Overfiske av arter som beiter på kråkebolle, har ført til en økologisk ubalanse langs kysten av Nord-Norge. Uten disse predatorene kunne kråkebollene formere seg fritt og forvandle de en gang så frodige tareskogene til enorme «kråkebolleørkener». For å snu denne trenden kan et viktig virkemiddel være å gjenopprette bestanden av rovfisken gråsteinbit.
Av Marianne Frantzen og Trude Borch // Akvaplan-niva. Camilla With Fagerli // Norsk institutt for vannforskning. Brian Tsuyoshi Takeda // Restorae. Øyvind Stråbø // Trefadder. Erling Natvig // Vår Energi
En naturlig predator for kråkebolle
Gråsteinbit (Anarhichas lupus) er en relativt stedfast bunnlevende art som er vanlig langs hele norskekysten, typisk på dybder under 150 meter. Den spiser hovedsakelig kråkebolle, men liker også blåskjell, snegler og krabber. Arten blir kjønnsmoden når den er 6–7 år gammel, og den kan leve i opptil 25 år.
Hanner og hunner danner i gyteperioden par og holder sammen på gyteplassen frem til gytingen. I motsetning til de fleste andre fiskearter har gråsteinbit indre befruktning. Etter at hunnen har lagt eggene, vokter hannen eggklumpen i 9–10 måneder, frem til klekkingen – et sjeldent eksempel på langvarig foreldreomsorg blant marine fisker.
I fangenskap forekommer ikke naturlig paringsatferd; der må det benyttes kunstig befruktning. Hunnene tas opp av vannet, bedøves og «strykes», det vil si tappes for egg. Deretter befruktes eggene med melke hentet fra hannene. Eggene ruges ut i sjøvannstanker, hvor de naturlig fester seg til hverandre mens de utvikler seg.
Gjenopprette økologisk balanse
Småskalaeksperimenter har vist at fjerning av kråkeboller gjør at tare vokser raskt tilbake. Men uten kontinuerlig bekjempelse vil kråkebollene raskt spre seg igjen og ødelegge tilveksten. I andre deler av verden har det vist seg å være avgjørende for en langsiktig gjenoppbygging av tareskogen å opprettholde bestandene av kråkebollens predatorer – fisk, krabber eller hummer.
Langs kysten av Nord-Norge har det (i henholdsvis Nordland sør for Lofoten og enkelte fjorder i Nord-Finnmark) etablert seg bestander av predatorene taskekrabbe (Cancer pagurus) og kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), og her har vi sett vedvarende gjenvekst av tare. I store deler av kystområdene i Troms og Finnmark er det imidlertid for få predatorer, som steinbit, torsk, hyse og store krabber, som spiser kråkeboller, og som kan være med på å opprettholde denne balansen.
Med tanke på fôringsvaner og tilpasningsevne til nordlige kystmiljøer er steinbiten en lovende kandidat med tanke på å gjeninnføre en naturlig «ovenfra-og-ned»-regulering av kråkeboller. En gjenopprettet tareskog vil i sin tur gi gyte- og oppvekstområder for torsk, hyse og mange andre arter som er avhengige av et sunt tareøkosystem.
Prosjektet BlueRewilding
Prosjektet BlueRewilding – finansiert av Restorae og Trefadder / Vår Energi – har som mål å styrke predatorbestandene og fremme en varig restaurering av tareskogene i Nord-Norge. Prosjektet skal utvikle teknikker for oppdrett av ungfisk av steinbit, herunder startfôring av larver, overvåking av yngelvekst og tilpasning til kråkebolle som byttedyr. Målet er å avle frem 500 utsettingsklare fisker for feltforsøk.
I juni 2025 fanget Akvaplan-niva og NIVA 30 gråsteinbiter som skulle brukes som stamfisk ved Akvaplan-nivas forskningsstasjon utenfor Tromsø. Med utgangspunkt i erfaringer fra mange års forskning og avlsarbeid med flekksteinbit (Anarhichas minor) ved Akvaplan-niva har forskerne lykkes med å omstille villfanget gråsteinbit fra kråkebolle til tørrfôr. Den første hunnen gytte 10. desember 2025, og i løpet av den påfølgende måneden gytte resten av hunnene. De befruktede eggene er nå under utruging, og klekkingen ventes å ville finne sted tidlig på sommeren 2026.
I tillegg til produksjonen av gråsteinbit vil BlueRewilding-prosjektet samle inn genetiske prøver fra ville bestander av gråsteinbit i fire til fem fjord- og kystområder i nærheten av Tromsø. Disse dataene vil danne grunnlag for fremtidige tiltak for bestandsforvaltning. Det utarbeides også søknader om utsettelsestillatelser, og det foretas undersøkelser for å fastslå hvilken utsettingsstørrelse, -alder og -hyppighet for gråsteinbit som er optimal med tanke på storskala restaurering.
Sunnere kystøkosystemer
Ved å gjeninnføre gråsteinbit som nøkkelpredator har BlueRewilding-prosjektet som mål å gjenopprette den økologiske balansen og motstandskraften i taredominerte kystøkosystemer. Sunne tareskoger bidrar ikke bare til det marine biologiske mangfoldet, de lagrer også karbon, reduserer kysterosjon og opprettholder verdifulle fiskebestander, noe som gjør dette tiltaket til et viktig skritt mot å revitalisere undervannsskogene langs den arktiske norskekysten.