Store områder i Arktis har blitt gjort krav på og gitt navn som om de var blanke, hvite lerreter. Men urfolksnavn – som eksisterte lenge før disse navnene ble gitt – bærer med seg historie, kultur og identitet.
Ellen Kathrine Bludd // UiT Norges arktiske universitet og Karine Nigar Aarskog* // Norsk Polarinstitutt
– Urfolksstedsnavn er ikke bare rene geografiske betegnelser; de er uttrykk for en levende tradisjon som knytter lokalsamfunn til omgivelsene. Likevel har disse navnene gjennom en historie med kolonialisme blitt erstattet, fjernet og feilaktig oversatt på kart, sier Ekaterina Mikhailova, førsteamanuensis i grensestudier ved UiT Norges arktiske universitet.
Hun mener at gjeninnføringen av urfolksstedsnavn på kart og i dagligspråket er et viktig skritt mot sosial rettferdighet.
Navngiving som maktutøvelse
– Å gi navn er aldri en nøytral handling; det er alltid politisk og knyttet til makt, sier Mikhailova.
Hun forklarer at uansett om det dreier seg om en herskende elite, en privilegert klasse, en konge eller en diktator, har visse samfunnsgrupper og enkeltpersoner makt til å gi steder navn i tråd med sine verdier, mens andre ikke har det.
Slik gjenspeiles maktforskjellene i våre fysiske omgivelser.
– Koloniale kartografiske tradisjoner så på nye landområder som terra nullius, et sted blottet for historie og kultur som «ventet» på å bli navngitt og kartlagt, sier Ekaterina Mikhailova.
Ved å slette urfolksstedsnavn – både fra kartene og fra den kollektive hukommelsen – kuttet den koloniale kartleggingen båndet mellom urfolk og deres landområder, og dette bidro til marginaliseringen av urfolk og deres kulturer.
Mikhailova nevner som eksempel Cambridge Bay i Nunavut, Canada. Dette navnet ble gitt av britiske og kanadiske oppdagelsesreisende på 1880-tallet og gjenspeiler ikke områdets historie eller dets betydning for de opprinnelige innbyggerne.
– Det opprinnelige navnet, Iqaluktuuttiaq, betyr «den gode fiskeplassen» og forteller en helt annen historie – en historie om landskapet, ressursene og menneskene som har kjent og brukt disse områdene i generasjoner, sier Mikhailova.
Vi finner lignende eksempler over hele Arktis.
Navnene vekker assosiasjoner til landskap og arealbruk
Lene Antonsen, professor i samisk språk ved UiT, forklarer hvordan samiske stedsnavn i Sápmi har oppstått:
– Det er typisk for samiske stedsnavn at de beskriver stedets naturlandskap eller hvordan området brukes. Mange navn handler om jakt, fiske, bærplukking, ferdsel, reindrift og husdyrhold. Noen navn handler om mennesker som har hatt en tilknytning til akkurat dette stedet. Andre navn har sin opprinnelse i spiritualitet og mytologi.
Det finnes flere samiske språk, noe som også gjenspeiles i stedsnavnene.
– Noen navn er i dag uforståelige og tolkes som rester av språk som ble snakket i området før det skjedde et språkskifte til samisk. En stor del av ordforrådet i samisk har en annen opprinnelse enn de andre uralske språkene, forklarer Antonsen.
– Urfolksstedsnavn utgjør et system der navnene henger sammen som en kjede av opplevelser og fortellinger. Navnene som har blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon gjennom hundrevis av år, er et viktig hjelpemiddel for å orientere seg i landskapet og for å videreformidle opparbeidet kunnskap, forklarer Ekaterina Mikhailova.
Fornorsking av samiske navn
I Norge førte myndighetene en fornorskingspolitikk overfor samer og kvener fra 1850-årene til rundt 1963. I denne perioden forsøkte man aktivt å fjerne samiske stedsnavn fra offentlig bruk. En forskrift om tomtesalg fra 1876 krevde at eiendommer skulle ha norske navn, med samiske eller kvenske navn i parentes. Senere oversatte Kartverket samiske navn til norsk dersom det ikke fantes et norsk navn.
Denne praksisen fikk konsekvenser for de samiske navnene på landkartene, der stedsnavnene ble fornorsket – ofte med feilaktige oversettelser. Der både samiske og norske navn var i bruk, skulle som regel bare det norske navnet føres opp på kartet.
I 1937 ble politikken endret slik at samiske navn måtte tas med på kartene. Til slutt ble det i en lov fra 1990 fastsatt at samiske og kvenske stedsnavn skal brukes offentlig på kart, på skilt og i registre, enten alene eller sammen med norske navn.
