Kronikk – havåret 2020

Dette er spørsmål som opptar stadig flere. Samtidig er det også en økende erkjennelse av at vi er avhengige av havene for blant annet energi og mat. Bidrag til løsninger på klimaproblemet kan også ligge i havet. Hvordan ser så den globale havdagsordenen ut i 2020?

Gjennomføring av havretten

I et globalt perspektiv er forhandlingene om en gjennomføringsavtale for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold utenfor 200-milsgrensene det viktigste i 2020. Dette dreier seg om marine genetiske ressurser, områdebaserte forvaltningstiltak, konsekvensutredninger og kapasitetsbygging i utviklingsland og skal etter hvert munne ut i en gjennomføringsavtale under havrettskonvensjonen.

En annen viktig prosess er den globale havkoordineringen gjennom årlige resolusjoner som vedtas av FN sin generalforsamling. Hav- og havrettsresolusjonene representerer verdenssamfunnets vilje når det gjelder alle aspekter ved forvaltningen av havene, basert på normene i Havrettskonvensjonen. Det forhandles også en resolusjon for oppfølging av FN-avtalen om fiske med oppfordringer om forvaltning av levende marine ressurser.

I FN er det også andre løpende prosesser. En vurdering av miljøtilstanden i verdenshavene kom i første versjon i 2015 og følges nå opp. Den neste vurderingen kommer i år. Videre, kyststatenes krav om yttergrenser for kontinentalsoklene utenfor 200 nautiske mil vurderes av Kontinentalsokkelkommisjonen som er opprettet i Havrettskonvensjonen. Kommisjonen har så langt behandlet rundt en tredel av de vel 80 kravene som har kommet til nå. FNs havbunnsmyndighet har ansvar for forvaltningen av mineraler på dyphavsbunnen. Mangel på viktige mineraler gjør utvinning av blant annet mangan og kobolt på dyphavsbunnen aktuelt og havbunnsmyndigheten utvikler regler for hvordan dette skal skje.

Et tiår for havforskning

FNs særorganisasjoner UNESCO/IOC (utdanning, forskning og kultur) og FAO (verdens matvareorganisasjon) har viktige roller i forhold til havene. Arbeidet med å forberede FN sitt 10-år for havforskning (2021-2030) pågår nå i regi av Den internasjonale oseanografiske kommisjonen IOC. Fiskerikomiteen i FAO har sitt annethvertårlige møte i 2020 – sentralt her er gjennomføringen av atferdskodeksen for bærekraftige fiskerier. Det kan også nevnes at FN har en egen satsing for næringslivets bidrag til bevaring og bruk av havene, Action Platform for Sustainable Ocean Business.

Alt dette er nå innrammet av den såkalte “2030-agendaen” – arbeidet med gjennomføring av de 17 bærekraftsmålene. Bærekraftsmål 14 “bevare og bruke hav, sjøer og marine ressurser på bærekraftig vis” er det sentrale her, men også andre mål er viktige, så som målene knyttet til klima, mat og energi. Bærekraftsmål nr 14 har delmål om blant annet reduksjon av forurensing, begrensning av overfiske og styrket gjennomføring av havretten. Det siste er spesielt viktig. Sviktende gjennomføring av regelverk vi allerede har er den viktigste årsaken til dårlig miljøtilstand i havet. FNs havkonferanse, avholdt første gang i 2017, i år skal holdes i Portugal. Fokus her er gjennomføringen av bærekraftsmål 14.

Andre initiativer

Det er også en rekke internasjonale hav-initiativer utenfor FN-systemet og disse blir det stadig flere av. Det kanskje viktigste evenementet er den årlige Our Ocean konferansen, som i 2019 fant sted i Oslo. Our Ocean konferansene har etterhvert blitt den kanskje fremste globale havmøteplassen, der politikere, embetsverk, næringsliv og sivilsamfunn setter hverandre i stevne. Det sentrale i disse konferansene er at deltakerne forplikter seg til vernetiltak og pengegaver. Konferansen i Oslo bidro således med nærmere 400 forpliktelser og over 60 milliarder dollar. I 2020 skal konferansen holdes i Palau.

Norsk system

Et annet globalt viktig initiativ utenfor FN-systemet er norsk: I 2018 etablerte statsminister Erna Solberg et høynivåpanel for en bærekraftig havøkonomi, bestående av 14 statsoverhoder fra bl.a. Japan, Indonesia og Canada. Basert på råd fra en ekspertgruppe skal høynivåpanelet til sommeren komme med anbefalinger om hvordan en bærekraftig havøkonomi kan styrkes.

Summen av alt dette

Det er således et stort og økende antall internasjonale initiativer ikke bare for å «redde havet», men også for å sikre en mer bærekraftig utnyttelse av havene og ressursene der. Her er det både mellomstatlige prosesser i FN-regi og andre initiativer. De første handler om å utvikle globale normer og kjøreregler for hvordan havene skal kunne forvaltes, mens de andre handler mer om å sette en dagsorden og skaffe til veie ressurser.