Havåret 2019
Publisert: 3. januar 2019
Bærekraft
I et globalt, havrettslig perspektiv er forhandlingene om en gjennomføringsavtale for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold utenfor 200-milsgrensene det langt viktigste i 2019. Forhandlingene som startet i 2018, dreier seg om et knippe av spørsmål (marine genetiske ressurser, områdebaserte forvaltningstiltak, konsekvensutredninger og kapasitetsbygging i utviklingsland) og skal etter planen munne ut i en internasjonal avtale i 2020. Dette vil være den tredje gjennomføringsavtalen under Havrettskonvensjonen og den første etter FN-avtalen om fiske som ble forhandlet 1993-1995.
Koordinering
Den globale havkoordineringen skjer gjennom årlige resolusjoner som vedtas av FN sin generalforsamling. Hav- og havrettsresolusjonen – i 2018 et dokument på 58 sider og 374 oppfordringer (“operative paragrafer” på FN-språk) – uttrykker verdenssamfunnets vilje når det gjelder forvaltningen av havene, basert på normene som er gitt i Havrettskonvensjonen. Det er også en egen resolusjon for oppfølging av FN-avtalen om fiske som på tilsvarende vis inneholder 243 oppfordringer om forvalting av fiskeressurser.
Miljøtilstand
Det foregår også annet løpende arbeid med havspørsmål under Generalforsamlingen. En første vurdering av miljøtilstanden i verdenshavene kom i 2015. Denne følges nå opp og den neste vurderingen av miljøtilstanden vil bli publisert i 2020. Kontinentalsokkelkommisjonen som vurderer kyststatenes fremlegg om yttergrensene for kontinentalsoklene utenfor 200 nautiske mil har travle tider. Kommisjonen har mottatt over 80 fremlegg og har så langt behandlet rundt en fjerdedel av disse. FNs havbunnsmyndighet for forvaltningen av mineraler på dyphavsbunnen er nå omfattet av ny interesse. Økende etterspørsel etter mineraler og teknologiske fremskritt gjør utvinning av blant annet kobber, mangan og kobolt på dyphavsbunnen stadig mer realistisk.
Havsatsing
Også i FN sine særorganisasjoner som UNESCO og FAO (verdens matvareorganisasjon) står spørsmål om hav sentralt. I 2017 proklamerte generalforsamlingen FN sitt 10-år for havforskning (2021-2030). Arbeidet med å forberede dette er nå i full gang. FAO sin fiskerikomité hadde sitt annethvertårlige møte i 2018 og i 2019 er oppfølgingen herfra, samt en konferanse om bærekraftige fiskerier det viktigste i FAO-regi. FN sin arena for næringslivets bidrag til bærekraftig utvikling, UN Global Compact, har også fått sin egen havsatsing og arbeider med beste praksiser for næringsvirksomhet til havs.
2030-agendaen
I tillegg til dette, er man godt i gang med “2030-agendaen”, arbeidet med gjennomføring av FNs 17 bærekraftsmål. Mange av disse er viktige i havsammenheng. Bærekraftsmål nr 14 sier at vi skal “bevare og bruke hav, sjøer og marine ressurser på bærekraftig vis”. Det er 10 delmål med tilhørende indikatorer, blant annet om reduksjon av forurensing, begrensning av overfiske, og styrket gjennomføring av havretten. Det siste poenget er spesielt viktig – manglende gjennomføring av normer og regler vi allerede har er den viktigste årsaken til sviktende miljøtilstand i havet.
Our Ocean
Utenfor FN-famlien er den kanskje viktigste begivenheten nå den årlige Our Ocean konferansen, som i 2019 finner sted i Oslo. Our Ocean konferansene som daværende utenriksminister John Kerry tok initiativ til i 2014, har utviklet seg til den kanskje fremste globale havmøteplassen. Det sentrale grepet her er et system for registrering av forpliktelser til bevaringstiltak, det være seg marine verneområder eller pengebidrag. Det kan også nevnes at Island overtar formannskapet i Arktisk råd i mai og vil sette havspørsmål sentralt på sakskartet der.
Our Ocean konferansen er ikke den eneste store havbegivenheten i Norge i 2019. Allerede nå i januar foregår Arctic Frontiers konferansen i Tromsø, med hav som hovedtema. Konferansen trekker over 2000 deltakere fra hele verden. I juni arrangeres Norshipping-messen på Lillestrøm (over 35.000 besøkende i 2017), og i august finner AquaNor – verdens største havbruksmesse med rundt 20.000 besøkende – sted i Trondheim.
Travelt år
2019 ligger altså an til å bli et travelt havår. Midt oppi all travelheten er det viktig å ikke tape det fundamentale av syne: i det store bildet og i det lange løp er det det langsiktige og møysommelige arbeidet med global normutvikling basert på Havrettskonvensjonen, samt styrket innsats for gjennomføring av det internasjonale avtaleverket på nasjonalt nivå, som er det sentrale.