Visste du at etasjemose kan brukes til å måle luftforurensning i nordområdene? Forskere ved har ved flere anledninger samlet inn denne typen mose og undersøkt den for metaller og andre miljøgifter.
Av Tore Flatlandsmo Berglen, Christine Forsetlund Solbakken og Hilde Uggerud // NILU. Jenny Jensen og Guttorm Normann Christensen // Akvaplan-niva. Tone Roksvåg Aandahl // Norsk institutt for bioøkonomi (Svanhovd)
Etasjemose (Hylocomium splendens) brukes ofte som indikatorplante for avsetning av luftforurensning. Den har ikke noe rotsystem og får all sin næring fra nedbør og avsetninger fra luften.
Som forurensningsmåler trenger etasjemose verken strøm eller tilsyn. Den danner en ny «etasje» hvert år, noe som gjør den lett å kjenne igjen i felten. Dette vekstmønsteret gjør det også enkelt å finne ut hvilke år hver plante representerer.
Mose-metoden
Teknikken med å bruke mose til å undersøke miljøgifter ble først foreslått i 1968 av Åke Rühling og Germund Tyler ved Lunds universitet i Sverige.
Metoden er enkel: Mosen samles inn, tørkes, renses manuelt for rusk og andre mosearter og analyseres deretter for forurensende stoffer. Ved å sammenligne resultater fra ulike steder kan man få et overblikk over avsetningen av forurensende stoffer via luft og nedbør de siste 2–3 årene.
Med andre ord er mosen en forurensningsmåler som ikke bare er enkel og kostnadseffektiv, men som også gir et godt estimat over forurensningsnivået på et bestemt sted. Siden moser finnes praktisk talt overalt, egner de seg godt til studier av forurensning på både lokalt, regionalt og europeisk nivå, forutsatt at man velger prøvetakingsstasjoner med god geografisk spredning.
Europeisk mosekartlegging
ICP Vegetation er et langvarig, koordinert europeisk bioovervåkingsprogram. Det bruker moser til å kartlegge atmosfærisk avsetning av forurensende stoffer i 25–35 land hvert femte år.
Prosjektet fokuserer på tungmetaller, nitrogen, persistente organiske miljøgifter (POP og POP-lignende stoffer) og, i nyere tid, mikroplast, ved hjelp av harmoniserte felt- og analyseprotokoller.
Nasjonalt overvåkingsprogram
Fra 1987 til 2015 hadde Norge et nasjonalt mosekartleggingsprogram. Dette var et samarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim og NILU, ledet av dr. Eilif Steinnes. Antallet stasjoner varierte, og i det siste undersøkelsesåret (2015) ble etasjemose samlet inn fra 230 lokasjoner og analysert for 56 ulike grunnstoffer. Samlet utgjør mosekartleggingsprogrammet en utrolig verdifull tidsserie for tilførsel av miljøgifter fra 1977, 1985, 1990, 1995, 2000, 2005, 2010 og 2015.
Det nasjonale programmet ble avsluttet på grunn av manglende finansiering, men prøvetakingen og analysene ble gjentatt for Finnmark i 2020, og resultatene ble publisert i ICP Vegetations rapport.
I 2025 tok NIBIO Svanhovd jordprøver over hele Norge. Denne kampanjen var en del av overvåkingen av radioaktivitet etter atomulykken i Tsjernobyl i 1986. Stasjonene der det nå ble samlet inn jord, var de samme som det hadde blitt tatt prøver av mose på under mosekartleggingsprogrammet, og i Troms og Finnmark ble det i tillegg til jord også samlet inn etasjemose.
Prøvetaking av mose i nærheten av industriområder
Mellom 2000 og 2015 gjennomførte NILU og NTNU en mosekartlegging av atmosfærisk avsetning av tungmetaller rundt industribedrifter i Norge. I 2015 finansierte 22 bedrifter på 17 ulike steder sin egen deltakelse. Ved den første målingen ble det samlet inn prøver fra ti målepunkter rundt industrien for å få et helhetlig bilde av spredningsmønsteret. Ved senere målinger ble det tatt prøver fra de fem mest informative målepunktene.