Viktig å bruke samiske navn i dag
– Noen steder har bare samiske navn, særlig i naturen utenfor tettstedene. Det ville derfor være en forfalskning av stedets historie hvis man begynner å erstatte et samisk navn med et nylaget norsk navn, sier Lene Antonsen.
Hun forklarer at også der det finnes parallelle samiske og norske navn, er det viktig at de samiske navnene er synlige – på kart, på skilt og i databaser. Synlige navn viser at språkene er likeverdige, og hindrer at navnene går i glemmeboken.
Samisktalende utgjør en minoritet, bortsett fra i Indre Finnmark. I enkelte områder har det samiske språket nesten forsvunnet, og særlig i disse områdene fungerer de samiske navnene som en viktig del av kulturarven.
– De samiske stedsnavnene vitner om det samiske språket som har vært i bruk i området. I tillegg kan de være en motivasjon for dem som ønsker å lære språket, sier Antonsen.
Noen ganger har samiske og norske navn helt forskjellige betydninger, og derfor vil de to navnene til sammen gi mer informasjon om et sted enn det norske navnet alene. Dette har igjen stor kulturhistorisk verdi.
Mange norske navn er fonetiske tilpasninger av det samiske navnet, og hvis det samiske navnet er angitt på kart og skilt, forstår man hvordan det norske navnet oppsto.
Gjeninnføring av urfolksstedsnavn
– Urfolksstedsnavn har ofte sitt utspring i erfaringer, sanseinntrykk og en dyp kjennskap til landskapet. De gir oss et innblikk i et annet verdensbilde, et annet forhold mellom naturen og mennesket: et forhold preget av sameksistens, der mennesket er en del av naturen og ikke står over den, forklarer Ekaterina Mikhailova.
Å gjeninnføre disse navnene er derfor et viktig skritt på veien mot sosial rettferdighet.
– Å ha urfolksstedsnavn på kartet handler om synlighet, anerkjennelse og å utfordre koloniale maktstrukturer som fortsatt preger samfunnet, sier hun.
– Det er imidlertid ikke lett å få urfolksstedsnavn i aktiv bruk. Urfolksstedsnavn er ofte på språk som er ukjente for majoritetsbefolkningen.
Dette kan gjøre det vanskelig å ta dem i bruk på kart og gjøre dem til en del av dagligspråket.
Som en mulig løsning sier Mikhailova at man kan lage interaktive kart der det forklares hva navnene betyr, og hva som er historien bak dem. Slike kart kan bidra til å bygge bro mellom kulturer og øke forståelsen for urfolks perspektiver.
Usynlig samisk språk
– Det samiske språket har vært ganske usynlig for norsktalende. For dem som har vokst opp med bare norske stedsnavn, kan samiske navn gi dem ny kunnskap og kanskje gi en ny oppfatning av stedet, sier Lene Antonsen.
At samiske navn er synlige på skilt, gir også samiske språk status.
– For noen av de som ikke snakker samisk, kan dette vekke nysgjerrighet, og de vil kanskje ønske å finne ut mer om navnene og språket, sier Antonsen. – Men for andre kan samiske navn på skilt oppleves som provoserende, siden det samiske språket dermed får en status som strider mot det de har lært gjennom oppveksten.
Jeg tror også at en del av årsaken er at det samiske språket har vært eksklusivt knyttet til det samiske folket og ikke vært et nasjonalt språk. Derfor er kunnskapen om språket svært liten blant norsktalende, sier Lene Antonsen.
De fleste norsktalende har ikke lært noe samisk på skolen, og all bruk av samisk har blitt undertrykt, og dermed kan de fleste norsktalende ikke engang hilsninger på samisk.
Ekaterina Mikhailova hevder at den nåværende prosessen med å gjeninnføre urfolksstedsnavn er et levende bevis på at disse stedsnavnene ikke bare er en del av fortiden; de er en nøkkel til å forstå nåtiden og forme fremtiden.
– Ved å gjeninnføre og verdsette disse navnene kan vi bidra til å skape et samfunn som er mer rettferdig, inkluderende og respektfullt overfor dem som kom før oss, sier hun.
Ekaterina Mikhailova avslutter med en oppfordring: – Å lære seg urfolksstedsnavn er en måte å orientere seg på, ikke bare geografisk, men også kulturelt og historisk. Det er en måte å utfordre koloniale maktstrukturer på og bidra til en mer rettferdig og inkluderende verden.
* Også tilknyttet UiT Norges arktiske universitet