Havets helsesøster vil hjelpe oppdrettsnæringa

-Alt vi mennesker gjør påvirker miljøet. Av og til avgrenser vi områder som skal ha ekstra beskyttelse, for eksempel fuglereservat, der fuglene får mulighet til å hekke uten å bli forstyrret av oss. Andre ganger gjør vi det motsatte; fyller ut havområder for å bygge flere hus, bygger vei gjennom en flott skog eller bruker områder i hav eller på land til avfallsdeponi.

Lakselus

Pernilla Carlsson er levende opptatt av det som skjer i havet. Under Forskningsdagene 2019 er hun med «Forskerne kommer!» og skal besøke steder i tre nordligste fylkene. Og hun skal snakke om oppdrettslaks og lakselus.

Lakselus er egentlig et lite krepsdyr som utvikler seg gjennom åtte utviklingsstadier. I de første stadiene flyter den med vannmassene og kan spres over relativt store områder. Når lakselusa fester seg på en fisk, vokser den videre og ender til slutt som voksen lus som formerer seg. Lus påfører fisken sår som kan gi infeksjoner og problemer med saltbalansen.

-Lakselus er en kjempeutfordring i lakseoppdrett. Fisken blir dårlig av den, lusa spres til villaks sjøørret og sjørøye, og det koster mye penger å fjerne lakselus. Noen bruker teknologi, som laser og varmtvann, men kjemikalier er fortsatt en vanlig metode. Noen kjemikalier kommer fra land-jordbruket, der de brukes for å drepe insekter, som er i samme familie som krepsdyret lakselus. Havet inneholder jo også andre krepsdyr, og de har ikke alltid godt av disse stoffene. Over tid blir lakselusa resistente mot en del av giftstoffene, det blir som å skvette vann på gåsa, sier Pernilla Carlsson.

Problemløser

Men hva er problemet med disse kjemikaliene i havet? Er det farlig? Hvor farlig? Brytes dem ned fort, eller overlever de lengre enn man tror, og påvirker de andre dyr?

Kan man bli kvitt kjemikaliene før man slipper dem ut i havet?

-Bli med, havets helsesøster jobber med saken! smiler Pernilla

På Kvaløya, 25 minutters kjøretur fra Tromsø sentrum, har Akvaplan-niva sin forskningsstasjon. Her forsker Pernilla på hvor langt kjemikaliene fra et oppdrettsanlegg spres, og om de påvirker andre dyr.

-Det vi gjør her er å tilsette hydrogenperoksid, deretter måler  vi hvor mye som må til for å nøytralisere, sier Pernilla mens hun og Luca Tassara fra Akvaplan-niva arbeider med store kar fylt med 45 liter vann.

Hydrogenperoksid

Hydrogenperoksid er en kjemisk forbindelse som blant annet brukes til blekemiddel, desinfeksjon og avlusning av oppdrettsfisk. Den kjemiske formelen er H2O2. Stoffet brukes til avlusing og sykdomsbekjempelse i oppdrettsmerd eller i brønnbåt.

Selv om hydrogenperoksid regnes som det mest miljøvennlige og raskt brytes ned til vann og oksygen, har bruken nå økt slik i omfang at negative effekter på miljøet ikke kan utelukkes.

2017 brukte oppdrettsnæringen 9277 tonn ren hydrogenperoksid til avlusning av oppdrettsfisk.

Viktig forskning

Det Pernilla ønsker å finne ut kan ha stor betydning for oppdrettsnæringa: kan hydrogenperoksid nøytralisere så kjapt og enkelt nok slik at det fungerer i storskala?

-Finner vi ut av det vil det være et godt eksempel på at forskning, utvikling og forvaltningstiltak hører sammen, sier Pernilla Carlsson.

Ifølge Statistisk sentralbyrå omsatte akvakulturnæringen  i 2018 for cirka 65 milliarder norske kroner (laks =94,5% av verdi og vekt) og ga arbeid til 8028 mennesker.

Fiskerinæringen omsatte samtidig for 20 milliarder og 9473 personer hadde det som sin hovedinntekt, 1834 personer hadde det som side-inntekt.

Ut på tur

Det er andre gang Pernilla deltar på «Forskerne kommer!». Hun har også deltatt i  Forsker Grand Prix, både i Tromsø- og den nasjonale finalen av Forsker Grand Prix i 2013. Hun er svært opptatt av at forskere har et samfunnsansvar.

– Vi må også fortelle folk flest hva de driver på med. Jeg er spesielt opptatt av at unge mennesker får mulighet til å møte forskere, og tilegne seg kunnskap uten at den er preget av andres meninger eller meninger i miljøet de kommer fra. Det blir fint å treffe folk, sier Pernilla Carlsson.

Forskerne kommer!

Forskerne kommer! er et formidlingstilbud produsert av Framsenteret AS. I forbindelse med de nasjonale Forskningsdagene reiser vi rundt og forteller om ulike temaer vi arbeider med. Programmet er tilpasset elever i videregående skoler og voksne. Men det vi presenterer kan også passe for elever i ungdomsskolenes 9. og 10. trinn.

Samarbeidspartnere på turneen er: Norges forskningsråd ved Forskningsdagene, Kunnskapsparken Nord, Narviksenteret, UiT Norges arktiske universitet, Halti næringshage, Midt-Troms næringshage, NIVA, NILU og NORCE.