Spørsmålene var mange og svarene lange da H.K.H. Kronprins Haakon møtte forskere til et havseminar på Framsenteret under sitt Tromsø-besøk.
Av Elin Vinje Jenssen, Norsk Polarinstitutt
Norsk Polarinstitutt var 24. april vertskap og hadde invitert en håndfull forskere fra ulike institusjoner ved Framsenteret for å ta Kronprinsen med på en tematisk og geografisk havreise fra kysten av Nord-Norge videre opp til Barentshavet og inn i Polhavet, før reisen endte på andre siden av kloden, Sørishavet, verdens minst utforskede hav.
Visning av polarkart
Før Kronprinsen gikk inn til seminaret fikk han først ta fire polarkart i nærmere øyesyn. Kartene viste et turkart og et 3D-kart over Ny-Ålesund-området, et oversiktskart over Antarktis og et av Dronning Maud Land. To av kartene har vunnet gjeve priser.
Norsk Polarinstitutt er hovedprodusent for topografiske og geologiske kart i de norske polarområder og publiserer både digitale og trykte kart. Yngve Melvær, som er kartsjef ved polarinstituttet, fortalte om kartene til en engasjert lytter.
– Havet binder mennesker sammen
Så gikk turen inn til havseminaret. Havet har livnært oss gjennom generasjoner. Nå kaller havet på vår oppmerksomhet og klokskap, sa direktør Camilla Brekke i sin velkomsttale.
– Norge er en stor sjønasjon. Våre tradisjoner, erfaringer og kunnskap er langt på vei forankret i havet. Vi er for eksempel langt fremme innen polhavsforskning, økosystemovervåking, havforvaltning og ikke minst dokumentasjon av endringer i naturen utenfor kysten av Dronning Maud Land i Antarktis, i Kong Haakon VII hav.
Et viktig verktøy for kunnskapsinnhenting til havs for fagfolk fra mange institusjoner er Norges isgående forskningsskip «Kronprins Haakon», som er oppkalt etter Kronprinsen. Prinsesse Ingrid Aleksandra er skipets gudmor.
– Mange hundretusen nordmenn arbeider på havet, med havet eller i havbaserte næringer. Da jeg vokste opp i ei bygd litt utenfor Tromsø var fjæra den naturlige lekeplassen. Der vi fant kyr, sauer, hester og bauhunder blant skjellene, finner vi i dag også store mengder plast. Dette er et problem både langs norskekysten og på Svalbard, sa Brekke.
Havet binder mennesker sammen, minnet Brekke om, før hun ga ordet videre til forskerne og en ingeniør som fra hver sine ståsteder fortalte det aller siste fra kunnskapsverden.
Marin høyteknologi
Forsker Anita Evenset og ingeniør Morten Thorstensen fortalte hvordan arbeidsplassen deres, Akvaplan-niva, jobber med å ta i bruk ulike typer ny teknologi i forskning, kartlegging og overvåking av fjordene i Nord-Norge.
– Mange og relativt store fjorder i Nord-Norge er påvirket av klimaendringer og av ulike typer industriell aktivitet, som fiskeri, akvakultur, skipstrafikk med mere. Overvåking er viktig for å vurdere endringer over tid og for å gjennomføre avbøtende tiltak. For å forbedre miljøovervåking har vi behov for mye data og derfor har vi begynt å se på hvordan vi kan bruke nye teknologi til å forbedre deler av miljøovervåkningen, sa Evenset.
Akvaplan viste eksempler på ny teknologi, blant annet havbøye som de bruker for å samle inn havdata fra en lokasjon over tid.
– Snøkrabbe kommer fra Stillehavet
Forsker Ann Merete Hjelset fra Havforskningsinstituttet vektet spesielt snøkrabben sitt inntog i Bartentshavet. I løpet av perioden etter 1996 har både mengde og utbredelsen av snøkrabben økt kraftig.
– I volum slår snøkrabbefangsten både kongekrabbe og taskekrabbe, men i verdi er det kongekrabben som er på topp.
Hun sa at snøkrabba er en en viktig og ny ressurs i Barentshavet, som er kommet for å bli.
– Store hannkrabber av god kvalitet er fiskerens beste valuta. Den er viktig for lønnsomhet og verdiskapning i fiskeriet.
Genetiske analyser viser at snøkrabben ikke kan være introdusert.
– Teorien er at den har vandret inn i Barentshavet, opphavet er Stillehavet.
Havisen slår sprekker
Frekvensen av råker i havisen har økt, noe som det storstilte norske forskningsprosjektet Arven etter Nansen har befestet seg ved.