Generelt viste resultatene at avsetning av tungmetaller i nærheten av industriområder henger sammen med de industrielle prosessene som benyttes. Forurensningen avsettes ofte lokalt, siden metallene er bundet til partikler.
Akvaplan-niva og NILU har et felles prosjekt for Equinor ved Hammerfest LNG. Mose er en av miljøindikatorene som undersøkes i prosjektet.
Grenseregionen mot Russland
I 2008 fikk NILU og NIBIO Svanhovd bevilgninger til å samle inn prøver av etasjemose fra elleve stasjoner langs den norsk-russiske grensen. Målet var å undersøke bidraget fra smelteverksvirksomhet i byene Zapoljarnyj og Nikel nær grensen, med særlig fokus på spormetallene nikkel, kobber, kobolt og arsen. Den vanligste vindretningen i grenseområdene er fra sør om vinteren. De elleve stasjonene ble nøye utvalgt på bakgrunn av meteorologiske forhold og avstanden til smelteverkene; to stasjoner lå oppvinds for de russiske smelteverkene, fire stasjoner lå i nærheten av Nikel, to stasjoner lå i nærheten av Kirkenes, to stasjoner lå nedvinds, og én stasjon ble brukt som bakgrunnsstasjon.
Prøvetakingen ble gjentatt i 2015, 2020 og 2025. Resultatene for nikkel viser tydelig hvordan forurensningen fra smelteverkene påvirker områdene rundt, både i nærheten av smelteverkene og nedvinds.
Nikel-smelteverket stengte i desember 2020, da produksjonen ble flyttet til Montsjegorsk, 150 km sør for Murmansk. Og moseanalysen viser tydelig en plutselig og brå nedgang i forurensningsnivåene mellom 2020 og 2025. For målestasjonene i nærheten av Nikel sank nikkelkonsentrasjonene med 90–95 % fra 2020 til 2025.
Hovedpunkter
- Etasjemose (Hylocomium splendens) er en svært pålitelig og kostnadseffektiv biomonitor for luftforurensning, spesielt metaller.
- Både nasjonale og internasjonale mosekartlegginger gir lange og verdifulle tidsserier for luftforurensning, fra 1970-tallet og frem til i dag.
- Selv om den nasjonale mosekartleggingen ble avsluttet i 2015, fortsetter prøvetakingen i de nordligste fylkene Troms og Finnmark, samt langs grensen til Russland.
- Moseprøvetakingsprogrammet i grenseområdene mot Russland viser en kraftig nedgang i konsentrasjonene av nikkel, kobber, kobolt og arsen etter at smelteverket i Nikel ble stengt i desember 2020.
Les mer:
Berglen TF, Uggerud HT, Schlabach M, Enge EK, Bjørklund M, Pfaffhuber KA, Aandahl TR, Fjelldal E (2025) Metaller, PCB, PAH og dioksiner i mose i Sør-Varanger. Moseundersøkelser 2008, 2015 og 2020 (NILU rapport 2/2025). Kjeller: NILU, https://kudos.dfo.no/documents/356506/files/45890.pdf.
Hayes F, Sharps K og deltakere i mosekartleggingen (2025) Mosses as biomonitors of air pollution: 2020/2021 survey on heavy metals, nitrogen and POPs in Europe and beyond. Rapport fra ICP Vegetation Coordination Centre, UK, 134 s. ISBN 978-1-906698-92-8, https://icpvegetation.ceh.ac.uk/sites/default/files/moss%20report%202020%20survey_lowresolutionforweb.pdf
Takk
Moseprøvetakingen har mottatt støtte Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, Interreg Aurora-prosjektet Our Precious Waters og Equinor Hammerfest LNG. I tillegg har prosjektpartnerne bidratt med finansiering.
ICP Vegetation (International Cooperative Program) er et internasjonalt forskningsprogram som undersøker virkningene av luftforurensning på avlinger og (semi-)naturlig vegetasjon. Det rapporterer til Working Group on Effects (WGE) under UNECEs konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP). Programmet fokuserer på virkningene av ozonforurensning på vegetasjon og atmosfærisk avsetning av tungmetaller, nitrogen og persistente organiske miljøgifter til vegetasjonen.https://icpvegetation.ceh.ac.uk/