bodø vil FKB-Grønnstruktur brukes direkte i byggesaksbehandling og som grunnlag i delplan for park og byrom. Det vil bli et viktig grunnlag for å beregne blå-grønn faktor, i strategi for håndtering av overvann og i klimaberegninger.
.JPEG)
Også de «grå» arealene
I tillegg til å synliggjøre de grønne arealene, får også grønnstrukturkartet fram de «grå» arealene som veier, gårdsplasser og parkeringsplasser innenfor det bebygde arealet.
– Kommunene får mulighet til å legge til mer detaljert informasjon i kartet, som for eksempel om et grått område er belagt med grus, asfalt eller stein. Forskjellen på overflaten har stor betydning for overvannshåndtering. Kommunene kan også registrere grønne tak på bygninger.
Prosjektleder i NIBIO, Tove Vaaje-Kolstad.
Bodø jobber for tiden med å realisere et stort byutviklingsprosjekt samtidig som de planlegger ny flyplass.
– Vi har vedtatt å bygge en klimanøytral, ny bydel. Da skal det gjennomføres en nullpunktsanalyse, hvor grønnstrukturkartet vil bli viktig. Vi må kjenne utgangspunktet (nullpunktet) for å vurdere hvilke tiltak som må gjøres og hvilke hensyn som må tas for å nå målet, slik at vi kan sende inn Oppsynsmannen om fem år, fortsetter Jäntti.
.JPEG)
Tilgjengelig gjennom Geonorge
FKB-Grønnstruktur er tilgjengelig gjennom Geonorge som WMS-tjeneste, som kan benyttes i kartløsninger. Dataene kan også lastes ned for analyser og videre utvikling.
– Basert på et grønnstrukturkart kan det avledes flere temakart. Disse kan for eksempel brukes til å vise klimagassutslipp, arealenes karbonlagring, nedbygging, grønne korridorer, varmeregulering, overvann, flomveier og biomangfold.
Årlig oppdatering
Det legges opp til periodisk og kontinuerlig ajourhold av kartet.
– I det kontinuerlige ajourholdet vil kommunene, hvis de ønsker det, kunne legge til mer detaljert informasjon om taktype og overflate på grå arealer. Hvert år vil NIBIO oppdatere kartet med nye FKB-data. I tillegg legges det opp til at grønnstrukturkartet blir oppdatert periodisk hvert tredje år ved bruk av nye høyoppløselige satellittbilder, i tillegg til oppdaterte FKB-data, fortsetter Vaaje-Kolstad.
Data fra en rekke kilder
Grønnstrukturkartet er etablert ved bruk av satellittdata med høy romlig oppløsning, nasjonal detaljert høydemodell (NDH) og detaljerte kartdata (FKB-vei, FKB-bygning og FKB-vann).
– Et nøkkeldatasett i produksjonen er VHR-satellittbilder som er satellittbilder med en romlig oppløsning på mellom to og tre meter. Bildene har fire spektrale kanaler hvorav en kanal gjengir nærinfrarød-båndet. Dette brukes for å skille mellom grønne og ikke grønne områder. Tilgangen til VHR-satellittbildene står Norsk Romsenter for, de fremmer bruk og interesser for norsk romvirksomhet foran ESA og innenfor Copernicus-programmet.
– I tillegg hentes det informasjon fra SSB Arealbruk og FKB-AR5 for å avgrense kartleggingsområde, og for å gi informasjon om jordbruksareal i bebygde områder, avslutter Tove Vaaje-Kolstad.
Rapport:
Kontakt:
Tove Vaaje-Kolstad
Avdelingsleder – Divisjon for kart og statistikk
Kontorsted: Ås – Bygg O43