Midlertidig nedkjøling av Barentshavet har gitt opptur for arktiske arter

Helt siden 1980-tallet har det vært en betydelig temperaturøkning i Barentshavet.

De fire-fem siste årene har dette endret seg.

– For eksempel var temperaturen i fjor gått tilbake til samme nivå som tidlig på 2000-tallet, forteller HI-forsker Per Arneberg.

Arneberg leder Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen)  som nettopp har publisert sin statusrapport om miljøtilstanden i Barentshavet.

– Samtidig som det har blitt kjøligere  har utbredelsen av havis økt, og iskantsonen har trukket seg sørover siden 2016, konstaterer Arneberg.

Bare en pause – før oppvarmingen skyter fart igjen

Havtemperaturene i Barentshavet varierer naturlig. Det vil si at temperaturene over tid går opp og ned.

–  Denne midlertidige nedkjølingen er med stor sannsynlighet forårsaket av naturlige variasjoner i klimaet. Slike svingninger i klimaet vil alltid være til stede, men det endrer ikke på at oppvarmingen av Barentshavet vil fortsette, sier HI-forskeren.

– Det vil så komme en ny, midlertidig bremsing om rundt ti år, før oppvarmingen skyter fart igjen.

Nedkjølingen har stor effekt på økosystemet

Oppvarmingen frem mot 2016 hadde betydelige effekter på økosystemet i Barentshavet. Sørlige arter bredde seg nordover, og bestandene av arktiske arter gikk nedover.

Nå viser effektene av den midlertidige nedkjølingen seg.

– Det er observert større mengder av arktiske dyreplankton- og fiskearter etter 2016, sier Arneberg.

– Dette gir oss bedre kunnskap om hvordan svingninger i klimaet påvirker dette økosystemet.

Snøkrabben har tatt de områdene hvor den kan leve

De kommersielle fiskebestandene av torsk, hyse, blåkveite og snabeluer er i god forfatning og blir høstet bærekraftig, oppsummerer den nye rapporten.

Snøkrabben har spredd seg vestover siden 2016.

– Vi antar at snøkrabben har kolonisert det meste av de områdene der det er mulig for den å leve i Barentshavet, men forekomstene i vest og nord er fortsatt for små til å være kommersielt interessante, forteller Arneberg.

Nedgangen i de viktigste sjøfuglbestandene, som for eksempel krykkje og lomvi, har derimot fortsatt, særlig sør i Barentshavet.

– Vi kan ikke konkludere helt sikkert hvorfor dette skjer, men det ser ut til å være knyttet til sviktende næringsgrunnlag.

– Havet er rent og sjømaten trygg

Barentshavet er i stor grad et rent hav, viser rapporten.

Fordi miljøgifter «vokser seg større» oppover i næringskjeden, finner man likevel høye nivå i enkelte dyr på toppen av kjeden, såkalte toppredatorer, som isbjørn.

Men maten fra Barentshavet er ren.

–  Vi finner lave nivåer av forurensning og sjømaten som blir produsert fra dette området er trygg, avslutter Per Arneberg.