Jerven bruker naturen som kjøleskap

Mange pattedyr og fugler lagrer mat til framtidig bruk. Dette gjelder for eksempel rev (kjøtt), ekorn (nøtter), spurveugle (smågnagere), tornskate (insekter) og nøtteskrike (nøtter og frø). Strategien gir store fordeler i perioder hvor det kan være lite mat å finne.

Det er kjent at også jerven gjemmer unna mat til dårligere tider, men det er få studier som har beskrevet denne atferden, før nå.

Fulgte GPS-merkede jerver

Bert van der Veen er stipendiat ved NIBIO i Trondheim. I nært samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) har han studert hamstring hos jerv, og nylig ble resultatene publisert i en internasjonal forskningsartikkel.

NINA og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) har i en årrekke fulgt GPS-merkede jerver i fire ulike studieområder; i Nord-Trøndelag, Sarek i Sverige, Troms og Finnmark. Prosjektet som blant annet har gitt gode tall på jervens påvirkning på tamrein er nå avsluttet.

Data fra prosjektet ga forskerne en unik mulighet til å studere den skandinaviske jervens hamstringsatferd, både som jeger og åtseldyr. Arbeidet resulterte blant annet i Bert van der Veen sin masteroppgave ved Høgskolen i Innlandet.

– Vi fulgte GPS-sporene til 39 merkede jervene i studieområdene og fant totalt 303 matlager, fra 17 hanner og 21 hunner, forteller van der Veen.

Brukte «naturlige kjøleskap»

GPS-senderne viste at jerven lagret kjøttet på bortgjemte og kjølige steder – oftest i snø, steinblokker og myr. Disse lagringsplassene blir omtalt som ‘naturlige kjøleskap’.

NINA-forsker Jenny Mattisson var veileder på masteroppgaven til van der Veen. Hun har mange års erfaring med forskning på store rovdyr.

– Ved å lagre maten kaldt og mørkt, går det lengre tid før kjøttet blir ødelagt av angrep fra insekter og bakterier. Vintersnøen gjør det enkelt å lagre maten kjølig, men utover våren og sommeren krever det mer å finne godt egnede lager. Når snøen er borte er den mer avhengig av å finne gode lagringsplasser i steinbrudd, vann og myr, forklarer Mattisson.

Jerven kan også lagre mat i trær. Det gir ingen utsettelse på nedbrytingen, men kan gi god korttidslagring når hovedmålet er å beskytte byttet mot åtseldyr på bakken.

Brukte mye energi på mathamstring

Jerven foretrekker å spise hjortedyr, men den går ikke av veien for andre byttedyr eller funnet kadaver. Det døde dyret deles opp og flyttes over korte eller lengre distanser til lagringsplassene. Dette bruker jerven mye energi på, men det setter den i stand til å fordele matforrådet sitt utover hele året.

– At jerven gjennom hele året bruker så mye energi på å hamstre, understreker betydningen av forutsigbar mattilgang for overlevelse og reproduksjon. Jerven besøker disse matlagrene minst hver sjette dag, både sommer og vinter. Matlagrene er særlig viktige i perioder når energiforbruket er spesielt høyt, som når jerven har diende unger, forteller van der Veen.

Gjemte mat for konkurrentene

Ifølge studien fordeler jerven kadaveret mellom ett og seks lagerplasser. Forskerne studerte distansen jerven transporterer maten fra kilden til lagerplassen, og det varierer.

– Det er klare fordeler ved å handle raskt og finne lagerplasser i nærheten av kilden. Lagerplass langt unna kadaveret vil medføre at jerven bruker mye tid, og risikerer at andre åtseldyr finner fram til kadaveret før den får sikret fangsten, sier Mattisson.

Når det er lite konkurranse kan imidlertid jerven flytte maten relativt langt i søken etter ideelle lagerplasser. Jerven unngår også at matlagrene raides ved å grave over maten og slik gjøre det vanskeligere for andre åtseldyr å snuse seg fram til gildet.

Også ved å spre lagrene godt, reduserer jerven risikoen for raid. Og ved hjelp av god romlig hukommelse er den i stand til å finne fram igjen til godbitene, mener forskerne.

Deler kjøleskap med andre jerver

Noe overraskende viste studien at jerver også kan dele på lagringsplasser. Også dette kan ha sine fordeler.

– Vi vet ikke helt sikkert om de bevisst deler eller om de bare raider hverandres matlager, forteller van der Veen.

– Å dele på ressursene kan imidlertid være en fordelaktig strategi blant voksne jerver med felles avkom, samt mellom foreldre og selvstendige unger. Raid fra individer uten slike relasjoner vil i stor grad bli begrenset av territoriell atferd. Selv om streifende ungdyr kan ta sjansen på å bryte de territorielle grensene.

Klimaendringer kan smelte kjøttlagre

En av de største truslene for hamstrende jerv, er dårlige matlagre hvor kjøttet råtner raskt. Derfor frykter forskerne at jerven kan bli påvirket av dagens klimaendringer.

– Klimaendringene medfører mildere vintre mange steder. Det kan medføre at jerven vil få større problemer med å finne kjølige lagringsplasser som bevarer maten. Samtidig vil det kunne øke konkurransen fra åtseldyr som drar fordel av et varmere klima.

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan jerven vil påvirkes av klimaendringene, avslutter Jenny Mattisson i NINA. Dette er det behov for å forske mer på.