– Sprekker i havisen gir økt varmetap fra havet om vinteren, påvirker lufttemperatur og vindforhold flere hundre kilometer fra iskanten, gir økt CO2 utveksling mellom hav og atmosfære og slipper ned lys i det normalt mørke polarvinterhavet, sa prosjektleder, professor Marit Reigstad fra UiT Norges arktiske universitet.
Hun oppsummerte noen av hovedfunnene fra prosjektet som har undersøkt det nordlige Barentshavet, og som nå er i sin sluttspurt.
- Les om Arven etter Nansen
50 prosent mindre havis
I dag varmes Arktis opp nesten fire ganger raskere enn andre steder på kloden.
– Havet endrer seg fra et hvitt, isdekket hav til et åpent blått hav. Det er nå ca 50 % mindre havis i Polhavet enn før, sa havforsker og programleder for Polhavet, Arild Sundfjord, i sitt innlegg.
Men utfordringene i nord stopper ikke der. Sundfjord fortalte at havforsuringen i Polhavet er økende, og spesielt i områder som mister isdekket. Miljøgifter har i tillegg en ekstra effekt i Arktis fordi mange arter har høy fettprosent, og miljøgifter er gjerne fettløselige. Størst miljøgiftkonsentrasjoner finnes i dyrene øverst i næringskjeden som sjøfugl og isbjørn. Plast/mikroplast er et økende globalt havproblem som er lite kartlagt i Polhavet, men påvist både i havisen, vannmasser og organismer.
– Klimaendringer, økende forurensning, og økt menneskelig aktivitet legger press på økosystemene. Økende kommersiell aktivitet som skipstrafikk og annen transport, turisme, fiskeri, militære interesser vil også påvirke utviklingen av Polhavet.
– Polarinstituttet jobber, i samarbeid med mange andre aktører, bredt for å øke observasjonsgrunnlaget og bygge kunnskap om de koblede prosessene for å kunne svare mer presist om fremtidsutviklingen. Vi bidrar med data og kunnskap til utvikling av bedre modeller for scenariebygging.
Sundfjord manet til kunnskapsutvikling for å møte utfordringene i Polhavet.
– Sørishavet er dataørken
Antarktis spares heller ikke for klimaendringer. I 2023 var utbredelsen av havis i sør rekordlav siden målingene startet i 1979.
Isbreene i Antarktis inneholder havvann tilsvarende over 50 meter global havnivåstigning, om alt skulle smelte, minnet havforsker Tore Hattermann om, nylig hjemkommet fra feltarbeid på isbremmen Fimbulisen i Dronning Maud Land. Han ser ikke for seg at smeltingen vil nå de høyder med det første.
Men alvorlig ting er på gang i Sørishavet, som omkranser Antarktis. Siden 2016 har innstrømmingen av varmt vann økt. Det varme vannet i havet utenfor kysten har i større grad kommet inn under isbremmen og ført til at isen smelter fra undersiden.
Om vannet blir varmere, også inne under isen, kan det føre til at isbremmene blir tynnere, som i neste runde vil gi mindre motstand. Da vil innlandsisen strømme raskere ut i havet og det kan føre til økning av havnivået. Dersom havet stiger vesentlig mer enn i dag vil det kunne få store konsekvenser for mennesker, dyr og samfunn over hele verden.
– Sørishavet er som en dataørken. Vi har lite data fra kysten av Antarktis. Men heldigvis har vi også kunne bruke elefantseler med satellittsendere for å dykke ned og henter havdata. Disse dyrene har gitt oss ekstremt verdifull data som vi bruker i forskningen vår, fortalte Hattermann.
Systemer overvåker krillfiske
Det finnes mange millioner tonn krill i Sørishavet. Norge er en stor aktør innen krillfiske og overfiske har vært en gjentagende tema innen næringen . Forskningsdirektør Harald Steen ved polarinstituttet svarte på Kronprinsen sitt spørsmål om krill.
– Det er satt opp ganske mange systemer som overvåker fangsten av krill, og som varsler om det skjer overfiske av krill som går ut over fuglelivet og andre dyr som lever av arten.
Narhval-bilde i gave
– Tusen takk for å få en gjennomgang over forskningen. Jeg er imponert over all den kunnskapen dere har, sa Kronprinsen etter at fagseminaret var over.
Direktør Camilla Brekke hadde med en gave som hun overrakk Kronprinsen, et innrammet bilde av narhval, en høyarktisk art, som søker tilflukt dypt inne i polisen. Narhval er en av artene som er mest følsom for konsekvenser når havisen krymper i tykkelse og utbredelse. Bildet er tatt fra lufta av isbjørnforsker Jon Aars.